Klage nr 2015174
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 29. februar 2016. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Eiendomsmegler Krogsveen AS avd Bekkestua
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren solgte sin leilighet gjennom innklagede. Klagen gjelder krav om tilbakebetaling av hele vederlaget på kr 40 000, som følge av at klageren ikke skal ha blitt informert om at megleren ikke hadde kommet i kontakt med en av visningsdeltakerne. Innklagede bestrider at det foreligger noen pliktforsømmelse som gir grunnlag for vederlagsreduksjon.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede om salg av sin leilighet den 21. mai 2015.
Leiligheten ble solgt for kr 2 160 000 den 11. august 2015.
Etter at leiligheten var solgt, fikk klageren kjennskap til at en bekjent av ham hadde vært på visning og skrevet seg på liste uten å ha blitt kontaktet av megleren verken før eller under budrunden.
Megleren informerte ikke klageren om at det var interessenter på listen som ikke hadde blitt kontaktet, da han ble anbefalt av megleren å akseptere bud.
Dette er en så alvorlig forsømmelse at klageren krever tilbakebetalt provisjon, grunnhonorar og visningshonorar.
Dersom klageren hadde vært klar over at det fantes mulighet for ekstra visninger, og på den måten få kontakt med den tapte interessenten, ville han ha valgt dette. Høyeste bud var under prisantydning. Klageren finner det urimelig å måtte betale honorar for en slett levert tjeneste.
Klageren ønsker vederlag tilbakebetalt jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.
Innklagede har i hovedsak anført:
Tilbakebetalingskravet omfatter meglerens provisjon på kr 21 000, grunnhonorar på kr 15 000 og to stk. visningshonorar på totalt kr 4 450.
Prisantydningen ble satt til kr 2 050 000 pluss fellesgjeld på kr 61 000. Visninger ble avholdt den 9. og 10. august 2015, og totalt 16 interessenter skrev seg på liste. Etter en budrunde med fire budgivere og totalt ti bud, ble leiligheten solgt for kr 2 160 000.
I forbindelse med budrunden forsøkte megleren å komme i kontakt med personene som hadde skrevet seg på visningslisten. Når det gjelder den aktuelle interessenten, var imidlertid nummeret umulig å tyde. Megleren gjorde derfor et søk på interessentens navn på Gule sider for å forsøke å få tak i rett telefonnummer. Søket ga ingen treff. Vedkommende visningsdeltaker la ikke inn bud på eiendommen og tok heller ikke av andre grunner kontakt med megleren.
Interessenten tok kontakt på ettermiddagen etter budrunden og lurte på hva leiligheten hadde blitt solgt for. Vedkommende lurte samtidig på hvorfor han ikke hadde blitt kontaktet, og megleren forklarte hvorfor. Vedkommende ga imidlertid ikke uttrykk for at han hadde villet komme med bud eller på andre måter følte seg forbigått.
Klager tok kontakt med megleren den 17. august 2015 og stilte spørsmålstegn ved gjennomføringen av budrunden, og megleren og klageren hadde et møte samme dag. Klageren slo seg ikke til ro med dette, og ba om at saken ble behandlet videre av meglerens overordnede. Daglig leder og fagansvarlig snakket derfor med klageren og oppsummerte samtalen i e-post til klageren den 31. august 2015. Det ble da redegjort for hva megleren hadde gjort for å komme i kontakt med den aktuelle interessenten. Klageren ble samtidig tilbudt en kompensasjon på kr 4 500. Tilbudet ble ikke akseptert.
Innklagede er enig i at en oppdragsgiver må kunne forvente at megleren følger opp personer som har meldt interesse for eiendommen. Det ble også gjort i denne saken, men megleren klarte ikke å komme i kontakt med en av interessentene grunnet uklarheter rundt det oppgitte telefonnummeret. At interessentens kontaktinformasjon var utydelig, kan megleren ikke lastes for. Innklagede kan heller ikke se at megleren kan lastes for at han ikke klarte å komme i kontakt med den aktuelle interessenten.
Klageren har anført at han kunne hatt en ekstra visning for, om mulig, å komme i kontakt med interessenten dersom han hadde visst at megleren ikke hadde fått kontakt med vedkommende. Innklagede kan ikke se at det er sannsynliggjort at klageren ville gjort dette, dersom han hadde vært kjent med at det var en interessent man ikke hadde kommet i kontakt med.
Leiligheten ble solgt etter to godt besøkte visninger, med fire budgivere og ti bud. Klageren fikk med andre ord testet markedets interesse for leiligheten. Det må legges vekt på at interessenten selv tok kontakt etter budrunden, men da for å høre hva leiligheten var blitt solgt for. Det er ikke sannsynliggjort at vedkommende ville lagt inn bud eller at han ville lagt inn bud over det budet som ble akseptert av klageren.
Dersom klageren hadde takket nei til det høyeste budet med den begrunnelse at han ønsket en ny visningsrunde for å avklare en interessent, hadde han risikert å miste både budgiveren med det høyeste budet og også de to andre budgiverne som ga bud over prisantydning. Klageren kunne da risikert å bli møtt med påstander om lokkepris dersom budet på kr 110 000 over prisantydning ikke hadde blitt akseptert, samt at klageren måtte markedsført boligen på ny med en høyere prisantydning. Innklagede kan følgelig ikke se at klageren ville ha handlet annerledes dersom han hadde vært kjent med at det var en visningsdeltaker megleren ikke hadde fått kontakt med.
Innklagede kan ikke se at megleren har utvist en ikke ubetydelig pliktforsømmelse eller for øvrig opptrådt i strid med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav om tilbakebetaling av meglers vederlag, herunder provisjon, grunnhonorar og visningshonorar, totalt kr 40 000.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
For at meglers vederlag skal reduseres eller falle bort må det foreligge en ikke ubetydelig pliktforsømmelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Et minimumsvilkår for at meglerens vederlag skal kunne nedsettes, er at meglerens plikter er tilsidesatt mer enn rent bagatellmessig (NOU 2006: 1 s. 110).
Innklagede har erkjent at man ikke lyktes å oppnå kontakt med en av interessentene før budrunden. Spørsmålet er om det utgjør en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse» at megleren ikke fikk kontakt med en interessent på listen.
Megleren kan ikke lastes for at en interessent har skrevet telefonnummeret utydelig, og megleren forsøkte også etter det opplyste forgjeves å søke på interessenten på Gule sider.
Klageren hevder å ha ville handlet annerledes dersom han hadde visst at det fantes en interessent man ikke hadde kommet i kontakt med. Slik saken er fremlagt for nemnda, er det ikke sannsynliggjort at klageren ville avholdt ny visning med sikte på å oppnå kontakt med den aktuelle interessenten på ny. Det er heller ikke sannsynliggjort at vedkommende interessent ville lagt inn bud, og at dette ville vært høyere enn det bud klageren aksepterte. Nemnda bemerker for øvrig at det hadde vært en fordel om megleren hadde informert klageren om at det var en fra interessentlisten han ikke hadde fått tak i.
Det er ikke tale om en pliktforsømmelse som kan gi grunnlag for nedsettelse av innklagedes honorar i medhold av eiendomsmeglingsloven § 7-7.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.