Saksframstilling

Klageren kjøpte eiendom gjennom innklagede. Klageren mener hun ikke skal betale en tilleggsregning på 7800 kroner.

Klageren anfører:

Klageren kjøpte ut sin eksmann fra eiendommen, og hevder å bli stillet overfor urimelige krav.

Slik klageren og hennes kontakt i banken forsto kontrakten, skulle hun betale kr888.000 inkl. omkostninger for eiendommen. At innklagede senere har regnet feil synes klageren ikke skal bli hennes problem. Dette har ikke ført frem overfor innklagede.

Innklagede sendte i desember 2005 en tilleggsregning på kr 7.800 til klageren, som klageren mener de må stå til regnskap for selv.

Klageren ber også Reklamasjonsnemnda se på innklagedes avtale om markedspakke. Det gis her prisgaranti, samt at dersom eiendommen ikke selges til markedsverdi vil det ikke bli krevd vederlag for markedspakken. Eiendommen ble solgt for kr 50.000 under prisantydning. Klageren er derfor av den oppfatning at innklagede ikke kan kreve vederlag for dette.

Den 14.03.06 mottar klageren inkassokrav på det omtvistede beløpet. Klageren kontaktet inkassobyrået og innklagede, men innklagede ville avvente henvendelse fra Reklamasjonsnemnda før han ville snakke med klageren.

Klageren har vært i kontakt med daglig leder om refusjon av premien på eierskifteforsikringen. Dette ble blankt avvist. Klageren har imidlertid vært i kontakt med forsikringsselskapet som bekrefter at hun har krav på pengene, siden forsikringen ikke gjaldt for henne. Daglig leder er informert om dette, men vil heller ikke snakke med klageren før uttalelse fra Nemnda. Innklagede har mottatt oppgjør for innbetalt premie av forsikringsselskapet, og har utbetalt halve beløpet til klagers eksmann. Klagerens halvdel har innklagede holdt tilbake inntil hun har betalt det omtvistede beløpet.

Klageren har ved flere anledninger bedt om å få oversikt over kostnadene i forbindelse med salget. Oversikten viser omkostninger på 41935 kroner, men det kommer ikke frem hva som ligger i disse. Provisjonen skulle være kr 24.650.

En takstmann ble engasjert av innklagede for å kommentere et betydelig problem med mus i vegger og tak. Takstmannen endret, uten klagers samtykke, innholdet i beskrivelsen av museplagen. Dette oppdaget klageren ved en tilfeldighet. Klageren hørte også innklagede lyve på visning angående dette, og måtte kontakte sin advokat for å sette makt bak kravet om at meglers opplysningsplikt måtte overholdes.

Når kontrakt skulle underskrives viste det seg at innklagede ikke visste at klageren skulle betale tinglysningsgebyr på kr 21.250. Dette synes klageren var merkelig. Klageren sitter igjen med en følelse av å ha blitt lurt.

Innklagede anfører:

I klagen hevdes det at beløpet på kr 7.800 ikke skal betales av henne. Bakgrunnen for manglende innbetaling er at det avviker fra beløpet i kjøpekontrakten.

Klageren var både kjøper og selger av eiendommen, da hun valgte å tre inn i høyeste bud etter endt salgsprosess. Salget var en del av et skilsmisseoppgjør, og klageren eide tidligere en ideell halvpart. På bakgrunn av dette ble hennes andel av salgsomkostninger tatt med i kontrakten. Da dette ikke er vanlig praksis og tallene ikke var nøyaktig gjennomgått og kontrollert ble det dessverre foretatt en summeringsfeil i kontrakten, som utgjør det omtvistede beløpet.

Innklagede er av den oppfatning at summeringsfeil ikke umiddelbart gir rett til prisavslag, slik klageren hevder. Klageren må betale sin andel av salgsomkostninger i henhold til oppdragsskjema.

