Klage nr 2015176
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 11. april 2016. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Aktiv Eiendomsmegling Carl Berner
Gabrielsen & Partners AS
Saken gjelder: Budgivning
Saksfremstilling:
Klageren deltok i en budrunde innklagede gjennomførte. Eiendommen ble solgt til en annen budgiver, og klageren mener seg forbigått i budrunden idet hun ikke fikk anledning til å høyne sitt bud. Anført at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og at klageren er påført tap i form av tid og penger. Innklagede bestrider å ha opptrådt i strid med god meglerskikk, og at klageren har krav på erstatning. Anført at budrunden foregikk i henhold til gjeldende regler, og at selgeren ikke ønsket å selge til klageren.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Klageren la inn bud på en eiendom den 1. desember 2015. Klageren høynet sitt bud og satte akseptfrist til kl. 13.35. Rett før fristens utløp, ringte klageren til megleren som informerte om at det var kommet inn et identisk bud, men at det var klagerens bud «som gjaldt». Megleren ba klageren forlenge sin akseptfrist med fem minutter slik at megler kunne få klarert saken med eier, som hadde slått av sin telefon.
Det identiske budet kom inn på klagerens mobil kl. 13.36, og dette stod til 13.40. Forlengelsen som klageren hadde avtalt med megleren stod til kl. 13.44. Klageren forlenget så
akseptfristen på sitt bud i flere omganger, frem til kl. 14.00. I dette tidsrommet forsøkte klageren og hennes mann å ringe megleren flere ganger uten å få svar. Klokken 14.13 sendte klageren en melding til megleren og ba om en forklaring. Megleren ringte da tilbake og sa at leiligheten var solgt til en budgiver med identisk bud.
Klageren ba megleren om budlogg, og mottok denne av daglig leder etter flere henvendelser først dagen etter. Loggen var ikke fullstendig, men manglet alt som hendte mellom kl. 13.35 og kl. 14.00.
Klageren hevder å ha blitt ført bak lyset, idet hun ikke fikk anledning til å høyne sitt bud. Klageren ville vært villig til å høyne budet betraktelig.
Klageren antar at salget var juks, og at det forelå avtale mellom eier og megleren på forhånd. Det anføres at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og at klageren er påført tap av tid og penger.
Innklagede har i hovedsak anført:
Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk. Det bestrides også at klageren har krav på erstatning.
Klageren har fremsatt en rekke udokumenterte påstander om «juks» og «avtalt spill», som foretaket vil ha seg frabedt. Klageren har ikke relevante bevis, og påstandene kan tilbakevises ut ifra de faktiske forhold.
Klageren må innse at boligselgeren valgte å selge boligen til noen andre, først og fremst på grunn av klagerens egen oppførsel. Selgeren hadde ingen relasjon til budgiverne som fikk tilslaget, og megleren var heller ikke klar over at selgeren ikke ville selge til klageren før helt på slutten av budrunden.
Etter innklagedes oppfatning knytter hovedvekten av klagerens anførsler seg til prosessen de siste fem minuttene av budrunden, i en budrunde som hadde pågått i mange timer. Innklagede kjenner ikke til at verken selgeren, kjøperen eller andre budgivere hadde noe å utsette på prosessen.
Klageren mangler oversikt over de faktiske forhold, og hennes påstand om hvilke av budene i loggen som var hennes er ikke korrekt. Klageren var budgiver nr. 3 i loggen.
Når det gjelder påstanden om at loggen ikke inneholdt klagerens forlengelser mellom kl. 13.35 og kl. 14.00, vises det til at budaksept ble gitt kl. 13.39, så budrunden var på dette tidspunkt avsluttet.
Klageren har bekreftet at hun mottok varsel om nytt bud kl. 13.36. Klagerens eget bud gikk ut
- 13.35, og det ble først mottatt SMS fra klageren i systemet om forlengelse på det utgåtte budet kl. 13.37.47. På dette tidspunkt var megleren i telefonisk kontakt med selgeren, og hadde mottatt instruks om at de kom til å sende en aksept på budet fra den andre budgiveren.
Det faller på sin egen urimelighet at klageren ikke hadde mulighet til å øke sitt bud dersom selgeren hadde vært interessert i å motta flere bud, idet klageren valgte å sende en skriftlig forlengelse på sitt bud som ikke lenger var gyldig etter at hun hadde mottatt informasjon om at det var et bud på samme nivå. Informasjonen fra megleren om at det var klagerens bud «som gjaldt», ble gitt klageren før kl. 13.35, altså før hennes bud hadde gått ut og før megleren hadde snakket med selgeren.
Klagerens påstand om at hun ikke fikk anledning til å øke sitt bud avvises. Megleren informerte om nytt bud på samme beløp kl. 13.36, og klageren hadde da anledning til å øke sitt bud. Klageren økte ikke sitt bud. På dette tidspunkt fikk megleren kontakt med selgeren, og det ble klart at selgeren ville akseptere det siste budet, og at det ikke var aktuelt å akseptere noe eventuelt bud fra klageren. At klageren i ettertid sier at hun var villig til å øke sitt bud, er ikke relevant og kan heller ikke dokumenteres. Megleren utførte sine handlinger etter instruks fra selgeren, og det er ikke grunnlag for å hevde at megleren har brutt god meglerskikk.
Klageren hevder at megleren gjorde seg utilgjengelig etter deres siste telefonsamtale ca kl. 13.30. I disse hektiske sluttminuttene hadde megleren flere telefonsamtaler å ta, samt skriftlighetskrav å ivareta. Megleren gjorde seg på ingen måte utilgjengelig, men var i telefon med selgeren, den andre budgiveren og banken.
Etter at budrunden var avsluttet og handel kommet i stand, burde imidlertid megleren informert klageren raskere enn det som var tilfelle. At klageren ikke fikk informasjon før cirka 30 minutter etter at handel kom i stand, kan likevel ikke anses som brudd på god meglerskikk.
Påstanden om at akseptfristene var for korte avvises også. Det var kun det siste gyldige budet som hadde veldig kort frist. Det er ikke megleren som bestemmer fristene. Det er ikke unormalt at det tilspisser seg med korte frister mot slutten, noe klageren selv bidro til. Når megleren fikk informasjon fra selgeren om å akseptere budet som hadde kort frist på tross av at selgeren også var klar over at det var en annen budgiver inne i bildet, ville en lengre frist ikke endret de faktiske forhold.
Klageren har ikke blitt ført bak lyset, og megleren har heller ikke brutt terskelen for kravet til god meglerskikk. Vilkårene for erstatning foreligger heller ikke.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk i forbindelse med budrunde.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Slik saken er opplyst for nemnda, er det ikke noe som tilsier at megleren har forsømt seg i sin gjennomføring av budrunden. En selger står fritt til å selge til hvem han vil og til hvilken som helst pris, og står også fritt til å avslå ethvert bud.
Påstanden om at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk fører følgelig ikke frem.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.