Saksframstilling
Klageren ønsket å kjøpe eiendom gjennom innklagede. Klager mener han ble utelatt fra budrunden, selv om han var meget interessert.
Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klager meldte sin interesse for kjøp av en eiendom til innklagede. Grunnen til at klager var så interessert i eiendommen var at den ligger midt inne på klagerens eiendom. Eiendommen som skulle selges, er tidligere utskilt fra klagers eiendom, og klageren har ventet på å få kjøpe tilbake den utskilte parsellen.
Klageren fikk budskjema oversendt på e-post, og fakset bud tilbake samme dag. Klager fikk aldri tilbakemelding på om budet var akseptert, motbud eller avslått.
Klager tok så selv kontakt med innklagede for å høre hvordan salget stod. Innklagede kunne da fortelle at eiendommen var solgt, og kunne bare beklage at klager verken hadde fått svar på budet sitt eller hadde blitt kontaktet ved videre bud, og unnskyldte dette med at det hadde vært ferie.
Klager godtok ikke dette, og ba innklagede finne en løsning, noe innklagede mente han hadde gjort ved å beklage det inntrufne.
Klager ønsket å få navnet på hans overordnede, men dette nektet innklagede først å oppgi. Klager fikk til slutt navnet og innklagede skulle sende nummeret på en sms til klageren. Dette skjedde ikke.
Dagen etter ringte innklagede til klager og sa klager hadde fått beskjed og mulighet for å by, noe som selvfølgelig ikke har skjedd. Innklagede ga seg igjen, og lovet å komme tilbake med en løsning. Løsningen har uteblitt.
Dette er brudd på god meglerskikk.
Når man legger inn bud som man binder seg til er også megler bundet til å behandle budgiver seriøst. Både fast telefon, mobil, e-post og faksnummer lå hos innklagede, så det finnes ingen unnskyldninger for å ikke gi klageren den behandling han har krav på.
Innklagede anfører:
Omtalte bud fra klager ble mottatt og påfølgende dag forelagt selger. Selger ga uttrykk for at klager burde være klar over at så lavt bud ikke ville føre frem, og at det var bortimot uaktuelt å selge hvis man ikke oppnådde vesentlig høyere pris.
I samtalen med selger ble innklagede informert om at klager tidligere hadde tilbudt 140 000 kroner for eiendommen. I denne forbindelse skal klager ha blitt informert om a eiendommen ikke ville bli solgt for mindre enn 220 000 kroner, som var takst på eiendommen fra 2003.
Innklagede valgte å avvente saken i håp om at det skulle komme bud fra andre før budfristen til klageren løp ut. Andre bud kom ikke, og innklagede glemte dessverre aktivt å meddele klageren avslaget, noe innklagede selvfølgelig sterkt beklager.
Klageren gjorde heller ikke noe for å følge opp sitt bud før eller umiddelbart etter budfristens utløp. Noe innklagede mener kan tyde på at klageren var fullstendig klar over at selger ikke ville selge for 150 000 kroner, som klageren hadde budt.
Det ble senere avholdt visning hvor noen få interessenter var innom. Innklagede mottar så et nytt og høyere bud fra en interessent, på 265 000 kroner. På dette tidspunkt var megler på ferie og faglig leder kontaktet ham pr. telefon for å bli oppdatert på saken. Megleren meddelte at ingen skrev seg på liste under visningen, og at ingen av de som har henvendt seg til innklagede for prospekt var interessert.
Innklagede forsøker å kontakte klageren per telefon og mobil, men uten å lykkes. Det er heller ikke mulig å legge igjen beskjed hos klager.
Budet som er lagt inn på 265 000 kroner, blir meddelt selger, samt at innklagede ikke har lyktes å få kontakt med klager som er den eneste reelle interessenten utover budgiver. Selger finner også dette budet noe lavt, og ber innklagedeforsøke å få budgiver til å gå noe opp. Innklagede forsøker nok en gang å få kontakt med klager, uten å lykkes. Budgiver blir meddelt at det finnes en annen interessent, klager, som de ennå ikke har fått kontakt med. Budgiver blir derfor anmodet om å gå noe opp om han ønsker eiendommen. Budgiver øker til
275 000 kroner, og selger sier han vil akseptere dette så sant innklagede ikke får kontakt med klager og får i gang en budrunde. Innklagede lykkes ikke å få kontakt med klager.
Innklagede er ikke å bebreide at klager ikke kom i posisjon til å delta i en budrunde. Innklagede forsøkte gjentatte ganger å kontakte klager. Det er et faktum at meglere ønsker høyest mulig pris, og gjør det de kan for å få igang en budrunde.
For innklagede fremstår det dessuten som lite sannsynlig at klager ville deltatt i budrunde på dette prisnivået. Klager hadde jo før eiendommen ble lagt ut for salg blitt meddelt av selger at eiendommen ikke ville bli solgt under takst.
Hvis eiendommen var så viktig for klager som han sier er det rimelig at han burde gjør noe aktivt for å møte selgers priskrav, forut for det åpne salget, eller da han la inn bud da eiendommen var annonsert.
Angående klagerens kontakt med innklagede i ettertid: Klager fikk oppgitt faglig leders navn, men innklagede hadde ikke nummeret for hånden og måtte komme tilbake til dette. Innklagede ringte tilbake til klager og gav beskjed om at de gjentatte ganger hadde forsøkt å få tak i ham. Klager fikk også oppgitt faglig leders nummer. I denne samtalen var klager ganske hissig, og sa at behandlingen han hadde fått var like med at innklagede skulle ha kjørt på bilen hans og så stukket av.