Avtale om salgsgaranti på markedspakke omfatter egen markedspakke i kombinasjon med oppdragsskjema. Innklagede dekker omkostninger og markedsføring dersom eiendommen ikke selgers i oppdragstiden. Innklagede har krav på dekning av utlegg dersom det oppnås bud på prisantydning, selv om oppdragsgiver ikke ønsker å akseptere budet, dog ikke provisjonskrav. Megler har også krav på provisjon og utlegg dersom oppdragsgiver aksepterer bud, uansett beløpsstørrelse. Innklagede mener derfor at klageren må betale markedspakken. Avtalen innledes også med avtalens hovedbudskap; dersom eiendommen ikke er solgt i oppdragstiden, så skal megler dekke alle omkostninger. Ved gjennomført salg, som her, mener innklagede at de har krav på avtalte utlegg, samt vederlag. Innklagede ser imidlertid at formuleringen er noe uklar og har valgt å omformulere sin avtale om markedspakke.

Klagerens eksmann som er den andre selgeren, har ikke bestridt innklagedes belasting av utlegg.

Saken har pågått i lang tid og innklagede har ikke sett det som formålstjenelig å ha lange og hyppige samtaler med klageren hvor det ikke fremkommer nye opplysninger i saken. Innklagede har derfor bedt klageren avvente Reklamasjonsnemndas behandling og beklager dersom hun har opplevd dette som en avvisning fra innklagedes side.

Den andre selgeren ville tegne eierskifteforsikring selv om overdragelsen var til tidligere ektefelle, for å dempe konfliktnivået mellom dem. Forsikringen ble senere annullert av selskapet, da kjøperen og selgeren er tidligere ektefeller.

Premie for eierskifteforsikring ble tilbakebetalt innklagedes klientkonto. Grunnet klagerens manglende innbetaling av andel i saksomkostninger ble beløpet motregnet slik at hennes utestående ble tilsvarende redusert. Klageren er informert om dette, og at dersom hun vinner frem med krav om reduksjon av omkostningsbeløpet, vil hennes andel av forsikringsbeløpet bli utbetalt.

Klageren har fått oversendt og utlevert oppgjørsstilling flere ganger. Som både kjøper og selger fremkommer utlegg på selgerens oppgjørsstilling, hvor hennes andeler overført til kjøpers oppgjørsstilling.

De øvrige påstander går på gjennomføringen av salget. Dette var preget av mye konflikter mellom partene, og veldig forskjellig oppfatning av husets generelle tilstand. Innklagede vil på det sterkeste avvise at de har kommet med løgn i salgsprosessen, men det var for megler viktig å fremme begge parters synspunkter. Fordi opplysninger sprikte i begge retninger var det viktig å legge takstmannens opplysninger til grunn. Takstmannen hevdet det ikke lenger var spor etter mus, mens klageren hevdet det var masse mus i huset.

Når innklagede skal forholde seg til to oppdragsgivere, hvor en er interessert i å kjøpe huset, hvor begge er representert ved advokat, samtidig som disse har vært gjennom flere rettssaker, sier det seg nesten selv at det er vanskelig å gjøre alle til lags. Man søker etter beste evne løsninger og en gylden middelvei for om mulig å få til en felles løsning.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder påstand om at klageren ikke skal betale verken kr 7.800, som innklagede i ettertid har krevd henne for, eller for markedspakke.

Rent prinsipielt er utgangspunktet at debitor ved forfall plikter å betale sine forpliktelser i sin helhet. Dette innebærer bl.a. at debitor må foreta en tilleggsbetaling dersom det er betalt for lite i første omgang. I den enkelte sak kan det imidlertid foreligge konkrete omstendigheter som tilsier at tilleggsbetaling likevel ikke kan kreves. At kjøpekontrakten ved en feilberegning fra eiendomsmeglerens side gir uttrykk for et lavere beløp enn innklagede krever i denne saken, er ikke tilstrekkelig til at klageren kan unngå å betale sin forpliktelse i sin helhet. Klagerens betalingsforpliktelse fremgår av oppdragsskjemaet, og ikke av kjøpekontrakten. Innklagedes krav kommer ikke for sent selv om det fremmes ca. en måned etter underskrift av kjøpekontrakten.

I følge oppdragsskjemaets punkt 4a skal det betales full provisjon dersom eiendommen selges blant annet til «fraseparert ektefelle». Det samme gjelder også ved andre salg (også under prisantydning). Det er ikke gitt noen unntak for markedspakken i slike tilfeller. Opplysningene i avtalen om markedspakken må leses i lys av selve oppdragsavtalen. Hovedregelen om at meglers utlegg skal betales, må derfor gjelde også her.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 13.06.06.