Klage nr 2015041
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 8. juni 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Aasen Eiendomsmegling AS
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren solgte sin eiendom via innklagede den 9. desember 2014 for kr 4 605 000. Klageren mener å ha ytret et ønske overfor innklagede, om at det måtte inntas informasjon om en fastsatt visningsdato i markedsføringen. Dette ble imidlertid ikke gjort, da innklagede skal ha påstått at separate visninger var bedre. Klageren er videre misfornøyd med visningen som ble avholdt den 8. desember kl. 15.00. Hun mener at visningstidspunktet gav de fremmøtte dårlig mulighet til å kunne undersøke boligen. Klageren er også misfornøyd med innklagedes håndtering av budrunden. På bakgrunn av dette krever klageren at innklagedes vederlag bortfaller eller nedsettes.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Før visningen
Etter at klageren hadde sett over salgsoppgaven, ga hun innklagede beskjed om at hun ønsket å innta informasjon om visningsdato for en fellesvisning. Innklagede mente imidlertid at interessentene ville føle seg bedre ivaretatt hvis man tilbød separate visninger. Eiendommen ble markedsført på www.finn.no den 6. desember 2014, med en prisantydning på kr 4 250 000. Av annonsen fremgikk det at separate visninger kunne avtales med megleren. Klageren er av den oppfatning at dersom eiendommen hadde blitt markedsført med fastsatt visningsdato den påfølgende helgen, ville ikke de etterfølgende problemene ha oppstått.
Lørdag ettermiddag ringte en interessent til klageren, og spurte om hun visste når det ville bli avholdt en fellesvisning. Klageren sa da at hun ikke visst dette, og de to ble enige om at interessenten kunne stikke innom neste mandag kl. 15.00. Senere samme dag ringte en annen interessent. Han opplyste at han følte seg avvist av innklagede, og de ble enige om at interessenten kunne komme innom. Innklagede virket imidlertid ikke interessert i slike separate visninger. Klageren har derfor forstått, at den eneste grunnen til at dette ble inntatt i salgsoppgaven må ha vært for å kunne omgå lovens krav om at bud ikke ville bli behandlet før kl. 12.00 dagen etter annonsert visning.
Søndag ettermiddag ringte innklagede, og fortalte at 11 var interesserte i å se boligen. Det skulle derfor holdes en visning mandag fra kl. 15.00 til 16.00. Dette var i desember, og det var derfor mørkt ute på denne tiden. Det ville dermed være umulig for de fremmøtte å overholde sin undersøkelsesplikt.
Visningen
Under visningen sørget ikke innklagede for å organisere noe som helst. På visningen ble derfor de fremmøtte ikke særlig godt ivaretatt. Da en av de første fremmøtte ankom visningen, utvekslet vedkommende og innklagede en klem. Dette forsterket klagerens inntrykk av at innklagede kanskje ønsket at noen han kjente skulle kjøpe huset. Da innklagede heller ikke ønsket visningsliste, trodde klageren at ting ble forsøkt holdt hemmelig.
Klageren fikk flere negative tilbakemeldinger etter visningen. Det var bare to par som kom tilbake senere samme kveld, sammen med en fagmann, for å utføre sin undersøkelsesplikt. Det ene paret ga imidlertid fort opp, da det var vanskelig å se noe i mørket. Etter denne visningen mistet klageren all troen på innklagede. Hun sørget derfor for å informere tre interessenter, som hun regnet med ville inngi bud, om at det forelå et bud på prisantydning som stod til kl. 09.00 neste dag.
Budrunden
Klageren følte det ble inngitt bud som var for høye i forhold til taksten, da særlig med tanke på at bare én av budgiverne hadde undersøkt huset i noen grad. Klageren snakket med én av budgiverne underveis, noe som gjorde innklagede rasende. Innklagede sa at klageren hadde rotet det til, og at de derfor hadde mistet en budgiver. Klageren var på sin side villig til å ofre et bud for å få en kjøper som hadde undersøkt huset. I ettertid ble det imidlertid klart at klageren ikke hadde mistet en budgiver.
