Saksframstilling

Klager kjøpte leilighet under oppføring gjennom innklagede foretak.

Klager er misfornøyd med at garantistillelsen kom alt for sent. Klager fikk vanskeligheter når hun skulle videreselge sin leilighet, da det ikke forelå noen bygg-garanti. Klager har benyttet en annen megler til videresalget.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Det har i flere måneder vært umulig å avslutte overdragelse av kontrakt til den nye kjøperen fordi den lovpålagte bygg-garanti ikke finnes.

Klager har vært i kontakt med de berørte parter, innklaget, entreprenøren, byggherren [?] og banken uten å få noen fortgang i saken.

Klager leverte selv klage til byggherren [?] hvor hun krever at garantien kommer på plass, da dette hindret klager i å avslutte videresalget av leiligheten. Klager har også flere ganger kontaktet innklagede for å få en skriftlig bekreftelse på om bygg-garantien fantes. Innklagede har sagt at de skal la høre fra seg uten at dette har skjedd, og de har lagt på telefonen når klager har ringt. Innklagede har sagt at bygg-garanti foreligger selv om det viser seg at den ikke gjør det. Klagers nye megler har forsøkt å få kontakt med innklagede, men hun har heller ikke fått svar fra innklagede.

Klager valgte å bruke en annen megler enn innklagede ved videresalget da innklagede skulle ha for mye for å gjennomføre salget, 70 000 kroner. Da skulle det ikke være noen annonser, fotografering eller visninger. Papirene skulle bare ligge på innklagedes kontor til det kom noen og lurte på om det var noe ledig i prosjektet. Innklagede var av den oppfatning at klager fikk takke seg selv for at det ble vanskeligheter med videresalget når hun hadde valgt en annen megler.

Hadde innklagede, entreprenører og utbygger fulgt loven og sørget for at bygg-garantien var på plass, hadde klager og hennes megler ikke trengt å bruke så mye tid på å ringe, fakse og besøke dem over flere måneder. De innblandede forsøkte å ta knekken på klager og hennes megler og få videresalget til å gå feil gjennom en kombinasjon av å dra ut tiden, gjøre seg utilgjengelige, holde tilbake dokumenter og skylde på hverandre, selv om alle er pålagt en aktiv rolle for å se til at garantier er på plass.

Innklagede er uprofesjonell i kundekontakt og har alt for svake kunnskaper til å drive den virksomheten de gjør. Alle datoer klager har i sine papirer fra prosjektsalget av leiligheten som innklagede gjorde, er rundt midten av oktober. I kontrakten står det at det senest etter 14 dager etter avtaleinngåelse eller 14 dager etter 15. november 2004 skal stilles garanti.

Klager får i februar 2005 en mail fra innklagede hvor de skriver om garantien m.m. og forsikrer klager om at hun kan videreselge leiligheten uten problem.

Når klageren skriver klagen, vet hun at garantien står på den nye kjøperen etter måneder med mas fra hennes side. Dette skjedde ikke frivillig fra innklagedes side, men etter at Kredittilsynet hadde blitt informert om saken. Det har kommet en faks til klagers nye megler som skulle være en kopi som viste at den nye kjøperen hadde fått garantien overført til seg. Problemet med denne faksen er at det bare er sendt en side av et dokument med totalt 2 sider.

Før garantien var i orden risikerte klageren å bli sittende med en leilighet hun ikke fikk videresolgt. Det er for klageren ufattelig at slike useriøse og uprofesjonelle aktører får lov til å være virksomme.

Med tanke på den store økonomiske risikoen klager var utsatt for på grunn av innklagedes kontraktsbrudd og måneder med kamp for å få det hun egentlig hadde krav på, krever klager erstatning på 20 000 kroner, basert på all den tid hun har lagt ned, for diverse kostnader som telefon, faks, porto med mer, samt psykisk påkjenning.

Innklagede anfører:

Innklagede stiller seg uforstående til klagen, og mener de ikke skulle vært innklaget her. Det er flere punkter innklagede ikke ønsker å kommentere, som påståtte løgner og mange antagelser.

