Klage nr 2015086
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 31. august 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: FAST Eiendomsmegling AS
Saken gjelder: Feil/manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en fritidseiendom via innklagede i 2006 for kr 925 000. I den forbindelse hevder klageren å ha fått feilaktige opplysninger om eiendommens biloppstillingsplasser, gjerder, reguleringen av grunnen og hyttens areal. Klageren mener også at innklagede ikke sørget for at eiendommen var heftelsesfri, og er misfornøyd med at innklagede ikke takket ja til å selge hytten våren 2014. I tillegg påstår klageren at innklagede rådet naboen til å stenge av vannet til klagerens hytte.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Klageren kjøpte en fritidseiendom via innklagede i 2006. Eiendommen ble da solgt med biloppstillingsplass for to biler. Dette området viste seg imidlertid å tilhøre naboens eiendom. Videre ble hytten oppgitt å ha et areal stort 84 m², mens det i realiteten var 75 m². Det ble heller ikke gitt opplysninger om at gjerder mot syd og vest ikke lå på grenselinjen, men derimot på naboens eiendom. Innklagede besørget heller ikke sletting av alle heftelsene som hvilte på eiendommen. Klageren fikk videre opplyst at eiendommen lå i et regulert hytteområde, mens den viste seg å ligge i et LNF-område.
I 2012 fikk innklagede i oppdrag å selge klagerens eiendom. Hele eiendommen var da renovert/restaurert og prisantydet til kr 1 750 000. Den gangen oppstod det problemer med vannet, som klageren fikk tilført fra samme brønn som naboen. I tillegg var gangveien til hytten blitt gravd bort. Som følge av mangel på vann og vei trakk innklagede seg fra oppdraget. Våren 2014 ble innklagede på nytt tilbudt å selge klagerens hytte. Innklagede takket imidlertid nei til å ta oppdraget. Da med den begrunnelse at innklagede mente at det ville bli for mye bråk med naboen. Innklagede anbefalte nylig naboen å stenge vannet til klagerens hytte. Vannet ble stengt den 31. mai 2015, noe som var svært skadelig med tanke på klagerens salgsprosess.
Disse forholdene påførte klageren betydelige kostnader.
Innklagede har i hovedsak anført:
Salget ble foretatt i 2006, og innklagede stiller derfor spørsmål om saken er foreldet.
Hva gjelder biloppstillingsplassene, så ble disse fremvist til kjøperen i løpet av visningen. Eiendommen var også inngjerdet, så det var liten tvil om at disse plassene ikke lå til eiendommen. Gjennom flere samtaler med selgeren, ble klageren også gjort kjent med gjerdeforholdene.
Hytten ble solgt uten boligsalgsrapport, og innklagede mottok derfor arealopplysningene fra selgeren. Arealet ble ikke kontrollmålt av innklagede.
Av grunnbokutskriften fremgår det at heftelsen var slettet. Innklagede har dessuten i salgsoppgaven opplyst at grunnen var anvendt til fritidseiendom. Klageren mottok alle opplysningene vedrørende eiendommen gjennom kontraktmappen under kontraktsmøtet.
Det er videre riktig at innklagede takket nei til å være behjelpelig med å videreselge eiendommen. Dette på grunn av klagerens truende atferd og fremtreden. Innklagede har imidlertid aldri anbefalt naboen å stenge vannet. Naboen ringte til innklagede og sa at de stengte vannet på grunn av manglende betaling og klagerens truende oppførsel.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder misnøye med innklagedes saksbehandling på en rekke punkter.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda finner at klagepunktene vedrørende biloppstillingsplass og gjerdeplassering er foreldet, da foreldelsesfristen er tre år, jf. foreldelsesloven § 2, jf. § 3. Det er her ikke aktuelt med noen tilleggsfrist.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I nærværende sak har partene forklart seg ulikt om hvorvidt innklagede ba naboen om å stenge vannet til klagerens hytte eller ikke. Nemnda kan derfor ikke ta stilling til denne anførselen.
Videre må de påståtte forhold dokumenteres. Den omtalte heftelsen fremgår ikke av grunnboksutskriften. Det er videre ikke fremlagt øvrig dokumentasjon som sannsynliggjør at denne heftelsen påhvilte eiendommen da den ble overdratt til klageren. Klageren kan følgelig ikke høres med sin påstand om at innklagede ikke sørget for en heftelsesfri eiendom.
Av prinsippet om avtalefrihet følger det at enhver fritt kan inngå eller unnlate å inngå avtaler. En megler plikter således ikke å inngå avtale om salgsoppdrag, og innklagede kan følgelig ikke klandres for ikke å ha takket ja til å selge klagerens eiendom våren 2014.
Hva gjelder forhold vedrørende arealoppmålingen, faller disse inn under foreldelseslovens tilleggsfrist på ett år, jf. foreldelsesloven § 10. Dette forholdet er følgelig ikke foreldet. Innklagede har i en annonse/vindusutstilling opplyst at hyttens bruttoareal er 83 m². Klageren har imidlertid fremlagt dokumentasjon som viser at det faktiske bruttoarealet er 76 m². Innklagede har således gitt klageren feilaktige opplysninger om hyttens areal. Hva gjelder dette forholdet, har derfor innklagede opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Det samme gjelder at det ikke ble opplyst at eiendommen lå i LNF-området, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7 andre ledd nr. 10.
Konklusjon:
FAST Eiendomsmegling AS har opptrådt i strid med god meglerskikk hva gjelder feilaktige opplysninger om hyttens areal og manglende opplysning om reguleringsforhold. For øvrig fører klagen ikke frem.