Saksframstilling
Klagerne solgte i april 2005 sin bolig gjennom innklagede. Klagerne påstår at avtalen gir en høyere provisjon til megler enn hva som ble avtalt under forhandlingene. Klagen omfatter videre uoversiktlig oppgjør som er vanskelig å sammenligne med hva som er avtalt. I tillegg klages det over manglende markedsføring i nabolaget.
Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klagerne føler at de har blitt lurt av megler med hensyn til den prisen som ble avtalt for oppdraget.
Megleren ønsket en progressiv provisjon noe klagerne aksepterte. Etter forhandlinger kom man til enighet om en provisjon ved salgssum under 1.400.00 på 1,75 % og 12,5 % for overskytende. Rett før signering oppdaget klagerne at det var nevnt noe om minimumsprovisjon. Klagerne spurte megler om dette og svaret var at dette var minimumskostnaden for oppdraget. Prisen på hele oppdraget må overstige kr 35.000. Megler uttalte at klagerne uansett kommer over dette. Klagerne regnet da sammen provisjon og alle kostnadene som fremkommer av oppdragsskjema, og finner at summen blir høyere enn kr35.000 ved en salgssum på kr 1.400.000.
27.4.2005 aksepterer klagerne et bud på kr 1.330.000. Når oppgjøret kommer finner klagerne at provisjon til megler er beregnet til kr35.000. Klagerne hadde beregnet provisjonen til kr 23.275.
Klagerne føler at de er holdt for narr og lurt til å signere en avtale hvor de ikke ble satt godt nok inn i hva de signerte på. De anfører at de ikke ble fortalt hvilken innvirkning minimumsprovisjonen vill ha for dem, men føler at de istedenfor ble lurt til å tro at kr 35.000 var prisen for hele oppdraget.
Klager anfører at avtalen er misvisende og rotete. Det kommer klart frem at det har foregått en forhandling og at partene har blitt enige om en lavere pris. Innklagede tolker avtalen slik at alle overstrykninger ikke har betydning da klagerne uansett skal betale kr 35.000. Dette utgjør 2,63 % i provisjon. Videre anføres at avtalen er satt opp slik at minimumsprovisjon ikke fremkommer direkte i sammenheng med provisjonen for øvrig, hvilket i følge klager underbygger påstanden om at megler muntlig har fremsatt minimumsprovisjonen som minimumspris.
Videre anførerer klager at markedsføringen har vært mangelfull. Det har blitt avtalt at 500 nabobrev skulle gå ut i nærmiljøet. Dette ble aldri gjennomført. Klagerne anfører at dette er en viktig del av markedsføringen og den manglende gjennomføringen kan ha medført at de har gått glipp av budgivere. De har ikke fått den del av markedspakken som skulle ha økt prisen mest på deres bolig, og anfører at de ikke skal betale noe av etableringsgebyret som er avkrevet. De er tidligere blitt godskrevet kr 750,- for mangelen.
Videre har klagerne gjentatte ganger fått fakturaer, purringer og inkassovarsel på annonser som var avtalt å være gratis. Det tok noe tid før megler fikk ordnet opp i dette.
Megler var også svært vanskelig å få tak i i perioden etter at oppgjøret var foretatt.
Ved oppgjøret ble klagerne en kasteball mellom innklagede og deres oppgjørsavdeling, begge sendte klagerne videre til den andre. Ved gjennomgang av oppgjøret er det kun to poster som er gjenkjennelige i forhold til avtalen [oppdragsskjema].
Innklagede anfører:
Oppdragsskjema ble gjennomgått hos klagerne 6.4.2005. Megleren informerte i den anledning om at selv om provisjonen er på 1,75 % er dog minimumsprovisjonen kr 35.000. Slik innklagede ser det er dette ingen urimelig provisjon da summen inkluderer annonsering i to forkjellige aviser, profesjonell fotografering og internett-annonsering.
Hva gjelder nabobrev ble det klarert med selger at etableringsgebyret ble satt ned fra kr 6.250 til kr 5.500.
Innklagede redegjør for budrunden og presiserer at det ikke ble lagt press på klagerne med hensyn til å akseptere bud stort kr 1.330.000.
Hva gjelder inkassovarsel på annonser beklager innklagede dette, hvilket de også har gjort tidligere.
Innklagede mener å ha hatt en fin dialog underveis i hele salgsprosessen og finner det forunderlig at klager i etterkant føler seg lurt og utsatt for dårlig kundebehandling. Innklagede anser saken med dette som avsluttet.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke
Klagen gjelder eiendomsmeglers provisjon, oppgjøret samt mangelfull markedsføring.
Når det gjelder beregningen av meglers provisjon, er denne regulert i oppdragsskjemaets punkt 4A. Opplysningene her er delvis motstridende ved at det står at provisjonen skal være 1,75 % av salgssummen opp til kr. 1.400.000, mens det over dette beløpet skal være hele 12,5 %. Samtidig står det at minimumsprovisjonen skal være kr. 35.000. Salgssummen måtte dermed være på ca. kr. 1.484.000 for at provisjon beregnet med utgangspunkt i de oppgitte prosentsatser skulle overskride minimumsprovisjonen. Taksten var på kr. 1.330.000, som eiendommen også ble solgt for. En avtale om 1,75 % provisjon ville dermed ikke ha noen realitet dersom minimumsprovisjonen skulle legges til grunn. Provisjonen kunne aldri komme lavere enn 2,4 %. På denne bakgrunn mener Reklamasjonsnemnda at 1,75 % må legges til grunn ved beregningen av meglers provisjon.
Klagenemnda vil for øvrig bemerke at en provisjon på hele 12,5 % er et svært høyt vederlag og neppe i overensstemmelse med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda kan ikke ta stilling til om en reduksjon på kr 750 for å ha utelatt deler av markedsføringspakken er en passende kompensasjon.
Når det gjelder oppgjørsoppstillingen, kan ikke Reklamasjonsnemnda se at det er begått noen feil.
Reklamasjonsnemndas konklusjon
Klageren gis delvis medhold.
Oslo, den 9. februar 2006
| sign. | sign. | sign. |
| Vegard Syvertsen | Tore Bråthen | Bård Bømark |
| Forbrukerrådets representant | formann | Norges Eiendomsmeglerforbunds representant |