Saksframstilling

Saken er anket. Reklamasjonsnemnda behandlet saken 22. juni 2005 og avviste den på bakgrunn av at klager ikke fremsto som forbruker. Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler. Nedenfor følger resymé for avvisningssaken i petit.

Klageren ga 15. oktober 2003 innklagede i oppdrag å selge sin leilighet. Eiendommen er bygget i 1934, men alt innvendig var nytt i 2003. Eiendommen var under seksjonering. Kjøpekontrakt ble underskrevet 4. november 2003 og eiendommen overtatt av kjøperne 1. desember 2003.

Klageren anfører:

Leiligheten ble solgt før visning, og klageren føler derfor at prisantydningen var satt alt for lavt i forhold til reell verdi og takst. Klageren aksepterte et bud fra en nabo før visning, da budet var det leiligheten hadde kostet ham. Dette ble svært dårlig mottatt av innklagede. Leiligheten ble solgt under seksjonering, resten av huset måtte være ferdig og godkjent for at reseksjonering skulle unngås i ettertid. Pengene fra salget i underetasjen var ment å finansiere totalrehabilitering av neste etasje i huset. Både klageren og kjøperne var oppmerksom på at pengene ikke ble utbetalt før leiligheten var godkjent og seksjonert og at dette kunne ta mer enn ett år, noe som var beregnet tid for arbeidet med 1. etasje i huset. Økonomien i rehabiliteringsprosjektet var diskutert med den ene av kjøperne før kontraktsmøtet. Under møtet ble det flere ganger spurt om hvordan pengene ble forvaltet og til hvilken rente. Innklagede skal ha opplyst at pengene ble forvaltet til selgerens beste, til høyest mulig rente.

Etter kontraktsmøtet fikk klageren låne et tilsvarende beløp fra sin far, og ut fra de opplysninger han hadde fått fra innklagede ville rentene ikke være lavere enn den renten faren hadde på en ordinær konto uten bindingstid for tilsvarende beløp.

Beløpet ble overført klageren etter 14 ½ måned. Reell rente i perioden var

0,81% p.a. Innklagede skal ha opplyst at dette var den beste renten han kunne oppnå i sine forhandlinger. Denne renten er opplyst i ettertid å være 0,9 %. Klageren har etter dette fått tilbud om en rente på 1,75 % p.a. for beløpet, noe han ikke aksepterte, da gjennomsnittsrenten på høyrentekonto uten bindingstid har vært ca 2 % i perioden. Etter diverse purringer har klageren fått tilbud om kr 20.000 i renteinntekter totalt for den perioden innklagede har forvaltet pengene, dette utgjør ca 1,15 % p.a.

Leiligheten i 1. etasje er nå solgt, beløpet på ca 3 mill kroner har vært forvaltet i nesten to måneder. Det er heller ikke i dette tilfellet opplyst om den svært lave renten, selv om det var gjort oppmerksom på at beløpet ville bli stående over en periode på mange måneder.

Klageren ønsker at megler holder det han har lovet, å forvalte pengene til beste for klageren og til høyest mulig rente. Dette er ikke gjort.

Innklagede anfører:

Det er naturlig at en eiendomsmegler reagerer på at eieren selger en leilighet som er annonsert gjennom megleren privat før visning. Det var meget godt oppmøte til visningen og innklagede mottok ferdig utfylt budskjema på kr 1,6 million fra en interessent som stilte på visning. Det ville vært dårlig rådgivning å være «glad» på selgerens vegne for å ha oppnådd kr 1,5 million før visning.

Det er ikke korrekt at det var kjent at seksjoneringen kunne ta mer enn et år. En takstmann ansatt i kommunen foretok besiktigelse med klageren til stede, tilbakemeldingen var at seksjonering med letthet kunne la seg gjennomføre. Klagerne fikk imidlertid ikke godkjent diverse løsninger på bygget og det tok mye lenger tid enn forventet før seksjoneringen ble gjennomført.

Det er korrekt at klageren har vært i kontakt med kjedens kvalitetssjef. Vedkommende har imidlertid ikke fremsatt tilbud på vegne avinnklagede, og har heller ikke anledning til det. Det er så langt ikke dokumentert at andre meglerfirmaer hadde vesentlig bedre vilkår på sine klientkonti. Renten på innklagedes klientkonto var i hele denne perioden 0,9%, noe klageren er godskrevet. Han ble tilbudt en rente på 1,15%, dette fordi innklagede nylig har fått justert renten til 1,1%. Innklagede ønsket å komme til en minnelig ordning, å benytte «ny» rentesats ble derfor et naturlig utgangspunkt.

Klagerens anførsler i anken:

Vi ber om at vårt tilsvar av 06.06.05 med alle vedlegg blir tatt med i saksfremstillingen, der er det blant annet dokumentert at innklagede har overført andre klienters midler til høyrentekonto, til en vesentlig høyere rente.

Klagerens anførsler fra 06.06.05:

Klager føler seg useriøst behandlet av innklagede da de satte prisantydningen på leiligheten alt for lavt i forhold til reell verdi (lokkepris). Leiligheten ble solgt for 16,28% mer enn prisantydningen. I tillegg kommer det frem av tilsvaret at megler mottok et bud på 24% over prisantydning, et bud klager aldri har sett.

