Klage nr 2015034

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 18. mai 2015. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                     EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, Steinkjer

 

 

Saken gjelder:               Feil/manglende opplysninger

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren deltok i en budrunde. Klageren fikk av innklagede pr telefon opplysning om feil med en støttemur før hun innga sitt siste bud. Problemet med muren viste seg å være mer alvorlig enn innklagede ga inntrykk av på telefon. Klageren hevder at innklagede også burde opplyst om dette tidligere. Klageren krever fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og krever erstatning på kr 300 000.

 

Klageren har tidligere hatt sak mot selgeren i både tingretten og lagmannsretten.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i hovedsak anført:

Klageren fikk en telefon fra innklagede den 23. august 2012, under budrunden, med opplysninger om at det var noen problemer med en murvegg. Klageren skal ha spurt innklagede om kostnadene ved dette hvorpå innklagede skal ha svart at det var av liten betydning.

 

Budrunden fortsatte og klageren fikk aksept. Den 31. august 2012 ble det avholdt kontraktsmøte. Klageren tok opp problematikken med veggen og nevnte for innklagede at denne form for opplysning kom i seneste laget og at dette ikke var bra. Ifølge innklagede og selger var det en levegg som var problemet. Noen fjøler hadde løsnet. Innklagede nevnte ingenting om at dette var en støttemur, og klageren anfører at dette hadde vært noe hun hadde reagert på.

 

Klageren anfører at budrunden skulle vært stoppet av innklagede inntil nærmere undersøkelser var foretatt.

 

Før overtakelse så klageren på eiendommen. Under besiktigelsen ble klageren informert om at naboen hadde gitt beskjed om problemet fire uker før visning. Klageren anføre at dette burde vært opplyst i salgsoppgaven.

 

Klageren anfører at problemet med muren var en opplysning både selgeren og innklagede var kjent med, og at det således har vært holdt tilbake informasjon om dette.

 

Klageren krever fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og krever erstatning på kr 300 000.

 

Innklagede har i hovedsak anført:

Innklagede anfører at spørsmålet i saken blir om innklagede har gitt opplysninger om støttemuren i tide. Innklagede anfører videre at dette forholdet er rettskraftig avgjort, og skal legges uprøvd til grunn ved nemndas vurdering, jfr. tvisteloven § 19-15 (2). Innklagede tilføyer for øvrig at en muntlig opplysning er tilstrekkelig og viser til lagmannsrettens avgjørelse.

 

Innklagede anfører på ovennevnte grunnlag at det ikke foreligger noe ansvarsgrunnlag for innklagedes del.

 

Under enhver omstendighet gjøres det gjeldende at det ikke foreligger årsakssammenheng, da klageren til tross for opplysninger om støttemuren før bindende avtale ble inngått, valgte å erverve eiendommen.

 

Kravet om erstatning kan således ikke føre frem.

 

For spørsmål om god meglerskikk, avvises dette med samme begrunnelse som over. Det er rettskraftig avgjort at megleren ga opplysningene om støttemuren før avtale ble inngått.

 

Innklagede gjør derfor gjeldende at klageren verken kan få medhold i sitt krav om erstatning eller kravet om konstatering av brudd på god meglerskikk.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder meglers opplysningsplikt, dels om megler har forsømt sin opplysningsplikt ved å ikke opplyse om et problem med en støttemur i salgsoppgaven, dels om opplysning gitt over telefon under budrunden var tilstrekkelig.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Når det gjelder manglende opplysninger om støttemuren, er nemnda enig i det som fremgår av lagmannsrettens dom – LF-14-121834 – om at innklagede hadde hatt tid til å rette opplysningene skriftlig, enten ved å omarbeide salgsoppgaven eller lage et tillegg. Innklagede kan derfor kristieres for at dette ikke ble gjort skriftlig. Nemnda legger ut fra lagmannsrettens dom til grunn at innklagede ringte til klageren under budrunden og informerte om problemene knyttet til forstøtningsmuren i grensen til naboen. Klageren fikk følgelig relevante opplysninger om situasjonen for støttemuren før hun innga sitt siste bud. Nemnda finner derfor at innklagede ikke har opptrådt i strid med god meglerskikk.

 

Erstatningskravet kan etter dette klart ikke føre frem.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.