Klage nr 2015068
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 24.september 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler1 Ringerike Hadeland AS
avd. Hønefoss
Saken gjelder: Meglers utlegg/vederlag/honorar
Saksfremstilling:
Klageren solgte en borettslagsleilighet via innklagede. Hun følte seg presset til å akseptere budet som var kr 50 000 under takst. Klageren ønsker fastslått at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk og krever erstatning.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Klageren føler det var i meglerens interesse å selge rekkehuset raskt da hun blant annet hadde flere leiligheter for salg. Dette var også en uttalelse fra en annen megler i området.
Klageren er klar over at hun har gitt aksept, men dette var under stort press. Hun ble fortalt at hun trolig ikke ville få annen kjøper om hun avviste budet, som var kr 50 000 under takst. Klageren har forsøkt pr. telefon samt mail å løse saken, men som brev vedlagt klagen viser, finner megleren klagen uakseptabel siden tilsvarende leiligheter i området er solgt billigere. Dette svaret anser klageren lite relevant og utilfredsstillende da hun forholder seg til en seriøs takst, og at naboleiligheten ble solgt for kr 1 750 000 med en takst på kr 1 500 000.
Klageren krever derfor prinsipalt hele vederlaget refundert, subsidiært kr 30 000. Klageren ga
beskjed til megleren å bruke tilstrekkelig tid på salget for å oppnå maks pris da det er ca. 3-4 måneder før overtakelse av eiendommen og flytting til ny bolig. Dette var årsaken til at klageren heller valgte megler enn eget salg. Hun har selv jobbet som meglerassistent hos et annet meglerfirma og har god erfaring.
Det ble kun gjennomført en visning med en budgiver. Klageren sa til megleren at hun ikke ønsket å forhaste seg, men bruke tiden med flere visninger samt annonse i aviser og ikke bare finn.no. Salgsoppgaven var også feil med henhold til kart og veibeskrivelse. For øvrig var det meste klargjort av klageren på forhånd både med bilder, salgsannonse, innhenting av boligopplysninger samt takst. Dette ga megleren en reduksjon i prisen på kr 3 225.
Klageren hevder at megleren selv har innrømmet press overfor henne.
Klageren mener det er svært viktig å merke seg at priser i 2013 og 2014 er svært lite relevant å sammenligne med, da borettslaget ble totalrenovert utvendig 2014/2015. Hun hadde i tillegg god tid på sitt salg da hennes nye bolig ennå ikke er innflytningsklar, slik at kostbare leieutgifter påløper. Det hastet for kjøperen med avtale om overtakelse, noe som hun følge seg presset til å inngå. Klageren gjorde det klart flere ganger for megleren at hun ønsket å bruke tid på salget. Om hun skulle selge raskt var takst det minste hun ville godta. Leilighetene er blitt svært attraktive etter renoveringen. I tillegg hadde hennes leilighet den beste beliggenheten i området.
Klageren leser også at megleren har avtale med borettslaget. I følge meglerens uttalelser til henne, har de ikke samarbeid lenger.
Klageren ønsker fastslått at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk og krever erstatning. Hun krever prinsipalt at det totale megleroppgjøret/honoraret faller bort, subsidiært kr 30 000.
Innklagede har i hovedsak anført:
Innklagede mener svaret megleren ga klageren er dekkende for at de har gitt klageren den beste rådgivningen i forhold til å selge på den prisen de klarte å oppnå. Megleren har jobbet med borettslagsleiligheter i mange år i området, slik at hun er meget godt kjent med markedet, samt alle borettslag og omsetninger i området. Innklagede har en betydelig del av omsetningene på borettslag da de er samarbeidsparter med Boligbyggelaget. Innklagede mener at det ville vært helt feil for megleren å ikke anbefale å akseptere budet. Innklagede viser til eksemplene på hva som er solgt i området, som megleren beskrev til klageren i e-post.
Av den grunn mener innklagede at klagen ikke kan tas til følge.
Innklagede skriver i sitt svarbrev til klageren at de synes det var leit å høre. Megleren mener å ha gitt riktige råd ut i fra erfaring og fakta. Han har prøvd etter beste evne å gjøre det som er best for klageren. Hans verdivurdering var i utgangspunktet kr 1 590 000, en annen megler hadde ifølge klageren selv satt kr 1 500 000. Megleren sa at de kunne prøve kr 1 690 000 for å teste markedet.
Dette er statistikk på hva som er solgt i borettslaget de siste årene (ikke 2-roms) med fellesgjeld på kr 481 000. Første leilighet solgt i oktober 2013 til kr 1 550 000, solgt igjen i mars 2015 kr 1 650 000. Andre leilighet solgt i november 2013 til kr 1 250 000 (takst kr 1 300 000). Tredje leilighet med prisantydning på kr 1 450 000 solgt for kr 1 425 000 i juni 2014. Fjerde leilighet med takst på kr 1 650 000 solgt i august 2014 for kr 1 750 000.
Innklagede ser av dette ikke noen grunn for å ettergi på provisjonen.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsreduksjon.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda bemerker at en megler ikke kan være ansvarlig for hvilke bud en selger velger å akseptere eller avslå. Det er selgeren, som adressat for budet, som alene avgjør om et bud skal aksepteres eller ikke.
Klageren har vist til at naboleiligheten ble solgt for kr 250 000 over takst. Innklagede viser til salg av fire leiligheter i borettslaget. Det er midlertid vanskelig å sammenligne ulike salg. Blant annet vil tidspunktet for når leiligheten legges ut for salg, standard, beliggenhet og markedet for øvrig spille inn. Det vil følgelig til dels være tilfeldig hvilken pris man får, og hvor raskt salget gjennomføres.
Nemnda kan heller ikke se at klageren er blitt utsatt for et slikt press at det tilsier bortfall av vederlaget.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.