Klage nr 2015067

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 24.september 2015. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

 

Innklaget:                      Eiendomsmegler Krogsveen AS

avd. Fredrikstad

 

 

Saken gjelder:               Meglers utlegg/vederlag/honorar

 

 

Saksfremstilling:

 

Klagen gjelder misnøye med innklagedes håndtering av salgsoppdrag for klageren. Klageren ønsker en reduksjon av meglers vederlag.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i hovedsak anført:

Klageren er klar over at hun har signert på en avtale, men trenger en vurdering på hvordan hun skal forholde seg når hun opplever at hele avtalen ble en belastning for henne i stedet for profesjonell hjelp.

 

Under oppdragets forløp klaget hun til innklagede om igjen og om igjen fordi de aldri kontaktet henne uoppfordret og heller ikke ga inntrykk av å gjøre noe for å selge hennes sjøbod.

 

Klageren har aldri solgt eiendom før og var av den oppfatning at en eiendomsmegler skulle ta ansvaret for å prøve å få igjennom et salg. Om hun ikke på den tiden hadde hatt fokus på sin alvorlige syke datter ville hun nok ha tatt jobben med å skifte megler.

 

 

 

Den første megleren hun fikk tildelt sluttet og overlot jobben til avdelingslederen. Han kontaktet aldri klageren. Hun ringte selv etter ca. 14 dager. Han sa da at han ikke hadde tid til oppdraget, men at hun kanskje kunne gi en annen megler sjansen. Klageren tenkte ikke over ordlyden da, men fikk etter hvert følelsen av at han var svært uerfaren. Hun uttalte blant annet at ingen vil ha sjøbod, og at folk vil ha frittliggende hytter nå. Og at hun ikke kunne få inn kunder om de ikke kontaktet henne via Finn.no (annonsen).

 

Klageren ble så fortvilet og opprørt over mangelen på interesse fra meglerens side at hun ringte avdelingslederen og sa at hun trodde hun måtte ringe hovedkontoret deres for å høre om hvorfor de bare hadde amatører i avdelingen. Han lovet da at de skulle stå på for henne, og megleren sa at hun selvsagt var ivrig etter å selge hennes sjøbod, men klageren merket ingen forandring.

 

Den 9. oktober 2014 fikk hun en regning som hun innbetalte kr 20 000 på og ringte avdelingslederen og klagde igjen, samt prøvde å få til en reduksjon av beløpet. Han skulle tenke på det, men da klageren i mars 2015 fortsatt ikke hadde hørt noe, ringte hun igjen. Han foreslo da å redusere regningen med kr 5 631,75. Klageren sa at hun måtte tenke på det. Innklagede sendte henne umiddelbart en SMS med bekreftelse av det de hadde blitt «enige om».

 

Den 25. mars 2015 fikk hun en mail fra regnskapsavdelingen med samme «avtale». Hun har enda ikke svart på disse, da hun ikke vet hva hun kan forlange av avslag.

 

Klageren håper på en vurdering fra Reklamasjonsnemnda som gjør at saken kan avsluttes riktig.

 

Innklagede har i hovedsak anført:

Klagen gjelder misnøye med innklagedes håndtering av salgsoppdrag for klageren. Innklagede legger til grunn at fakturerte utlegg ikke er bestridt, men at klageren mener det er grunnlag for vederlagsnedsettelse.

 

Klageren inngikk salgsoppdrag med innklagede 26. september 2012. Ved utgått oppdragstid ble oppdraget forløpende fornyet.

 

Megleren sluttet i foretaket 31. mars 2014, hvilket også klageren ble informert om. Innklagede beklager at hun ikke ble kontaktet av ny megler, men først fikk snakket med avdelingslederen 10. april 2014. Det bemerkes imidlertid at 31. mars var tirsdag i påskeuken. Avdelingslederen har for øvrig også beklaget dette ovenfor klageren.

