Klage nr 2015159
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 8. februar 2016. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DnB Eiendom AS Fredrikstad
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede i forbindelse med salg av småbruk den 15. juni 2015. Klageren krever nedsettelse av innklagedes vederlag. Klagen knytter seg til forhold ved utøvelsen av oppdraget som klageren betegner som alvorlige mangler, herunder manglende oppfølgning av en interessent. Innklagede bestrider at det foreligger grunnlag for vederlagsreduksjon.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Klageren fikk kjennskap til at en interessent hadde besøkt småbruket, og deretter kontaktet meglerkontoret for å få avtale privat visning med klageren. Interessenten ble lovet dette, men hørte ikke mer fra meglerkontoret. Klageren ble ikke kontaktet, og hans kontaktinformasjon ble heller ikke formidlet.
Det er usikkert hvor mange andre interessenter som ikke fikk tak i klageren i denne perioden, men han antar at han kan ha gått glipp av en budrunde på grunn av dette. Ansvarlig megler for oppdraget var på ferie, og det er uakseptabelt at ikke innklagede foretak i slike situasjoner har rutiner for å ivareta sine kunders interesser på en bedre måte. Innklagede hadde ikke kontroll på det som klageren anser som kjernen i et megleroppdrag; å finne interessenter og bistå ved salg.
Klageren mener dette utgjør en vesentlig mangel i forhold til hva han forventet av tjenesten, og han krever et vesentlig prisavslag.
Da klageren mottok faktura fra innklagede og så at det var beregnet fullt vederlag for oppdraget, sendt han en klage til foretaket. I klagen, som ble avvist, legger innklagede til grunn at eiendommen ble solgt kr 50 000 over prisantydning. Eiendommen ble solgt før andre visning, og det var klageren som fremforhandlet prisen uten at megleren var med i den prosessen.
Klageren trekker frem ytterligere forhold som han mener begrunner et prisavslag, herunder manglende kompetanse i bruk av videopresentasjon i markedsføringen, at det er beregnet vederlag for visninger selv om klageren i hovedsak har avholdt disse, samt at klageren ikke fikk annonsere i innklagedes kundeavis for nabofylkene, men kun i det aktuelle fylket.
Innklagede har i hovedsak anført:
Klageren anfører manglende rutiner på innklagedes kontor. Innklagede har i samtale med ham, forsøkt å redegjøre for at rutinene er fulgt i salgsprosessen med unntak av én uteglemt telefonoppfølging. Denne forglemmelsen har innklagede beklaget på det sterkeste.
Eiendommen ble annonsert 26. juni 2015 og første fellesvisning ble avholdt 5. juli 2015. Kun én interessent tok kontakt før visning. Interessenten ble avvist av klageren, da interessenten antydet en mye lavere pris enn prisantydning. På visningen var det kun én interessent, en nabo som ikke ønsket å skrive seg på visningslisten.
I etterkant av visningen, ble kunder som hadde lastet ned salgsoppgaven oppringt. Interessen var imidlertid liten. Mange syntes småbruket var for dyrt, eller lå for nært veien. Med bakgrunn i lav interesse og ferietid, ble megleren og klageren enige om å avvente neste fellesvisning til megleren var tilbake fra ferie. I mellomtiden skulle klageren ta eventuelle privatvisninger selv.
Da klageren ble informert om at en interessent ikke hadde blitt ringt tilbake fra meglerkontoret, besøkte han selv kontoret og utga seg for å være interessent.
Innklagede kontaktet klageren etter ferieavviklingen og beklaget at det hadde skjedd en forglemmelse med en interessent. Klageren ble forsikret om at alle kunder i innklagedes kjøpsregister for det aktuelle området var blitt kontaktet, samt at de som hadde bestilt salgsoppgave var blitt oppringt.
Når det gjaldt videopresentasjon laget privat av klageren selv, informerte innklagede om at denne var falt ut av annonsen som følge av at den ikke var en implementert del av innklagedes tilbud og database.
Det ble formidlet flere privatvisninger, uten at dette ga resultater. Da det ble annonsert ny fellesvisning på eiendommen, var det en interessent som tok kontakt og ønsket privatvisning. På denne privatvisningen ble klageren og kjøperen enige om en handel på kr 50 000 over prisantydning.
Klageren er ikke belastet for visningshonorar jf. oppgjørsinstruks og oppdragsavtale.
Innklagede beklager at det skjedde en forglemmelse som gjorde at en interessent ikke ble ringt opp igjen i salgsprosessen. Eiendommen ble likevel solgt over prisantydning i et marked der øvrige interessenter ikke var interessert i å legge inn bud. Innklagede kan derfor vanskelig se at klageren er påført noe økonomisk tap, og kan derfor ikke se at det er grunnlag for klagerens krav om erstatning.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav om reduksjon av innklagedes faktura for utført salgsoppdrag.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Klager er fakturert i henhold til oppdragsavtale.
For at meglers vederlag skal reduseres eller falle bort må det foreligge en ikke ubetydelig pliktforsømmelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.
Innklagede har erkjent at det skjedde en svikt i rutinene under salgsprosessen, idet en interessent til eiendommen ikke ble ringt opp igjen som avtalt.
Et minimumsvilkår for at meglers vederlag skal kunne nedsettes, er at meglerens plikter er tilsidesatt mer enn rent bagatellmessig (NOU 2006: 1 s. 110). I dette tilfellet fikk den aktuelle interessenten komme på visning til tross for forglemmelsen, men interessenten la ikke inn bud. Forsømmelsen kan ikke sies å ha hatt innvirkning på salgsprosessen. Det er derfor ikke tale om en pliktforsømmelse som kan gi grunnlag for nedsettelse av innklagedes honorar i medhold av eiendomsmeglingsloven § 7-7.
Når det gjelder de øvrige anførslene til klageren angående videopresentasjon og påstand om at markedsføringen ble begrenset til ett fylke, er dette heller ikke forhold som kan gi grunnlag for noen vederlagsreduksjon. Det er ikke fremlagt noen avtale om markedsføring som tilsier at den faktiske annonseringen var mangelfull.
Kravet om vederlagsreduksjon kan ikke føre frem.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.