Klage nr 2015121

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 8. februar 2016. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:                      Meglergaarden AS Moss

 

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kjøpte nyoppført leilighet gjennom innklagede den 7. september 2012. Klageren anfører at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å ikke gi nødvendig informasjon om klagerens rettigheter vedrørende angrerett, samt at han fikk feilaktig informasjon om tegninger og planløsninger. Anførsler om at prisen på leiligheten var for høy, samt påstand om at oppdrag om videresalg ble nedprioritert av innklagede.

 

Innklagede bestrider klagerens påstander, og hevder å ha opptrådt i samsvar med god meglerskikk.

 

Innklagede er representert ved advokat.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Nemnda har overfor klager og innklagede bedt oversendt salgsoppgaven, kjøpekontrakt og selgers aksept, men det er av ukjente grunner ikke etterkommet. Nemnda har likevel funnet det forsvarlig nå å behandle saken.

 


 

Klageren har i hovedsak anført:

Selve kjøpet

Klageren og hans kone tok kontakt med innklagede vedrørende interesse for leilighet. Klageren mottok kjøpetilbud den 7. september 2012, med beskjed om å bestemme seg raskt dersom de ønsket leiligheten. Det skulle være visning førstkommende helg, og leiligheten ville bli solgt dersom de ikke signerte kjøpetilbudet. Kjøpetilbudet ble signert samme dag. På tirsdag påfølgende uke tok klageren kontakt med megleren, da de angret og ville ut av handelen. Klageren fikk da beskjed om at det var for sent å trekke seg, da de hadde undertegnet kjøpetilbudet, og papirene allerede var oversendt til utbygger.

 

Klageren anfører at det er bustadoppføringsloven som gjelder i handel mellom forbruker og entreprenør ved kjøp av ny bolig. Han ble ikke informert om at det i henhold til lovens kapittel 6 normalt er full rett til å trekke seg ved kjøp av ny bolig. I kjøpetilbudet er det formulert at avtalen er gjensidig bindende, og klageren antar at det var på denne bakgrunn megleren hevdet at han ikke kunne trekke seg. Klageren anfører at bustadoppføringsloven gjelder uansett om det er formulert avvik fra denne i kjøpetilbud. Klageren anfører at innklagede uansett burde poengtert dette avviket før signering, da en slik formulering var et viktig inngrep.

 

Klageren har gjentatte ganger spurt om å få trekke seg fra kjøpet, og hva dette ville koste. Dette ble besvart med at han ikke kunne trekke seg, men legge leiligheten ut for salg.

 

Klageren anfører at megleren har gitt feilaktig informasjon om klagerens rettigheter som kjøper, samt mangelfull informasjon om kjøpetilbudets innhold.

 

Leilighetens beskaffenhet – gale opplysninger

Klageren var blitt fortalt at leiligheten var lett tilgjengelig. Dette anføres å ha vært et hovedmotiv for kjøpet. Klageren ble fortalt at man kunne gå rett fra garasjen og til inngangen til leiligheten, hvilket fremkommer av plantegningene. Klageren fikk ingen opplysninger om hvor hovedinngang og postkasser var plassert i forhold til leiligheten. Da bygget var ferdig, oppdaget klageren at det ikke var dør fra garasje og rett til leiligheten som forespeilet. Videre ble det oppdaget at hovedinngangen og postkassene til blokka lå langt unna inngangen til leiligheten.

 

Pris

Klageren mistenker at prisen han ga for leiligheten var altfor høy. Naboleilighetene har ikke blitt solgt, og nye prosjekter har blitt lagt ut til betydelig lavere kvadratmeterpris enn hva klageren gav. Dette på tross av at det har vært en generell prisstigning på eiendom i området siden klageren kjøpte. Leiligheten har blitt foreslått lagt ut for salg med ny prisantydning kr 3 500 000. Klageren kjøpte leiligheten for kr 4 200 000.

 

Overtakelse

Klager var syk på overtakelsesdagen, men overtakelse ble likevel gjennomført. Megleren signerte overtakelsesprotokollen på klagerens vegne. Klageren anfører å ha hatt innsigelser mot dette, og at overtakelsen burde ventet til han som kjøper kunne delta. Innsigelsene knyttet seg blant annet til at kjøkkenet ikke kunne bygges inn på grunn av et vindu. Dette anføres å ha vært i strid med det som fremgikk av tegninger og informasjon fra megleren. Klageren er avhengige av separat kjøkken grunnet sykdom.

 

Videresalg

Klageren nevnte for megleren at han ønsket videresalg allerede to dager etter signering av kjøpetilbudet. Klageren ble da fortalt at leiligheten var attraktiv og ville bli lett å selge. Klageren anfører å ha gjort megleren klar over at han ønsket å selge i september 2012. Likevel gikk det frem til januar 2014 før klageren fikk en oppdragskontrakt med megleren. Klageren ønsket videresalg på bakgrunn av at han stolte på meglers opplysninger vedrørende opphevelse av kontrakten.

 

Klageren har opplevd at salgsoppdraget ikke har vært prioritert fra meglerens side, og at han har blitt dårlig informert om aktuelle kjøpere.

 

Oppsummering

Klageren anfører at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å ikke gi nødvendig informasjon om kontrakt og rettigheter vedrørende heving av kjøp.

