Klage nr 2015147

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 18. januar 2016. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:                      PrivatMegleren Lørenskog

Metro Eiendomsmegling AS

 

Saken gjelder:               Oppgjør

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren og hans tidligere samboer solgte en eiendom gjennom innklagede. Klageren hevder at oppgjørsskjemaet skulle være førende for oppgjørsoppstillingen. Ved utbetalingen var ikke klageren og hans tidligere samboer enig i hvordan betalingen skulle fordeles. Klageren hevder innklagede ikke forholdt seg til oppgjørsskjemaet. Klageren ønsker fastslått at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, herunder manglende ivaretakelse av omsorgsplikten og krever erstatning.

 

Innklagede er representert ved advokat fra sitt ansvarsforsikringsselskap.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i hovedsak anført:

Klageren og hans tidligere samboer solgte en eiendom via innklagede. Oppgjørsskjemaet skulle være førende for oppgjørsoppstillingen. Det ble fylt ut og signert av begge selgerne i samråd med megleren for å slippe misforståelser om fordelingen i etterkant. Klageren hadde en del utlegg i forbindelse med salget som skulle tilbakeføres ved oppgjøret. Han fortalte derfor megleren at det var noe han var svært opptatt av å ha i orden. Klageren stole på megleren og trodde derfor ikke at de måtte ha en egen avtale i tillegg.

 

Den 21. april 2015 ble klageren og hans tidligere samboer bedt om å lese gjennom oppgjørsoppstillingen før utbetalingen. Klageren kommenterte at oppgjørsoppstillingen ikke var i henhold til oppgjørsskjemaet. De mottok deretter en ny oppstilling som var korrekt. Klagerens tidligere samboer var imidlertid ikke enig i oppsettet og ville at den første oppstillingen, som var i klagerens disfavør, skulle gjelde. Hun skrev at oppgjørsavdelingen ikke skulle utbetale i henhold til oppgjørsskjemaet, mens klageren fortsatt hevdet at dette skulle være førende for utbetaling av oppgjøret. Oppgjørsavdelingen foretok derfor ingen utbetaling.

 

Etter dette var det mye korrespondanse mellom megleren, oppgjørsavdelingen, klagerens tidligere samboer og klageren. Oppgjørsavdelingen ville ikke utbetale på grunn av uenighet mellom klageren og klagerens tidligere samboer. Til slutt engasjerte klageren en advokat i saken.

 

Det skjedde ingen fremdrift i saken foruten korrespondanse mellom de involverte partene før den 24. august 2015. Pengene hadde stått så lenge på klientkonto at banken begynte å etterlyse sin pantobligasjon. Klageren og klagerens tidligere samboer fikk en frist på

14 dager til å enes om oppgjøret før kjøperens bank krevde utbetalt beløp tilbake. Klagerens tidligere samboer og klageren ble ikke enige, og den 27. august 2015 kom et ultimatum fra fagansvarlig til oppgjørsavdelingen. Det gikk ut på at hvis de ikke ble enige innen kl. 16.00 påfølgende dag, ville de sette i gang tiltak for å imøtekomme bankens krav. Klageren fikk ikke se brevet fra banken selv om han etterspurte dette.

 

Klageren var så presset og ble rådet av megleren til å finne en løsning med klagerens tidligere samboer da alternativet var mye verre. Det endte med at oppgjørsavdelingen delte innestående på klientkonto i to og utbetalte. Klageren kan ikke forstå hvordan dette kunne skje når oppgjørsskjemaet var underskrevet av begge. Klageren føler seg lurt av megleren til å tro at oppgjørsskjemaet er bindende for utbetaling. Megleren burde informert om dette. Dette førte til at klageren ble presset inn i en avtale hvor han tapte kr 190 950 pluss advokatsalær.

 

Klageren ønsker fastslått at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, herunder manglende ivaretakelse av omsorgsplikten og krever erstatning.

 

Innklagede har i hovedsak anført:

Saken omhandler i realiteten en tvist mellom to selgere etter samlivsbrudd. Meglerforetaket mottok i april 2015 oppgjørsskjema der følgende fordeling fremgikk: Nettoprovenyet etter salg minus kr 190 950. Resterende skulle fordeles 50/50.

 

Oppsettet ble kladdet og oversendt selgerne for godkjenning før utbetaling. Dette første oppsettet ble satt opp nøyaktig slik oppgjørsskjemaet beskrev; der de kr 190 950 ble trukket ut av nettoproveny, og deretter ført til klagerens konto. Klageren ringte da opp og kunne informere om at det var skjedd en feil. De nevnte kr 190 950 skulle trekkes ut av klagerens tidligere samboers andel. Dette ble så korrigert, hvilket igjen resulterte i at klagerens tidligere samboer anførte at også dette var feil.

 

Etter dette ba innklagede selgerne om å oversende det som var korrekt. Dette lot seg ikke gjøre ettersom de ikke lenger var på talefot. Etter hvert var selgerne også representert ved advokat. Det ble forsøkt fra megleren å få partene til å enes om en løsning. Megleren tok også initiativ om et møte, men uten hell. Senere forsøkte man å få selgerne til å bli enige om å tilbakeholde det omtvistede beløpet, og fordele resten 50/50. Dette for å sikre at selgernes bank ville få innfridd sine lån og deretter slette pantet i eiendommen. På dette tidspunktet var hele beløpet låst, hvilket var unødvendig all den tid tvisten omhandlet et vesentlig mindre beløp. Heller ikke her ble selgerne enige.

