Klage nr 2016027
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 11. april 2016. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 Buskerud Vestfold AS avd Kongsberg
Saken gjelder: Tvangssalg
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en enebolig på tvangssalg den 30. januar 2015. Overtakelsesdato ble satt til 19. juni 2015. Tingretten stadfestet klagerens bud i mars, men det ble anket videre til lagmannsretten og Høyesterett. Klageren overtok derfor ikke eneboligen før 1. november 2015. Klageren hevder innklagede ikke ga tilstrekkelig rådgivning ved spørsmål om når kjøpesummen skulle innbetales og renter.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Klageren kjøpte én enebolig på tvangssalg den 30. januar 2015. Tingretten stadfestet klagerens bud i mars, men dette ble anket ca en måned senere av beboer i huset. Overtakelsesdatoen ble satt til 19. juni 2015, men på grunn av anken kunne ikke overtakelsen finne sted denne datoen. Anken ble behandlet av lagmannsretten som forkastet den. Den ble videre anket til Høyesterett som også avviste anken. Klageren overtok eneboligen den
- november 2015.
Klageren fikk brev fra megleren om at kjøpesummen skulle betales til overtakelsesdatoen den 19. juni 2015. Etter gjentatte forsøk på å få megleren i tale om hva klageren skulle gjøre, fikk han svar på e-post. Innklagede skrev at klageren ikke måtte betale inn kjøpesummen, men at han eventuelt måtte betale renter fra 19. juni 2015 med henvisning til salgsoppgaven.
Klageren svarte at han ikke kunne betale for noe han ikke hadde fått. Innklagede skrev at han var enig i det, og at det derfor var fornuftig å vente.
Klageren dro til innklagedes kontor for å undersøke dette nærmere. Megleren var ikke på kontoret. Klageren kontaktet derfor lederen for kontoret og la frem saken for ham. Han spurte konkret om han virkelig måtte betale rentene. Lederen for kontoret svarte klart at klageren ikke skulle betale rentene. Klageren slo seg derfor til ro med det, og unnlot å betale rentene. Klageren tror de fleste på kontoret var klar over at det var et tvangssalg. Klageren stilte blant annet spørsmål om hvem som fikk pengene, og konkret om det var tingretten eller namsmannen som fikk disse. Gjennom det burde det i hvert fall være klart at det var tale om et tvangssalg. Anken til lagmannsretten som beboeren hadde sendt inn, var dessuten hele grunnlaget for spørsmålet. Klageren skjønner ikke hvordan dette kunne forstås som at han stilte et spørsmål på et generelt grunnlag, eller om en annen eiendom. Klageren viser til at en av de andre meglerne var til stedet på kontoret, og at hun sikkert kan gjengi noe av innholdet i samtalen.
Klageren fikk et brev fra innklagede i august som etterlyste innbetaling av kjøpesummen, og et tilleggskrav på kr 35 000 for forsinkelsesrenter. Rentesatsen ble oppgitt til å være 6%, altså 2,5 ganger markedsrente på lån den gangen. Klageren ble veldig overrasket over at han måtte betale renter. I tillegg var rentesatsen svært høy. Klageren kontaktet banken for å få frigitt lånet, slik at han fikk betalt huset. Da overføringen av kjøpesummen var i orden, var rentesummen var blitt totalt på kr 43 000. Klageren ventet med å betale rentene på grunn av diskusjonen om han slapp å betale rentene. Han betalte kjøpesummen for å stoppe renteløpingen. Klageren betalte også rentene så fort han fikk klarhet i at det ikke var mulig å unngå å betale de. Klageren hevder at dette uansett har liten relevans.
Klageren innser at han ifølge lovverket skulle betale rentene siden han ikke betalte kjøpesummen innen oppgjørsdato. Den høye rentesatsen var ikke oppgitt i salgsoppgaven, og klageren fikk aldri informasjon fra megleren om det. Klageren fikk informasjon om at han ikke skulle betale renter i det hele tatt, og et klart råd fra megleren om at det var fornuftig å vente med å betale. Dersom klageren hadde visst at han måtte betale 6% renter hvis han ventet med å betale kjøpesummen, og at rentene hadde vært 2,7 % dersom han hadde betalt kjøpesummen i tide, så hadde han selvsagt valgt å betale til den opprinnelige overtakelsesdatoen.