 

Etter avtale med klageren ble oppdraget overført til en annen megler. Da oppdragstiden utløp på nytt i slutten av august 2014 valgte klageren å fornye oppdraget med ytterliggere 1 måned. I brev sendt klageren i forbindelse med anmodning om fornyelse ble hun informert om innklagedes tilgodehavende for det tilfellet at oppdraget ikke skulle fornyes.

 

Da oppdraget utløp i slutten av september 2014, ble hun og megleren enige om at eiendommen skulle trekkes av markedet, og at hun eventuelt heller skulle prøve på nytt på nyåret. Det ble avtalt at innklagede skulle sende faktura på påløpte utlegg og øvrige utestående krav i henhold til oppdragsavtalen. Hun mottok faktura på kr 45 631,75 med forfall 23. oktober 2014. Klageren ba om betalingsutsettelse til 15. november, hvilket ble akseptert.

 

Innklagede viser til emgl. § 7-7. Det er kun vederlag som kan nedsettes eller i ytterste konsekvens bortfalle. I denne saken utgjør fakturert vederlag grunnhonoraret på kr 10 000.

 

Innklagede kjenner seg ikke igjen i klagerens beskrivelse av deres håndtering og oppfølgning av oppdraget. Avdelingslederen har forklart at han hadde en lang samtale med klageren den 10. april 2014, og at han og klageren da ble enige om at hun skulle få reparert bryggen sin, legge ut båten og få satt ut nye hagemøbler. Det ble avtalt at man skulle ta nye utebilder for å skape ny interesse for eiendommen når disse tingene var ordnet. Klageren opplyste i telefonsamtalen at det kunne ta noe tid å få ordnet bryggen fordi de som hadde gjort tidligere reparasjoner var vanskelig å ha med å gjøre.

 

Den 30. april 2014 var avdelingslederen i kontakt med klageren, og det ble avtalt visning 25. mai 2014.

 

Den 15. mai 2014 var avdelingslederen på eiendommen for å ta nye utebilder. Eiendommen var utleid, og leietakerne hadde stablet steiner på verandaen og laget grillplass direkte på treverket. I tillegg lå det masse fiskeutstyr og tomme ølbokser på verandaen. Innklagede fikk derfor kun tatt noen avstandsbilder og bilder av området. Innklagede oppdaget også at klageren ikke hadde ordnet de tingene man hadde blitt enige om i telefonsamtalen den 10. april 2014. På vei tilbake ringte avdelingslederen til klageren og informerte henne om hvordan det så ut på eiendommen. Han poengterte at det var viktig at hun sørget for at eiendommen var ryddig og presentable når det skulle være visning. Han presiserte at det også var viktig at folk som eventuelt tok seg en tur på egen hånd fikk et godt inntrykk av eiendommen, og at hun derfor måtte ta tak i dette med en gang. I samme telefonsamtale ble det også, pga. kapasitetshensyn, avtalt at en annen megler skulle overta oppdraget.

 

Den nye megleren har fortalt at eiendommen var innrøykt og ikke ren og ryddig, hverken på fellesvisningene eller privatvisninger. Hun har forklart at hun tok dette opp med klageren og understreket viktigheten av at eiendommen fremsto innbydende for interessentene. Det ble poengtert både fra avdelingslederen og den nye megleren at det ville være salgsdempende dersom eiendommen ikke var ryddig på visning.

 

Megleren er ikke enig i at hun skal ha sagt det klageren hevder. Hun har imidlertid bekreftet at hun og klageren snakket om interessen for sjøboder contra frittliggende hytter, men hun har opplyst at samtalen handlet om prisen på sjøboden sammenlignet med hva annet man kunne få for samme pris. Megleren presiserte overfor klageren at de fleste heller vil ha egen hytte enn en leilighet i et sameie med naboen tett på en når prisen er den samme. Klageren skal ha vært enig i dette, men ment at eiendommen ville være interessant for folk som var opptatt av sosiale aktiviteter rundt seg og som ønsket mindre vedlikehold.