 

Etter sommeren etterlyste banken pantet sitt med korrekt prioritet. På nytt ble selgerne anmodet om å bli enige slik at man kunne oppfylle forpliktelsene til kjøperens bank. Fagansvarlig hos oppgjørsavdelingen var igjen i kontakt med selgernes advokater og satte en frist for tilbakemelding. Han varslet samtidig om vurdering av tilbakeføring av penger til kjøperens bank, eventuelt utbetaling 50/50 etter skjøtet dersom det ikke ble enighet mellom selgerne innen gitt frist. Klageren og klagerens tidligere samboer bekreftet pr. e-post at innestående oppgjør nå kunne utbetales og fordeles 50/50. Oppgjøret ble tatt umiddelbart etter dette. De fikk så oppgjørsoppstillingen, og klageren bekreftet nok en gang at dette var i henhold til avtale.

 

Innklagede har ingen plikt i henhold til inngått oppdragsavtale til å foreta oppgjør i henhold til særskilt oppgjørsskjema mellom oppdragsgiverne, hvis det oppstår uenighet. Innklagede kan følge eierbrøken i grunnboken og foreta oppgjør i henhold til denne.

 

Korrespondansen mellom partene viser at oppdraget ble håndtert på best mulig måte og med omsorg både for klageren og klagerens tidligere samboer. Det faktum at innklagede brukte særdeles mye tid på å forsøke å gi bistand til to parter som viste seg å være dypt uenig, er bistand som strengt talt også faller utenfor megleroppdraget. Begge selgerne var etter hvert representert ved hver sin advokat, og dette tilsier også at innklagede ikke bør bedrive mekling mellom selgerne i en slik setting.

 

Med ovennevnte som bakgrunn kan ikke innklagede se at de handlet i strid med god meglerskikk, eller for øvrig ikke viste omsorg for selgerne. Snarere tvert imot, de forsøkte hele veien å ivareta begges interesser. Oppgjøret ble oversendt for godkjennelse. Ettersom det da var en underliggende uenighet mellom selgerne, bidro innklagede så langt det lot seg gjøre i håp om å få en enighet mellom dem. Det var nettopp for å ivareta begges interesser at foretaket innstendig ba selgerne om å bli enige om den endelige fordelingen, samt å begrense «tvisten» til passende beløp og ikke oppgjøret i sin helhet. I dette tilfellet forsøkte innklagede gjennomgående å gi råd og opplysninger som var av betydning for gjennomføringen.

 

Innklagede kan heller ikke se at de har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet i forbindelse med håndteringen av oppgjørsoppstillingen. Selgerne ble gitt anledning til å korrigere slik at man nettopp forhindret misforståelser. Innklagede har også håndtert oppdraget videre ut fra de tilbakemeldinger de har fått. Den underliggende tvisten synes å være at selgerne viste seg å være uenige om fordelingen. Dette må de ordne opp i selv, hvilket det ut fra korrespondansen også synes som at de har gjort.

 

Det er ikke dokumentert et økonomisk tap i saken. Spørsmålet var hvordan selgerne skulle fordele oppgjøret, og det er nå gjort gjensidig av begge to. Endelig foreligger ingen årsakssammenheng med en eventuelt feil hos innklagede og et økonomisk tap. Denne saken bærer først og fremst preg av et samlivsbrudd, der selgerne ikke har klart å bli enige med hverandre. Dette er ikke innklagedes ansvar.

 

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk, herunder manglende ivaretakelse av omsorgsplikten, og krav om erstatning.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Nemnda bemerker at klagen er rettet mot innklagede eiendomsforetak, men de har benyttet en ekstern oppgjørsavdeling.

 

Med mindre kjøper og selger ønsker noe annet, skal oppdragstakeren sørge for «gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret», jfr. eiendomsmeglingsloven § 6-9 (1) nr. 4. Nemnda viser til at når en megler er klar over at det ved salg av bolig, eksempelvis etter et samlivsbrudd, kan oppstå uenighet mellom partene om oppgjøret, må megler vise ekstra påpasselighet ved oppgjøret.

 

Det fremgår av oppgjørsskjemaet datert 13. februar 2015 underskrevet av klageren og hans ekssamboer at det skulle trekkes kr 190 950 fra nettoprovenyet. Deretter skulle restbeløpet deles på to. De kr 190 950 skulle settes inn på bankkontoen til klageren og følgelig godskrives ham.

 

Dette innebærer, slik nemnda ser det, at innklagedes håndskrevne forslag til fordeling av oppgjør mellom de tidligere samboere datert 22. april 2015 var feil, da beløpet kr 190 950 er belastet ekssamboerens halvdel etter at nettoprovenyet ble delt på to. Klageren påpekte dette overfor megleren. Det håndskrevne og rettede forslaget til fordeling datert 5. mai 2015, er derimot i tråd med avtalen av 13. februar 2015. Denne siste fordelingen protesterte derimot ekssamboeren på. Når en slik situasjon oppstod, måtte innklagede avvente enighet mellom de tidligere samboere om hvordan nettoprovenyet, herunder kr 190 950, skulle fordeles.

 

Selv om megleren kan bebreides for at det første forslaget til fordeling var feil, har nemnda kommet til at innklagede ikke er erstatningsansvarlig. Feilen ble rettet opp i fordelingsforslaget av 5. mai 2015. Det at de tidligere samboerne deretter var uenige om oppgjøret, og at megleren måtte avvente at de ble enige, kan ikke i ettertid gjøre megleren erstatningsansvarlig for det forliket som ble inngått. Det er også ukjent for nemnda hva som er årsaken til at ekssamboeren protesterte på det andre fordelingsforslaget.

 

Klagen fører etter dette ikke frem.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.