Klageren brukte mye tid på å etterspørre svar på e-poster, og i det hele tatt å få gode opplysninger om hvordan han skulle forholde seg til tvangssalget.
Klageren krever erstattet differansen mellom det klageren hadde betalt av renter på sitt eget lån, 2,7%, hvis han hadde betalt i tide, og det han faktisk betalte som var 6%. Differansen utgjør kr 26 000.
Innklagede har i hovedsak anført:
På møtet på klagerens kontor mellom daglig leder og klageren, fortalte ikke klageren at kjøpet gjaldt tvangssalg. Lederen for kontoret fikk heller ikke dokumenter eller annet rundt dette, bortsett fra at det var en kone som ikke ville flytte ut. Han svarte derfor på spørsmål om innbetaling på generelt grunnlag. Dette er blant annet bekreftet i e-post datert 16. september 2015 fra daglig leder og til klageren. At kjøperen måtte betale renter fremgår tydelig av salgsoppgaven, side 68.
Klagerens påstand om at han ikke turte å vente med betaling selv om han ikke hadde fått tilgang til boligen stemmer i en viss utstrekning, dog ikke når det gjelder betaling av renter. Innklagede viser til en e-post fra klageren datert 12. september 2015, hvor klageren bevisst ikke betaler renter.
Megleren har underveis bistått klageren med å forsøke å få til en ordning med saksøkeren, og saksøkte i tvangssalget angående renter m.m. Innklagede har i den forbindelse prøvd å få en aksept på at klageren skal slippe å betale renter, samt få dekket kommunale avgifter m.m., fordi klageren ikke fikk tilgang til boligen den dagen som var satt som overtakelsesdato. Dessverre aksepterte ikke saksøkte og saksøker i tvangssalget dette. Innklagede måtte derfor forholde seg til tvangsfullbyrdelsesloven.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav mot eiendomsmegler som følge av påstått forsømmelse i forbindelse med tvangssalg.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt om hva som var tema på møtet på kontoret til eiendomsmegleren. På dette punktet reiser saken derfor bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under nemndas skriftlige behandling.
Oppgjørsdagen var i dette tilfellet 19. juni 2015. Tingretten stadfestet klagerens bud. Stadfestelseskjennelsen ble imidlertid anket, og dette førte til at klageren ikke kunne overta eiendommen før den 1. november 2015.
Spørsmålet i denne saken er om innklagede som medhjelper ved tvangssalg har oppfylt sine forpliktelser etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-17 og § 11-24, og eiendomsmeglingsloven. Det som er aktuelt i denne saken, er om innklagede har oppfylt sin plikt til å gi opplysninger, spesielt reglene om betalingsfrist og oppgjørsdag i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-27.
Innklagede hevder at det i salgsoppgaven på side 26 fremgår tydelig at kjøperen måtte betale renter, dersom kjøpesummen ble betalt etter oppgjørsdagen.
Klageren sendte en e-post til innklagede den 8. juni 2015 hvor han spurte om hvordan han skulle forholde seg til oppgjøret. Megleren svarte på e-posten den 10. juni 2015 kl. 08:55, at klageren ikke måtte betale inn kjøpesummen, men at han eventuelt måtte betale renter fra 19. juni 2015. Videre henviste megleren til opplysninger i salgsoppgaven. Klageren sendte svar på e-posten den 10. juni 2015 kl. 12:23, hvor han skrev at han ikke kunne betale for noe han ikke hadde fått. Megleren svarte på e-post samme dag kl. 15:10 at han er enig i det, så det er vel fornuftig å vente.
Nemnda mener at klagerens e-post til megleren 8. juni og e-postene som ble sendt mellom megleren og klageren 10. juni – lest i sammenheng – viser at klageren dersom han ventet med å betale kjøpesummen, måtte betale renter fra 19. juni 2015. Dette fremgår også klart av informasjonen om tvangssalg på side 68 i salgsoppgaven. Nemnda finner på denne bakgrunn at megleren ikke kan bebreides for mangelfull rådgivning her, og at innklagede ikke kan være erstatningsansvarlig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.