Klage nr 2014001

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 31. august 2015. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      EiendomsMegler 1 Telemark AS avd. Skien

 

Saken gjelder:               Meglers utlegg/vederlag/honorar

 

 

Saksfremstilling:

 

Klagerne inngikk en oppdragsavtale med innklagede den 19. juli 2011. Klagerne anfører at innklagede ga feil opplysninger til kjøper i forbindelse med budaksept. Klagerne krever tilbakebetalt meglers utlegg.

 

Både klagerne og innklagede er representert ved advokat. Innklagede er representert ved advokat fra sitt ansvarsforsikringsselskap.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i hovedsak anført:

 

Klagerne inngikk en oppdragsavtale med innklagede i 19. juli 2011. Bud ble akseptert den 24. oktober 2011.

 

Det oppstod tvist mellom klagerne og kjøperen om hvorvidt det var inngått bindende avtale.

 

Kjøperne reiste sak for Nedre Telemark tingrett. Tingretten kom til at det var vesentlig uoverensstemmelse mellom tilbud og aksept, og at bindende avtale om kjøp av huset derfor ikke var inngått. Årsaken var ifølge tingrettens dom at innklagede ikke hadde informert kjøperen om selgernes forbehold om leierett i huset.

 

Innklagede har fakturert klagerne for meglerutlegg i henhold til oppdragsavtalen, totalt kr 33 935,50. Klagerne avviste kravet i sin helhet, men beløpet ble betalt for å få slettet sikringsobligasjonen som var tinglyst på eiendommen.

 

Klagerne anfører at innklagedes markedsføring og mottakelse av bud uten forbehold om leierett var feil. Klagerne anfører at det ikke skal betales meglerhonorar for en eiendomsmeglingstjeneste ved et salg som ikke ble gjennomført på grunn av klanderverdige forhold fra innklagedes side.

 

Klagerne krever kr 33 935,50 for meglerutlegg tilbakebetalt med tillegg av forsinkelsesrenter fra innbetaling til utbetaling, samt dekning av saksomkostningene ved klagen.

 

Klagerne bestrider innklagedes anførsel om foreldelse.

 

Innklagede har i hovedsak anført:

 

Innklagede anfører at de ikke var kjent med forutsetningen om leierett for selgerne forut for salg av eiendommen. Innklagede hevder at tingrettens dom gir et uriktig bilde av kommunikasjonen mellom klagerne og innklagede forut for budgivning og salg.

 

Innklagede påpeker at det er meglerens direkte utlegg i forbindelse med tilrettelegging av salget av eiendommen som klagerne krever tilbakebetalt. Den meglerprovisjon som ble avtalt i oppdragsavtalen mellom klagerne og innklagede er allerede ettergitt. Innklagede anfører at omkostninger som pådras i forbindelse med utførelse av et salgsoppdrag skal betales av oppdragsgiver.

 

Innklagede anfører at det ikke er sannsynliggjort noe ansvarsgrunnlag for å fremme tilbakebetalingskravet som et erstatningskrav. Utleggene er en følge av den inngått oppdragsavtalen, og det er ikke anført ugyldighetsgrunner mot denne fra klagernes side. Den klanderverdige opptreden som påberopes som ansvarsgrunnlag fra klagernes side, står ikke i årsakssammenheng med det økonomiske tapet som kreves tilbakebetalt (meglerutlegg).

 

Det vises til at oppdragsavtalen ble inngått 19. juli 2011. Klagesak ble inngitt overfor nemnda 17. januar 2014, men saken ble ikke igangsatt fra klagers side før i mai 2015. På bakgrunn av dette anfører innklagede at tilbakebetalingskravet er foreldet.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder krav om tilbakebetaling av meglerutlegg som følge av påstått feil opplysninger i forbindelse med budaksept.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Forholdet som klagerne klager på ble oppdaget i etterkant av budaksepten den 24. oktober 2011. Nemnda viser til at foreldelsesfristen er tre år, jf. § 2, og at foreldelsesfristen avbrytes ved rettslige skritt, klage til Reklamasjonsnemnda eller skyldners erkjennelse, jf. §§ 14-16. Klagen ble mottatt av nemnda den 16. januar 2014. Kravet er derfor ikke foreldet. Riktignok ble klagegebyret først betalt 20. mai 2015, men ut fra det resultat nemnda har kommet til, behøver nemnda ikke å ta stilling til hvilken betydning dette eventuelt har for foreldelsesspørsmålet.

 

Det fremgår av oppdragsavtalen mellom partene at oppdragsgiverne skal betale alle direkte utlegg. Utgangspunktet er derfor at innklagede har krav på å få dekket sine direkte utlegg i forbindelse med oppdraget. Spesifikasjonen av fakturaen på kr 33 393,50 fra innklagede viser diverse utlegg som faller inn under oppdragsavtalens oversikt over utlegg, herunder annonsering, utskrifter fra grunnboken, markedsføring og tinglysningsgebyr.

 

Klagerne har anført klanderverdig opptreden fra innklagedes side som grunnlag for krav om tilbakebetaling av beløpet.

 

Det følger av eiendomsmeglingsloven § 7-7 at «dersom det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse fra oppdragstakerens side, kan oppdragsgiveren kreve at vederlaget settes ned eller faller bort». I denne saken er vederlaget (meglers provisjon) allerede falt bort. Eiendomsmeglingsloven § 7-7 gir ikke rett til justering av oppdragstakers utlegg, jf. Bråthen, Eiendomsmeglingsloven Kommentarutgave, Oslo 2013 side 410. Da det i nærværende sak er tale om direkte utlegg som megleren har hatt i forbindelse med tilrettelegging for salg av eiendommen, er det ikke grunnlag for å fravike det som er avtalt mellom partene. Det er heller ikke grunnlag for å kreve dette beløpet erstattet av innklagede. Klagerne har ikke krav på å få meglerutleggende tilbakebetalt.

 

 

Konklusjon:

 

Klagerne gis ikke medhold.