Etter budrunden uttalte innklagede at de hadde regnet med å få minst kr 5 000 000 for eiendommen. Klageren hadde derfor mistet minst kr 400 000 ved salget. Også de øvrige budgiverne mener at huset ble lagt ut med en for lav prisantydning.
Påstand
Klageren krever på bakgrunn av ovenstående at innklagedes vederlag bortfaller eller nedsettes.
Innklagede har i hovedsak anført:
Sakens kjerne er ikke, som klageren anfører, at innklagede ikke opplyste om visningstidspunkt, men at klageren aksepterte et bud på sidelinjen. Dette til tross for innklagedes tydelige advarsler.
Allerede da innklagede var på befaring på eiendommen, ble klageren presentert for et visningsopplegg. Dette skjedde siste gang skriftlig pr. e-post, hvor innklagede ba om godkjenning av FINN-annonsen. Av denne e-posten fremgikk det også at innklagede ikke gjorde det på denne måten for å omgå frister. Klageren aksepterte annonsen, og ytret aldri et ønske om å annonsere en visningsdato.
Hva gjelder de to interessentene som tok direkte kontakt med klageren, henvendte den første seg til innklagede kl. 23.55 pr. SMS. Han ble fulgt opp dagen etter, men hadde da allerede vært i kontakt med klageren. De to hadde da avtalt visning mandag kl. 15.00. Den andre interessenten ønsket en visning samme kveld som han ringte. Innklagede sa da at han mente dette sannsynligvis var for tidlig, og ringte dernest klageren som kunne bekrefte dette.
Selve visningstidspunktet, kl. 15.00 mandag den 8. desember, var det jo klageren selv som hadde avtalt. Det er derfor pussig at klageren opplever at tidspunktet var feil med tanke på dagslyset. Innklagede følte dessuten at det var nødvendig å invitere alle de andre interessentene som hadde tatt kontakt. Innklagede mener de gjorde en god jobb ved å innkalle alle de 11 interessentene på en søndag ettermiddag til en visning påfølgende dag.
Under budrunden ble det inngitt mange bud, og de kom raskt langt over takst. Dette helt til klageren begynte å prate med én av budgiverne direkte. Klageren endte med å akseptere dennes bud direkte, og innklagede fikk beskjed om å ringe de andre budgiverne for å si at boligen var blitt solgt for kr 355 000 over takst. Innklagede har naturligvis aldri sagt til klageren at de kunne fått kr 5 000 000. Innklagede har sagt at de nok kunne fått mer, men å fundere over hvor mye mer man kunne fått vil bare bli spekulasjoner.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav om bortfall eller nedsettelse av innklagedes vederlag som følge av misnøye med innklagedes håndtering av visningsannonseringen, visningen og budrunden.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Før visningen
Av klagerens e-post til innklagede fremgår det at klageren godkjente FINN-annonsen, men med noen forslag til endringer. Det fremgår ikke av denne e-posten at klageren er misfornøyd med at det ikke er oppført et felles visningstidspunkt i annonsen. Nemnda finner etter dette ikke grunn til å kritisere innklagede for å ha opplyst i annonsen, at separatvisning kunne avtales med megleren pr. telefon.
Visningen
Hva gjelder visningstidspunktet har klageren selv anført at det opprinnelig var avtalt en privatvisning kl. 15.00 mandag den 8. desember 2015. Klageren kan følgelig ikke høres med at dette var et dårlig tidspunkt å avholde en visning på.
Budrunden
Partene har forklart seg ulikt om hvorvidt innklagede skal ha uttalt at man kunne fått kr 5 000 000 for eiendommen eller ikke. Nemnda kan derfor ikke ta stilling til disse anførslene.
Nemnda bemerker for øvrig at en megler ikke kan være ansvarlig for hvilke bud en selger velger å akseptere eller avslå. Det er selgeren, som adressat for budet, som alene avgjør om et bud skal aksepteres eller ikke.
De øvrige forhold klageren har påberopt seg, kan heller ikke føre frem.
For at meglerens vederlag skal nedsettes eller falle bort, må det foreligge en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse» fra meglerens side jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Nemnda finner det klart at det her ikke er grunnlag for vederlagsreduksjon.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.