 

Det er noe uklart hva klageren mener er kritikkverdig når det gjelder at megleren skal ha sagt at hun ikke kan få kunder om de ikke kontakter henne via Finn.no. Megleren har fulgt opp kunder som tidligere har vist interesse for lignende eiendommer. Videre har eiendommen vært markedsført med avisannonser på finn.no og via nabokort, og megleren har fulgt opp de som har vist interesse samt folk som har vært på visning. Tilbakemeldingene har imidlertid vært at folk ikke har ønsket å legge inn bud. For øvrig bemerkes det at det er loggført mer enn 40 timer på oppdraget og det har vært avholdt flere felles- og privatvisninger.

 

Klageren var i kontakt med innklagede og snakket med avdelingslederen 24. mars 2015. I den samtalen aksepterte han å redusere grunnhonorarer med kr 5 632. Avtalen med klageren ble bekreftet ved at han sendte e-post om avtalen til innklagedes regnskapsavdeling og klageren. Klageren mottok kreditnota på beløpet påfølgende dag. Det presiseres at avdelingslederen godtok å redusere fakturaen for å komme henne i møte og ikke fordi man mente at vilkårene for vederlagsnedsettelse var oppfylt.

 

Klageren har ikke reagert på e-postene hun fikk tilsendt 24. og 25. mars 2015, og hun har heller ikke på andre måter gikk uttrykk for at hun var uenig i at man var kommet til enighet om fakturaen. Det bemerkes i denne forbindelse at hun 1. juni 2015 tok kontakt med regnskapsavdelingen og lurte på muligheten for å dele opp restbeløpet i 2 avdrag med betaling hhv. 12 og 20. juni 2015. Dette ble akseptert. Først i e-post 15. juni 2015 ga klageren uttrykk for at hun ikke ville betale restbeløpet, og at hun var uenig at det var inngått avtale om betaling av fakturaen. Fakturaen ble etter dette stilt i bero.

 

Som nevnt er det kun vederlaget som kan kreves nedsatt eller falt bort. I denne saken utgjør dette kr 10 000. Det anføres for det første at det ble inngått en minnelig avtale om kravet den 24. mars 2015, og at klageren er forpliktet til å forholde seg til denne avtalen. Innklagede aksepterer å stå ved denne avtalen selv om hun har misligholdt sine betalingsforpliktelser.

 

Dersom nemnda likevel skulle komme til at det ikke ble inngått minnelig avtale om kravet anføres det at vilkårene for vederlagsnedsettelse uansett ikke er oppfylt. Det anføres at oppdraget er håndtert i samsvar med god meglerskikk. Innklagede kan ikke se at det er dokumentert eller sannsynliggjort at det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse i forbindelse med innklagedes håndtering av oppdraget.

 

Dersom nemnda skulle komme til at vilkårene for vederlagsnedsettelse er oppfylt, gjentas det at det kun er grunnhonoraret på kr 10 000 som kan reduseres eller falle bort. Kreditnotaen som klageren har fått på kr 5 632 innebærer en nedsettelse på 56% av vederlaget, og det anføres at dette er langt mer enn hva klageren kunne krevd selv om vilkårene for vederlagsnedsettelse skulle vært oppfylt.

 

På bakgrunn av forannevnte redegjørelse og anførsler mener innklagede at klagen ikke kan føre frem.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder misnøye med innklagedes håndtering av salgsoppdrag for klageren. Klageren ønsker en reduksjon av meglers vederlag.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Nemnda finner ikke at innklagede kan kritiseres for sin håndtering av dette oppdraget, og at det ikke er noe grunnlag for vederlagsreduksjon. Nemnda har vurdert de forhold som klageren har anført er kritikkverdig. Noen av forholdene er ikke nærmere dokumentert, men uansett kan klageren ikke få medhold i de påståtte kritikkverdige forhold.

 

I tillegg kommer det forhold at partene har inngått en bindende avtale om en minnelig løsning som innebærer en vederlagsreduksjon på kr 5 632. Dette har klageren akseptert, og hun kan da ikke ombestemme seg.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren får ikke medhold.