 

Klageren anfører å ha fått feil informasjon om tegninger og planløsninger, samt mangelfull informasjon om endringer av tegninger og planer, herunder elementer som var vesentlige for kjøpet.

 

Klageren anfører at det var et åpenbart misforhold mellom prisen de gav og markedsverdien.

 

Klageren anfører å ha fått mangelfull informasjon under oppdraget med videresalg av leiligheten. Det har vært mangelfull kommunikasjon internt i meglerforetaket, og klagerens oppdrag synes nedprioritert til fordel for nysalg av andre enheter i prosjektet.

 

Innklagede har i hovedsak anført:

Klageren kjøpte en nyoppført leilighet gjennom innklagede. Det bestrides at det ble utøvet press fra innklagedes side i forbindelse med kjøpetilbudet, utover at det ble opplyst om fremtidige visninger, og at det kunne være en risiko for at den leiligheten klageren ønsket seg, kunne bli solgt.

 

Det bestrides ikke at klageren angret seg kort tid etter. Det bestrides imidlertid at det ikke ble informert om forbrukerens rettigheter etter bustadoppføringslova kapittel 6. Megleren henvendte seg også til selgeren med forespørsel om de ville akseptere en avbestilling uten å kreve sin rett til erstatning etter bustadoppføringslova § 53, 1. ledd. Dette samtykket ikke selgeren til.

 

Basert på meglerens tro på prosjektet ble det derfor foreslått å foreta et resalg av leiligheten, fremfor et dekningssalg for å avklare størrelsen på selgerens erstatning. Klageren ville da selv kunne akseptere eller forkaste bud, og ville også få en eventuell gevinst.

 

Overtakelse

Ved avtalt overtakelse av leiligheten var klageren etter det opplyste syk. Han varslet imidlertid ikke selgeren om dette. I samsvar med det som følger av kjøpekontraktens punkt 7 gjennomførte selgeren likevel overtakelse. Megleren har således ikke signert på noe annet enn at selgeren har gjennomført en befaring.

 


 

Informasjon om leiligheten

Det bestrides at det er gitt noe uriktig informasjon om leiligheten. Spørsmålet er noe vanskelig å besvare da innklagede ikke kjenner seg igjen i de utsagn som er gitt, og det er heller ikke foretatt endringer av betydning i prosjektet fra tegning og frem til bygging.

 

Vedrørende prising av leiligheten

Det gjøres gjeldende fra klageren at prisen på leiligheten har vært for høy. Prisen på leiligheten er satt av utbygger. Etter salget av leiligheten til klageren ble ytterligere åtte leiligheter solgt. Det er derfor vanskelig å si noe annet enn at prisen reflekterer markedspris.

 

Vedrørende prioritering av resalg

Innklagede bestrider at resalget av klagers leilighet ikke ble viet den nødvendige oppmerksomhet. Leiligheten var gjenstand for ni fellesvisninger og seks private visninger. Etter at markedspakken som var avtalt ved resalget var brukt opp, fortsatte megleren å annonsere leiligheten.

 

Megleren oppnådde også et bud på leiligheten på kr 4 100 000, men dette ble avslått av klageren. At klageren ikke senere oppnådde et tilsvarende bud med en annen megler er ingen indikasjon på at resalget ikke har vært prioritet, snarere tvert imot.

 

Om de rettslige anførsler

Det bestrides at megler har handlet i strid med god meglerskikk.

 

Spørsmålet om avbestilling etter bustadoppføringslova er et spørsmål mellom kjøper og selger, og megleren kan ikke gjøre annet enn å informere om de rettigheter kjøperen har, og konsekvensene av en avbestilling. I dette tilfellet ville konsekvensene vært at selgeren ville krevd erstatning dersom leiligheten var blitt solgt til en lavere pris. Kjøperen har således ingen angrerett, men en rett til avbestilling mot å dekke kostnader. Den informasjon som er gitt av megleren, er derfor ikke beheftet med feil.

 

Innklagede anfører at klagerens påstander er ufunderte og udokumenterte.

 

Innklagede anfører at megleren har opptrådt i samsvar med god meglerskikk etter eiendomsmeglingsloven § 6-3.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstand om brudd på god meglerskikk.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Nemnda bemerker innledningsvis at det fremgår av opplysninger fra innklagede at klageren oppnådde et bud på 4,1 million kroner i forbindelse med videresalg av kontraktposisjon, men at dette budet ble avslått av klageren. Hadde klageren akseptert dette budet, ville han fått et tap på 100 000 kroner for å komme ut av kontrakten. Det er heller ikke uvanlig at man ved et slikt videresalg ikke oppnår samme pris som ved opprinnelig kjøp av leilighet i prosjektet.

 

Det fremgår tydelig av kjøpetilbudet at klageren var kjent med at det ikke foreligger noen angrerett ved kjøp av boligen. Klageren har rett til å avbestille i henhold til bustadoppføringsloven, men i slike tilfeller skal selgeren ha erstattet sitt fulle økonomiske tap, som kan bli betydelig.

 

Nemnda finner det klart at klageren var bundet av kontrakten, og det er ikke noe som tilsier at han har fått uriktig informasjon om mulighetene til å komme ut av kontrakten.

 

Når det gjelder de øvrige forhold klageren har påberopt seg, finner nemnda at disse ikke kan føre frem.

 

Nemnda finner ikke at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.