Saksframstilling

Klager kjøpte leilighet gjennom innklagede.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Leiligheten som er tilknyttet Ungdommens Selvbyggerlag (USBL) ble annonsert for salg.

Klageren bød på leiligheten og hadde høyeste bud etter første visning, med kr 1.350000. Selgeren avslo budet som for lavt. Klageren meddelte USBL skriftlig sin interesse for å benytte seg av sitt 30 års medlemskap, og gå inn med forkjøpsretten sin, dersom det skulle bli aktuelt. Innklagede ble orientert om dette.

Ny visningsrunde ble holdt. Klageren legger inn flere bud som ikke blir akseptert. Klageren blir kontaktet av innklagede som informerer om at det er en budgiver igjen, og at høyeste bud er kr 1.420000. Klageren vil ikke by høyere, men gå inn med forkjøpsretten.

Innklagede ringer klageren dagen etter og sier at han ikke har lov til å si dette, men at den andre kjøperen vil benytte seg av morens ansiennitet i USBL, at de ikke kan si hva denne moren heter eller hvor lang ansiennitet hun har, men at hun var født i 1953. Innklagede sier at dette kun oppgis etter at budrunden er avsluttet.

Klageren var nå sikker på at den andre kjøperen hadde lengre ansiennitet, og bød derfor 1450000 kroner i frykt for å «miste» leiligheten.

Den andre høyner så til kr 1.470000, og klageren sier hun bare må la det gå. Samme dag ringer USBL til klageren og sier at høyeste bud nå er på kr 1.470000, og spør om hun vil benytte forkjøpsretten. Klageren spør hvordan dette er mulig når den andre har lengre ansiennitet enn henne. USBL sjekker og sier at hun ikke har vært eller er medlem i USBL. Datteren har heller ikke vært medlem.

Klageren gikk inn med forkjøpsretten og fikk leiligheten, men synes det er veldig bittert å bli lurt av en megler som lyver for å få høynet budet.

Innklagede hevder at det var en avtale om at innklagede skulle ringe klageren mellom 10 og 11 dagen etter budrunden. Dette stemmer ikke, da klageren gav klart uttrykk for at hun ikke ville legge inn høyere bud. Klageren ville ha en oppdatering etter kl 11, med informasjon om hvorvidt selgeren hadde akseptert budet. Dette var av interesse, da klageren ønsket å ta leiligheten på forkjøpsretten. Når innklagede likevel ringer klageren er dette kun for å villede til å høyne budet, noe hun allerede har sagt nei til. Det var i denne samtalen klageren ble lurt.

Innklagede påstår han har sagt at moren til den andre kjøperen ble satt opp som budgiver, og at dette kan tyde på at hun har USBL-medlemskap. Det var ikke det innklagede sa. Innklagede sa at moren hadde langt medlemskap, og at det var derfor hun satt seg opp på budet. Innklagede fremstod som sikker. Dersom denne samtalen ikke hadde funnet sted ville klageren overtatt leiligheten for kr 1.420000. Hvorfor ringte innklagede til klageren hvis det ikke var for å lure henne til å høyne budet?

Klageren krever tilbakebetalt kr 50.000 av innklagede.

Innklagede anfører:

Innklagede opplever at mange er usikre på praksisen rundt forkjøpsrett, og vil bidra til å gi god informasjon om dette. En lang ansiennitet gir ingen garanti for å få tatt leiligheten på forkjøpsretten. Derfor deltar noen budgivere med ansiennitet i budrunden.

Klagerens påstand om at hun kunne fått leiligheten for kr 1.420000 er ren spekulasjon. Muligheten for at andre kunne komme på banen med et høyere bud på dette stadiet kan ikke utelukkes. Man kan heller ikke utelukke at høyeste budgiver ville høynet ytterligere for å minske risikoen for å miste leiligheten.

Klageren valgte frivillig å benytte sin forkjøpsrett i dette tilfellet. Hvis hun syntes prisen var for høy, kunne hun latt være å gjøre det.

Innklagede vil si at de bare har hatt positive tilbakemeldinger fra kjøpere og selgere om forkjøpsrettavklaring.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder krav om erstatning som følge av påstått dårlig saksbehandling ved innklagedes håndtering av budgivning/ forkjøpsrett.

Klagerens påstand er at innklagede skal ha gitt uriktige opplysninger om en annen budgivers ansiennitet i boligbyggelag, og dermed forledet klageren til å gi et høyere bud enn hva hun hadde tenkt.

Klageren anfører at innklagede har ringt henne og sagt at en konkurrerende budgiver har fått sin mor til å stå som budgiver, og videre skal innklagede ha antydet at dette må ha vært for at moren, som er født i 1953, nok har svært lang ansiennitet i boligbyggelaget. Dette forhold har fått klageren til å legge inn et høyt bud. Innklagede har i vedlegg til klagen innrømmet å ha antydet dette i en telefonsamtale med klageren. Innklagede fremholder videre at han ikke har hevdet dette med sikkerhet, og videre at dette ikke er kritikkverdig.

Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning må en megler være varsom med å gi opplysninger om andre budgiveres mulige ansiennitet, hvis dette vil fremstå som et illojalt forsøk på å frembringe et høyere bud. Reklamasjonsnemnda har ikke grunnlag for å karakterisere innklagedesopptreden i denne saken som illojal.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 13.06.06.