Saksframstilling
Klageren la inn bud på et hus solgt gjennom innklagede som megler. Klager hevder at deres bud ble akseptert under forutsetning av overtakelse innen 1.9.2005. Klager mener således at det forelå et mottilbud med bestemt akseptfrist. I følge innklagede stemmer ikke dette. Selger velger å akseptere nest høyeste bud.
Klager mener innklagede har opptrådt uprofesjonelt i sakens anledning og krever erstatning av meglerforetaket.
Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren anfører at innklagede ringte ca 12.30 og formidlet at selger har godtatt budet, under forutsetning at klagerne kunne ta over senest 1.september. Klagerene oppfattet det slik at de fikk en tidsfrist til kl 13.00 til å avklare med bl.a. banken om eventuell full-finansiering og renten for et slikt lån, da salgstiden for deres nåværende bolig ville bli to måneder kortere.
Kl 12.50 ringer megler og sier at selger har valgt å selge til nest høyeste bud. Klageren får beskjed om at selger kan selge til hvem han vil. Ca tre timer senere ringer klageren tilbake og forlanger en bedre forklaring.
Klagerne mener megler har vært svært uprofesjonell. Klager har prøvd å ringe megler flere ganger uten å få svar, men treffer henne endelig på telefon 10.august. Innklagede innrømmer ingen feil og henviser til selgerne.
Klagerne krever kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste (kr 1000,-) og uprofesjonell behandling (kr 15000,-).
Innklagede anfører:
Det ble ikke, som klager hevder, gitt aksept av kjøpetilbudet. Det ble kun presisert at summen kunne være akseptabel, men ikke overtagelsen som var satt i kjøpetilbudet. Klager skulle da ta kontakt med sin bank, og gi tilbakemelding innen den andre fristen, om han kunne opprettholde budet med endret overtagelsesdato.
Selger valgte på eget initiativ å akseptere et annet kjøpetilbudet selv om det var lavere, på grunn av denne budgiverens fleksibilitet med hensyn til overtagelse. Selger ble gjort oppmerksom på at det kunne være at klagers bud ble endret med hensyn til overtagelse og at denne budgiveren kom til å bli meget skuffet om han ikke fikk kjøpt eiendommen.
Da megler meddelte for klageren at et annet bud var akseptert, ga klager uttrykk for at han synes dette var synd, men hadde ikke ytterligere kommentarer. Ved senere samtale ble det hendelsesforløpet igjen bekreftet.
Megler anfører at hun ikke har mottatt noen henvendelser fra klager. Hun har verken mottatt beskjed på telefonsvarer eller unnlatt å svare på telefon. Klager kom ikke først i kontakt med innklagede 10.08, men la igjen beskjed på meglers telefon den 9.08 og ble umiddelbart oppringt fra megler.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klager fremholder anførslene i klagen og anfører videre at budrundeskjema må være feil. Alt er forskjøvet en time frem og rekkefølgen er ikke riktig. Hvordan kan megler først gi beskjed om at huset er solgt budgiver 1, og siden ringe tilbake til klager og gi en frist til kl. 14?
Klager opprettholder anførselen om at de var gitt en frist frem til kl. 13 for å ordne med overtakelse 1.9.2005.
Megler har ikke opptrådt profesjonelt.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Det er korrekt at det tilsendte budrundeskjema viser en time feil. Dette skyldes tidsfeil ved innleggelse av data. Dette endrer dog ikke tidligere forhold som nevnt i tilsvar, da det verken er gitt aksept fra selger eller megler.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke
Klagen gjelder krav mot eiendomsmegler som følge av påståtte feil ved håndtering av budgivningen.
Reklamasjonsnemnda baserer seg bare på hva som kan dokumenteres skriftlig. Der det er påstand mot påstand, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens saksfremstilling større vekt enn den andres.
Reklamasjonsnemndatar utgangspunkt i at det er selgeren, og ikke eiendomsmegler, som avgjør om et bud skal aksepteres. Innklagede kan ikke holdes ansvarlig for at selgeren velger en annen budgiver enn klageren.
Reklamasjonsnemnda vil dog bemerke at det tilligger megler som profesjonell part å sørge for at kommunikasjonen mellom partene i minst mulig grad gir rom for misforståelser. Partsbegrepet i eiendomsmeglingsloven tolkes utvidende og vil også omfatte andre budgivere enn kjøper, se f.eks. RG 1997 s. 707. Innklagedes omsorgsplikt etter eiendomsmeglingsloven § 3-1 vil således i denne saken også omfatte klager.
I denne saken kan det synes som om innklagede kanskje ikke har gjort tilstrekkelig for å sikre at klageren har forstått at klagerens bud ikke var akseptert. Faktum er imidlertid ikke fullt ut på det rene. Ut fra den dokumentasjon som er fremlagt for Reklamasjonsnemnda, har Nemnda ikke grunnlag for å konstatere at innklagede har begått en erstatningsbetingende feil i forbindelse med budgivningen.
Reklamasjonsnemndas konklusjon
Klageren gis ikke medhold.
Oslo, den 24. januar 2006
| sign. | sign. | sign. |
| Vegard Syvertsen | Tore Bråthen | Bård Bømark |
| Forbrukerrådets representant | formann | Norges Eiendomsmeglerforbunds representant |