Klage nr 2015011

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 12. oktober 2015. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Knut Kopstad, oppnevnt av Advokatforeningen

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      Raadhuset Eiendomsmegling AS

 

Saken gjelder:               Budgivning

 

 

Saksfremstilling:

 

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning. Klageren var med i en budrunde den 22. og 23. juli 2013, og endte med å få aksept for sitt bud stort kr 1 720 000. Klageren hevder at hun ikke var bundet av budet, idet det var blitt avslått av selgeren. Klageren anfører også at hun ble overtalt til å forlenge budet til dagen etter.

 

Innklagede bestrider klagerens påstand om brudd på god meglerskikk, samt kravet om erstatning.

 

Klageren er representert ved advokat.

 

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i hovedsak anført:

Klageren var med som budgiver på en leilighet den 22. og 23. juli 2013. Klageren anfører at hun har blitt ført opp som kjøper av leiligheten mot sin vilje, og at megleren ikke formidlet all informasjon videre til selgeren under budprosessen.

 

Klageren bød kr 1 720 000 den 22. juli 2013 med frist til kl 18.00 samme dag. Før utløpet av fristen ble hun kontaktet av megleren med beskjed om at hennes bud var avslått av selgeren.

 

 

Megleren overtalte klageren til å forlenge fristen for sitt bud frem til kl. 13.00 dagen etter. Han tok kontakt den 23. juli 2013 kl 10.20 med melding om at det var kommet et nytt bud stort kr 1 730 000 og med forespørsel om klageren ønsket å øke sitt bud. Klageren sa at hun ikke var interessert i det, og at hun hadde trukket tilbake budet sitt da hun ikke lenger var interessert.

 

Det virker for klageren som om megleren aldri formidlet til selgeren at klageren hadde trukket tilbake sitt bud. Klageren anfører at dette burde megleren gjort, slik at selgeren fikk et riktig bilde av hvem som var reelle budgivere. Ifølge klageren har megleren fortiet denne viktige opplysningen, da den lange overtakelsesfristen var positiv for selgeren.

 

I og med at megleren den 22. juli 2013 hadde sagt at selgeren uttrykkelig hadde avslått budet, antok klageren at hun kunne trekke tilbake budet. Klageren var i den tro at selgeren allerede hadde tilkjennegitt at budet ikke var akseptert. Klageren ble derfor svært overrasket over å få beskjed om at hun var kjøper av leiligheten likevel.

 

Klageren anfører at megleren har opptrådt uprofesjonelt ved å ikke gi selgeren beskjed om at budet var trukket, og at budgiveren ikke ønsket å kjøpe leiligheten.

 

Klageren krever det fastslått at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, samt erstatning oppad begrenset til kr 200 000, avhengig av tapet klageren lider ved videresalg av leiligheten.

 

Innklagede har i hovedsak anført:

Slik innklagede forstår klagen, er det særlig to forhold ved meglers håndtering av budprosessen som hevdes å være i strid med god meglerskikk.

At megler «klarte å overtale» klageren til å forlenge sin akseptfrist

At megler ikke skal ha «videreformidlet til selger at klager hadde trukket budet sitt tilbake».Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk. Påstanden om at klageren skal ha blitt overtalt av megleren til å forlenge sitt bud, er ikke riktig. Det var klageren som på eget initiativ ønsket å forlenge sitt bud. Videre fikk selgeren løpende informasjon om alle relevante forhold ved budgivningen, herunder at kjøperen ønsket å trekke seg fra sitt bud. For øvrig anfører innklagede at klagerens erstatningskrav er helt udokumentert.Selgeren hadde kjøpt tomt og skulle bygge bolig. Det var derfor av sentral betydning for ham at overtakelsestidspunktet lå ca. 8 måneder frem i tid. Dette ble interessentene informert om, og det var også bakgrunnen for at klageren i sitt bud tok inn 1. februar 2014 som ønsket overtakelsesdato.Dagen etter at klagerens bud ble akseptert av selgeren, mottok innklagede en e-post fra advokat på vegne av klageren, hvor det fremgikk at hun mente at innklagede hadde opptrådt i strid med god meglerskikk. Det ble også anmodet om kopi av budjournalen. Nevnte e-post ble besvart av innklagede samme dag. Det fremgikk av svaret at innklagede var av den oppfatning at megleren ikke hadde opptrådt i strid med god meglerskikk. Innklagede kunne heller ikke se hvilket grunnlag klageren skulle påberope seg for å være bundet av sitt bud, et bud som ble akseptert i god tid innenfor fristen.Én måned senere mottok innklagede et brev direkte fra klageren. Innklagede svarte klageren direkte, da det etter kontakt med advokatfirmaet ble opplyst at de ikke lenger representerte klageren.I begynnelsen av september 2013 ble innklagede kjent med at klageren via ny advokat hadde henvendt seg direkte til selgeren. Brevet inneholdt en rekke faktafeil og til dels grove beskyldninger mot megleren som innklagede ikke kunne la stå uimotsagt. Megleren sendte derfor brev til det nye advokatfirmaet. Det fremgikk av dette brevet at klageren ikke innga og forlenget sitt bud motvillig, samt at segleren fikk løpende informasjon om budene. Verken megleren eller selgeren løste klageren fra hennes bud som hadde frist til 23. juli 2013 kl. 13.00. I valget mellom de to budene som forelå, valgte selgeren å akseptere det laveste grunnet hensynet til overtakelsestidspunkt.Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, videre anføres at det ikke foreligger noen erstatningsbetingende forhold på meglerens side.  

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt om hvorvidt klageren ble overtalt til å forlenge sitt bud, samt om megleren formidlet til selgeren at klageren ønsket å trekke seg fra sitt bud. På disse punkter reiser saken derfor bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under nemndas skriftlige behandling.

 

Det fremgår av budjournalen at klageren valgte å forlenge sitt bud. Selgeren står fritt til akseptere det budet han vil. I dette tilfellet var ikke budet fra klageren det høyeste, men overtakelsesdatoen var lenger frem i tid. Dette var av sentral betydning for selgeren.

 

Nemnda kan ikke se at det er sannsynliggjort at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk. Erstatningskravet kan derfor heller ikke føre frem.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.