Saksframstilling

Klageren solgte sin leilighet gjennom innklagede. Provisjonen inkluderte blant annet 5 annonser. I oppgjøret var klager påført en tilleggsutgift til annonsering han mener ikke var avtalt på forhånd.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren inngikk avtale om salg av leilighet i august 2004. Arbeid og annonsering skulle koste kr 39.000 kroner.

På oppgjøret fra innklagede er det ført opp kr 8.556 for annonsering. Dette tillegget er ikke avtalt mellom klager og innklagede.

Innklagede hevder å ha fått godkjenning for disse utgiftene i en telefonsamtale med klageren. Dette stemmer ikke. Klageren har hele tiden gjort gjeldende at avtalen må holdes og at prospektet kunne henge i innklagedes vindu, dersom annen kunngjøring medførte ekstrautgifter.

Etter å ha fastsatt en pris for leiligheten på kr 1.200.000 overtalte innklagede klageren til å gå ned til kr 1.190.000.

Etter at avtaletiden var utløpt ringer innklagede og informerer om en interessent som har sett på leiligheten to ganger og likte den godt. Da foreslår innklagede å gå ytterligere ned i pris, i stedet for eventuelt å presse prisen opp når interessen var så stor.

Klageren føler innklagede har gjort en dårlig jobb, og at han har blitt manipulert. Det verste er likevel at han ikke har mottatt hele oppgjøret, til tross for at innklagede har lovet klageren svar på brev om saken.

Innklagede anfører:

Av oppdragsskjemaet fremgår det av pkt. 5 at den faste pakkeprisen inneholdt 5 annonser, annonsering utover dette måtte betales av kunden.

Da spørsmålet om ny runde med annonsering kom opp, hadde innklagede telefonisk kontakt med klageren, som da var dratt til Tenerife for å tilbringe vinteren der.

Klageren ville bare la det henge vindusplakater i vinduet, noe innklagede ikke syntes var tilstrekkelig markedsføring for leiligheten. Innklagede hadde akkurat inngått ny avtale med stedets avis om nye priser på annonsepakker, som var mye rimeligere enn ved kontraktsinngåelsen i august. Innklagede anbefalte å ta den billigste pakken som ville sikre annonsering ut oppdragsperioden, noe klageren aksepterte uten videre diskusjon. Dette ble avtalt via telefon da klageren var utenlands og generelt lite tilgjengelig. Avtalen ble gjort av en megler, med en annen megler tilstede som overhørte det hele. Vanligvis praktiserer innklagede skriftlighet ved slike avtaler, men av praktiske årsaker ble dette ikke gjort ved denne anledningen.

Innklagedehadde telefonisk kontakt med klageren under hele oppdragsperioden, og fortalte hva de annonserte med, visningstidspunkter etc. det er derfor uforståelig for innklagede at dette kom som en overraskelse på klageren ved oppgjøret.

Faglig leder har personlig vært tilstede ved minst 7 visninger av leiligheten. Leilighetene i dette boligsameiet viser seg å være tungt omsettelige. Til tross for generell prisstigning i markedet er prisen fortsatt ca 1.200.000 kroner.

Innklagede er av den bestemte oppfatning at de har «stått på hodet» for klageren og gjort alt som står ved sin makt for å løse oppdraget til klagerens fulle tilfredsstillelse. Det er svært beklagelig at klageren ikke er av samme oppfatning.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder annonsekostnad utover det som er avtalt i oppdragsskjemaet. Spørsmålet er om det er inngått tilleggsavtale om annonsering utover det som fremgår av oppdragsavtalen.

Reklamasjonsnemnda er av den oppfatning at slike avtaler om annonsering i utgangspunktet skal bekreftes skriftlig overfor oppdragsgiver. Det finnes fast praksis i Reklamasjonsnemnda for å kreve dette. Når slik skriftlig bekreftelse ikke foreligger, kan ikke innklagede kreve at annonsekostnadene dekkes av klageren. Det gjelder ingen særregler selv om oppdragsgiver befinner seg i utlandet.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klagen gis medhold.

Oslo, den 9. mars 2006