Det har hele tiden vært en sikringsobligasjon på eiendommen og som beskrevet i mail av 24.05.05 til klager ville utbygger stille garantiene. Beklageligvis tok det lengre tid før garantiene var på plass enn ønsket.

Det har vært litt uklarheter i prosjektet da innklagede overtok det fra et annet foretak når prosjektet nesten var sluttsolgt. På grunn av dette har det ikke vært like lett å få kontroll på alt og alle.

Som beskrevet fra innklagede, trengte dette ikke være noe problem og innklagede ville gjerne hjelpe til med salg og transporten av kontrakten. Det er forskjell på meglere, og hvor mye de tar betalt for tjenesten;dette synes ikke klager å forstå.

Ved videresalg av slike prosjekterte leiligheter er innklagede oppmerksom på at selger transporterer garantier og eventuelle avtaler med underleverandører. Dersom det ikke foreligger slike avtaler på salgstidspunktet, kan selger transportere kontrakten. Deretter informerer innklagede utbyggers bank om eierskifte og garantier utstedes direkte til ny eier.

Innklagede har snakket med klager i telefon og forsøkt å forklare hvordan ting kunne/burde ordnes, uten å få forståelse for dette. Måten klager gjengir samtalene på er ikke i nærheten av hva innklagede har forsøkt å forklare.

Kredittilsynet ringte innklagede på oppfordring fra klager. De mente innklagede bare hadde brukt deler av standardkontrakten. Det viste seg at klager bare hadde sendt inn noen sider av kontrakten, og da de fikk hele kontrakten var alt ok. Innklagede forklarte situasjonen med garantien og har aldri løyet for Kredittilsynet, slik klager påstår. Innklagede forklarte at klagers penger sto på klientkonto og ikke var benyttet av utbygger, samt at det ikke var garantier, men at innklagede ventet på dem og at utbygger var orientert om problemstillingen.

Innklagede har forståelse for kunden i forhold til at garantien ikke var på plass da den skulle, men innklagede har aldri forsøkt å trenere hennes salg.

Innklagede har ikke hatt noen samarbeidsavtale med klager og ønsker ikke å gi henne noen kompensasjon. Kontrakten hun har signert er med utbygger og hvis hun skal ha noen kompensasjon er det der hun bør sende klage.

Klagerens ytterligere anførsler:

Innklagede kan ikke skylde på tidligere megler for sine feil overfor klager. Det har vært mange og store uklarheter i prosjektet.

Kontrakten ble signert i oktober 2004. Først i august/september ble garantien i orden.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klageren krever erstatning på kr 20 000 for påstått mangelfull saksbehandling. Klagen gjelder misnøye med at garanti etter bustadoppføringslova §12 ikke ble stilt i henhold til avtale mellom entreprenør og kjøper.

Reklamasjonsnemnda legger til grunn at det følger av eiendomsmeglers omsorgsplikt at eiendomsmegleren skal gi opplysninger til kjøperen om entreprenørens plikt til å stille garanti etter buofl.§12, se nærmere Bergsåker: Kjøp av ny bolig (Oslo 2000) s. 74-75. Innklagede har ikke lagt ved noe dokumentasjon som viser at de har informert kjøperen om at slik garanti ikke ble stilt, og heller ikke at han har purret opp entreprenøren på vegne av kjøperen. Reklamasjonsnemnda legger til grunn at innklagede ikke er gitt slik informasjon, og innklagede dermed har handlet i strid med god meglerskikk.

Situasjonen det klages over er imidlertid løst. Klageren har ikke påvist noe økonomisktap på grunn av mulig mangelfull informasjon fra eiendomsmegleren. For at skadelidte skal ha krav på erstatning, er det et grunnleggende krav at det er lidt et økonomisk tap. Et erstatningskrav kan i denne saken derfor ikke føre frem.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Innklagede har handlet i strid med god meglerskikk. Klagerens krav på erstatning kan imidlertid ikke tas til følge da klageren ikke har påvist å ha lidt et økonomisk tap.

Oslo, den 10. mai 2006