Klage nr 2015046
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 24. september 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DnB Eiendom AS Oslo Karl Johan
Saken gjelder: Meglers vederlag
Saksfremstilling:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede den 6. mai 2014. Klageren bestrider innklagedes provisjonskrav på kr 43 000, da avtalen ifølge klageren ble sagt opp før salg kom i stand. Klageren solgte boligen til en slektning, og visninger og budrunde ble ikke avholdt. Innklagede bestrider klagerens påstander om oppsigelse, og anser seg berettiget til fullt provisjonsvederlag i henhold til oppdragsavtalen.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede den 6. mai 2014. Klageren sa opp avtalen før salg kom i stand, da han ønsket å selge boligen privat til en slektning. Ifølge klageren informerte han om at innklagede måtte stoppe salgsprosessen den 10. juni 2014, da klageren hadde funnet en kjøper til boligen. Oppsigelse ble meldt både skriftlig pr e-post og muntlig pr telefon.
Før dette hadde megleren sørget for fotografering og ferdigstillelse av salgsoppgave. Klageren erkjenner at innklagede har krav på godtgjørelse for dette, og dette er følgelig ikke en del av tvisten.
Klageren er derimot uenig i at innklagede skal ha full provisjon i henhold til oppdragsavtale, fordi kontrakten ble sagt opp under salgsprosessen.
Klageren etterspurte regning på meglerens tjenester fra 10. juni til 27. juni, uten å få svar. Kjøpekontrakt ble signert 27. juni 2014, og først da la megleren frem oppgjøret med full provisjon. Klageren klaget på stedet over størrelsen på provisjonen, da kontrakten ifølge ham ble opphevet uker i forveien.
Det ble ingen budrunde, forhandling om pris eller nødvendig med rådgivning fra meglerens side, og klageren anfører på denne bakgrunn at innklagede ikke er berettiget til å kreve full provisjon.
Ifølge klageren har innklagede krevet kr 43 000 i provisjon av salgssummen, men har etter mange runder med klageren og brevveksling gått med på å tilbakebetale kr 10 000 av dette.
Klageren anfører at innklagede i henhold til oppdragsavtalen ikke har rett til å kreve mer enn kr 10 000 i honorar når kontrakten har blitt sagt opp. Følgelig krever klageren tilbakebetaling av kr 33 000.
Ifølge klageren mener innklagede at oppdraget ikke ble sagt opp. For klageren fremstår det absurd at uttrykket «å stanse salgsprosessen» ikke forstås som en oppsigelse av kontrakten. Klageren takket også megleren for innsatsen og spurte om oppgjøret i samme e-post. Klageren er uenig at det faktum at han spurte om bistand til ferdigstillelse av kontrakten, gjorde at henvendelsen ikke kunne forstås som en oppsigelse av oppdraget.
Klageren bestrider innklagedes vederlagskrav stort kr 43 000. Klageren anser seg kun pliktig til å betale et beløp stort kr 10 000.
Innklagede har i hovedsak anført:
Innklagede opprettholder sitt standpunkt om at det er trukket korrekte vederlag og utlegg saken, i henhold til oppdragsavtalen.
Salgsarbeider ble igangsatt da oppdragsavtalen ble inngått. Takst, bilder og alt av informasjon ble innhentet, og det ble utarbeidet salgsoppgave og annonse for finn.no.
Den 5. juni 2014 ba klageren innklagede om å avvente visninger, da det kunne være dukket opp en interessent privat. Den 10. juni 2014 ga klageren beskjed om at visninger skulle avlyses, da han selv hadde funnet en kjøper. Samme dag oversender klageren informasjon om kjøperen, og ba samtidig megleren ordne oppgjør og kontrakt mellom partene. Det ble utarbeidet kontrakt og kontraktsmøte avholdt den 26. juni 2014. Overtakelse ble gjennomført og oppgjør utbetalt til oppdragsgiveren den 12. august 2014.
Dersom salg foretas innenfor oppdragsperioden, har megleren i henhold til avtalen krav på vederlag. Dette også selv om det ikke skyldes meglerens innsats at handel kom i stand. Oppdraget ble ifølge innklagede ikke sagt opp før handel ble inngått, selv om markeds-føringen ble utsatt og senere avlyst.
I denne saken ble alt av salgsforberedelser utført, men megleren slapp arbeidet med visninger og etterfølgende budrunde. Uansett gjennomførte megleren kontraktsutforming og oppgjør etter oppfordring fra klageren, som for ethvert annet megleroppdrag.
Innklagede mener handelen er utført i henhold til avtale mellom partene, og for øvrig i henhold til god meglerskikk.
Klagerens påstand bestrides.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav om nedsettelse av meglerens vederlag da handel kom i stand privat mellom klageren og en slektning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda bemerker at klagerens e-post av 10. juni 2014, hvor han ba om at salgsprosessen stoppes, men at innklagede skulle utarbeide kjøpekontrakt, ikke kan oppfattes som en oppsigelse av oppdraget. Selv om dette hadde vært en oppsigelse, ville uansett innklagede ha krav på vederlag i henhold til oppdragsavtalen punkt 2 B. Dette fremgår forøvrig av eiendomsmeglingsloven § 7-3 første ledd, som lyder:
Oppdragstakeren har krav på vederlag dersom handel kommer i stand i oppdragstiden. Dette gjelder selv om det ikke skyldes oppdragstakerens innsats at handel er kommet i stand. Handel er kommet i stand når partene er endelig bundet.
Klagen kan derfor ikke føre frem.
Konklusjon:
Klageren får ikke medhold.