Innklagede kan ikke erindre å ha lovet klageren noen løsning, da eiendommen de facto var solgt til andre enn klageren. Når det gjelder brev fra klager til innklaget datert 07.08.2005 gjør innklagede oppmerksom på at de ikke har registret å ha mottatt dette. Brevet var ukjent inntil det kom til innklagede som vedlegg til klagesaken. En klage fra klageren ville selvfølgelig ha blitt tatt hånd om dersom den hadde vært kjent av innklagede.
Klageren har ikke forsøkt å kontakte faglig leder i sakens anledning.
Når det gjelder e-posten fra klager til daglig leder [gjaldt purring på svar på brev av 07.08.05] var daglig leder på tidspunktet på ferie. E-posten har mest sannsynlig blitt oversett blant de flere hundre e-postene som var i innboksen da han kom tilbake på kontoret og at han mest sannsynlig har kommet i skade for å slette den sammen med «søppel-mail».
Innklagede finner det påfallende at klager valgte å henvende seg til daglig leder all den tid han har blitt bedt om å kontakte faglig leder.
Kravet om 15 000 for tort og svie avviser innklagede.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klager har aldri blitt fortalt at det var uaktuelt å selge eiendommen til den pris han tilbød før den ble lagt ut for salg. Klager tok kontakt med selger, men fikk aldri noe svar, noe som kan bekreftes av selger. Ettersom henvendelsen ikke ble besvart, antok klager at eiendommen ikke lenger var til salgs, og fant det ikke høflig å purre på dette.
Da eiendommen så dukket opp for salg reagerte klager umiddelbart med å legge inn skriftlig bud. Det er innklagedes plikt å underrette klager om avklaring på bud, men det var klager som tok kontakt med innklagede.
Klageren er rimelig tilgjengelig på mobil, telefon, faks og e-post da han må være det i jobben sin. Klager har tjenesten Intouch som gjør ham tilgjengelig med samme telefonsvarer enten man ringer mobil eller telefon. Det innklagede skriver om at det ikke finnes telefonsvarer er direkte feil. Innklagedes påstander om å ha forsøkt å ringe flere ganger er det reneste tøv. De kunne bevist dette ved utskrift fra deres nettoperatør, noede selvsagt ikke kan, og derfor ikke gjør.
At innklagede i ettertid ikke svarer på telefon, ikke hører av sin telefonsvarer, nekter for å ha mottatt brev, og sletter e-post ser klager på som et klassisk tilfelle av ansvarsfraskrivelse.
Det eneste som nok er riktig er at klageren ble hissig under telefonsamtalen, da han følte seg forferdelig urettferdig behandlet.
Innklagede har utført en total mangelfull jobb, og oppførsel som kreves at dette får etterspill.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Innklagede har konfrontert selger med de anførslene som gjelder tidligere kommunikasjon mellom klager og selger. Det har vært gitt feil opplysninger av selger om forholdet mellom klager og selger i anledning salget.
Vi har tidligere beklaget at innklagede ikke meddelte selgers avslag til klager og beklager dette enda sterkere nå som innklagede er blitt klar over at selgers tidligere uttalelser om kontakt med klager ikke holder stikk.
For øvrig gjorde innklagede gjentatte forsøk på å oppnå kontakt med klager for om mulig å få i gang en budrunde da det var innkommet bud fra en annen interessent.
Vi hadde ingen grunn til å betvile selgers tidligere uriktige utsagn. Like lite som vi hadde grunn til å betvile selgers utsagn om kontakt med klager, har innklagede betvilt at klager har sendt innklagede brev av 07.08.2006 [2005], men det er et faktum at brevet var totalt ukjent for innklagede inntil de mottok kopi fra Reklamasjonsnemnda.
Klager ville selvfølgelig ha mottatt en skriftlig redegjørelse fra innklagede dersom de hadde mottatt nevnte brev, men at de ikke kunne ha gjort om på sakens realiteter ettersom hytta allerede var solgt til noen andre.
Bortsett fra at innklagede ikke meddelte klager avslag på hans bud, kan innklagede ikke se at de har utført «en total mangelfull meglerjobb, som krever at det får etterspill…».
Innklagede innrømmer at det som skjedde med henvendelsene til daglig leder er sterkt beklagelig. For øvrig fastholdes avvisningen av kravet fra klager om kr 15.000 for tort og svie.
Innklagedes atter ytterligere anførsler:
Ingen nye momenter fremkommer.
Innklagedes atter ytterligere anførsler:
Ingen nye momenter fremkommer.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke
Saken gjelder krav om erstatning på grunn av påstått manglende tilbakemelding overfor klager som var budgiver.
God meglerskikk tilsier at megler må formidle avslag på bud til budgiver. At dette ikke er gjort i denne saken får imidlertid ingen betydning for klagerens krav.
Reklamasjonsnemnda tar utgangspunkt i at det er selgerens privilegium å avgjøre om man vil selge, til hvem og til hvilken pris. Klagerens krav kan dermed ikke føre frem.
Reklamasjonsnemndas konklusjon
Klagen gis ikke medhold.
Oslo, den 9. mars 2006
| sign. | sign. | sign. |
| Vegard Syvertsen | Tore Bråthen | Bård Bømark |
| Forbrukerrådets representant | formann | Norges Eiendomsmeglerforbunds representant |