Takstmannen sa klart i fra under befaring at eiendommen måtte seksjoneres i sin helhet, dersom reseksjonering skulle unngås i ettertid. Takstmannen opplyste også at begge etasjene måtte være godkjent av kommunen og befaringen viste at etasjene ikke var påbegynt enda.

Til klager sa takstmannen at saken kom til å ta lang tid, dersom ombyggingen han så var foretatt på huset fra det var bygget i 1935 og frem til befaringen fant sted, ikke var byggeanmeldt. Om takstmannen har opplyst megler at seksjonering med letthet kunne la seg gjennomføre, så er dette svært underlig.

Innklagede har hatt pengene på klientkonto i fjorten og en halv måned. Pengene skulle vært løftet over på en høyrentekonto iflg. forskriften § 3-4. Innklagede har brutt denne forskriftsbestemmelsen.

Innklagedes anførsler i anken:

Klager viser til renteberegning foretatt i et annet meglerkontor i samme selskap, i en av deres saker. I denne saken visste man i forkant at seksjoneringen ville ta tid, i motsetning til gjeldene sak hvor man fikk sterke signaler på at seksjoneringen lett ville la seg gjennomføre. Takstmann informerte også klager om at seksjoneringen med letthet ville la seg gjennomføre. Klagers flere avslag på byggesøknader gjorde at pengene ble stående lengre enn forventet på klientkonto. Renten på denne kontoen forhandles fra sentralt hold i selskapet, og var den beste man oppnådde i perioden.

For å komme til en enighet med klager har innklagede tidligere tilbudt klager en høyere rente som totalt utgjør kr 20.000 for perioden.

Vi kan ikke se at innklagede har forsømt sine plikter i dette oppdraget, men har ivaretatt kunden på best mulig måte ut i fra den informasjon man hadde.

Klagerens nye anførsler i anken:

Klager tilbakeviser innklagedes påstand om at takstmann har uttalt at seksjoneringen lett lar seg gjennomføre. Klager har vært i kontakt med takstmannen som benekter å ha uttalt noe slikt verken overfor klager eller innklagede.

Klager viser til at rentefoten i den andre saken som tidligere er omtalt, blir av det gjeldende meglerkontoret opplyst til å ha vært 1,6%. Denne rentefoten ble tilbudt i tidsperioden da renten var på det laveste. Dette ville etter klagers beregninger ha ført til en rente for klagers del på ca.kr26.650,-. Klager har mottatt opplysninger fra to bankforbindelser hvor renten på høyrentekonto i innestående periode har variert fra 3 % til 1,75 % i klagers tilfelle.

Klager nedlegger påstand om at innklagede følger forskriften § 3-4 som innebærer at midler på klientkonto skal plasseres til høyest mulig bankrente for tilsvarende beløp.

Klager har fremskaffet en bekreftelse fra takstmannen somlyder:

«Undertegnede kan bekrefte at det ved befaring ble opplyst til eier at seksjonering ville ta lengre tid enn normalt da foretatte endringer i bygningen måtte byggeanmeldes. For å kunne gjennomføre seksjonering må evt. endringer være godkjent og utført samt at det må foreligge en ferdigattest fra bygningsmyndighetene.»

Innklagedes anførsler i anken:

I bekreftelsen fra takstmannen fremkommer det at han har opplyst til eier at seksjoneringen kommer til å ta tid, ikke til megler.

Etter samtaler med takstmannen, kommer det frem at han sannsynligvis har vært på to befaringer på eiendommen. På første befaring var ikke ombyggingsarbeider i kjeller igangsatt, og takstmannen ga tilbakemelding til megler at seksjoneringssaken så grei ut. Etter andre befaring har han så gitt en annen tilbakemelding til eier.

 

Klagerens atter nye anførsler i anken:

Innklagede kommer med usanne påstander. Den riktige fremstillingen av saken er beskrevet i brevet til reklamasjonsnemnda av 06.06.05 side 1 avsnitt 4, 5 og 6. Takstmannen har i telefon opplyst at han aldri har uttalt påstandene i brev fra innklagede av 06.02.06 siste avsnitt.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Saken gjelder krav mot eiendomsmegler om erstatning for forvaltning av klientmidler til for lav rente.

Etter forskrift om eiendomsmegling av 20. mars 1990 § 3-4 skal klientmidler «uten opphold settes på en særskilt eller felles rentebærende konto». Midlene som er plassert på denne måten, skal i sin helhet godskrives klientene.

Reklamasjonsnemnda oppfatter klager dithen at midlene ikke har vært satt over på en særskilt rentebærende konto, en konto som vanligvis har en høyere rente enn «samleklientkontoen».

For den aktuelle tiden hvor klagers penger var plassert på klientkonto, var det ikke særlig høy avkastning på midler i bank. Megler plikter ikke ut fra forskriftens ordlyd å søke i markedet for å finne best mulig rente på pengene. Meglerforetak har faste avtaler med sin bankforbindelse om rente på klientkonto og Reklamasjonsnemnda antar at disse avtalene ivaretar kravet etter forskriften. Innklagede har dermed overholdt forskriftens krav til å fremskaffe den «høyest mulig[e] rente». Den kompensasjon som ble tilbudt klageren fra innklagede, synes å virke fornuftig.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, 9. mars 2006

(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Bård Bømark Norges Eiendomsmeglerforbunds representant