Klage nr 2014153

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 31. august 2015. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:

Privatmegleren Arendal

de Presno & Partnere AS

 

Saken gjelder:               Feil/manglende opplysninger

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kjøpte en eierleilighet via innklagede den 8. september 2009 for kr 1 200 000. Kjøpekontrakten ble underskrevet den 14. september 2009. I forbindelse med at klageren senere skulle selge leiligheten, ble hun av sin daværende megler gjort oppmerksom på at leiligheten manglet ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Klageren hevder at innklagede ikke informerte henne om dette da hun kjøpte leiligheten, og krever som følge av dette fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk. Klageren krever også erstatning.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i hovedsak anført:

Klageren kjøpte en eierleilighet via innklagede den 8. september 2009 for kr 1 200 000. Da klageren senere skulle selge leiligheten, oppdaget hun imidlertid at det ikke forelå ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Klageren fikk ikke opplysninger om dette da hun kjøpte leiligheten. Som følge av dette måtte klagerens salg avbrytes.

 

Klagerens leilighet er for tiden ikke lovlig å bo i. Det vil være nødvendig for henne å innhente en fagperson for å prosjektere leiligheten, før hun så kan søke om en ferdigattest. Klageren krever derfor fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk samt erstatning. Klageren har for øvrig også en pågående sak mot selgerens eierskifteforsikringsselskap.

 

Innklagede har i hovedsak anført:

Innklagede mener å ha utført sitt arbeid i tråd med god meglerskikk, og avviser klagerens krav.

 

Det var ikke krav til ferdigattest på eldre bygg ved salget i 2009. Ombyggingen og renoveringen gjaldt en eksisterende leilighet som skulle oppgraderes til moderne standard. Så vidt innklagede vet krevde ikke dette ferdigattest. Først i nyere tid ble det vanlig å innhente matrikkelbrev, for å oppfylle meglerens lovpålagte opplysningsplikt. Innklagede har ikke vært kjent med at boligseksjoner i dette sameiet ikke var godkjent.

 

Innklagede ønsker for øvrig å påpeke at klageren har fremmet sin reklamasjon veldig sent.

 

Innklagede har innhentet lovpålagte opplysninger, og videreformidlet disse til kjøperen sammen med øvrig salgsmateriale godkjent av selgeren. Dersom salgsmaterialet skulle vise seg å inneholde feilaktige opplysninger, må selgeren bære ansvaret for dette.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstand om at innklagede har brutt reglene for god meglerskikk og krav om erstatning.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Av eiendomsmeglingsloven § 6-7 annet ledd følger det at oppdragstakeren før handel sluttes plikter å gi kjøperen en skriftlig oppgave som blant annet inneholder opplysninger om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. I Rosén og Torsteinsen «Eiendomsmegling – Rettslige spørsmål» 2. utgave s. 285 står følgende:

 

«Kommunen utfører ikke kontroller på hvert bygg før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Det er i stedet et tillitsbasert system med en ansvarlig søker som skal være et bindeledd mellom de ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende, ansvarlig kontrollerende, tiltakshaver og kommunen. (…),

 

Eiendomsmeglingsutvalget mente at eiendomsmeglere likevel bør binge på det rene hvorvidt det foreligger ferdigattest. Det er altså ikke slik at meglere plikter å undersøke om vilkårene for å utstede ferdigattest etter plan og bygningsloven og byggetillatelsen var oppfylt. Det er eksistensen av ferdigattest som er det avgjørende.»

 

Innklagede har i salgsoppgaven gitt følgende opplysninger:

 

«Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Foreligger ikke.»

 

Innklagede har således oppfylt sin opplysningsplikt, og gitt klageren de nødvendige opplysningene hva gjelder eksistensen av ferdigattest og midlertidig brukstillatelse.

Klageren kan således ikke høres med sin påstand om brudd på god meglerskikk, og erstatningskravet kan følgelig heller ikke føre frem.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.