Saksframstilling

Klagen gjelder påstand om at innklagede må frafalle sitt provisjonskrav.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren kjøpte et hus i 2002. Huset bestod av flere leiligheter og det var behov for oppussing. Klageren inngikk etter en stund avtale med Aktiv Eiendom. Avtalen gikk ut på at det skulle gjøres omfattende arbeide på huset. Det skulle foretas seksjonering, og fire leiligheter skulle selges. Etter hvert ble man enige om at eiendommen skulle gjøres om til borettslag. Klageren skulle gå inn i eiendommen som sin investering, mens Aktiv Eiendom skulle stå for ombygging, foretningsførsel og salg. Det ble foretatt beregning av de forskjellige kostnader ved prosjektet, inkludert utgifter til salg og markedsføring, som ga grunnlag for den pris klageren skulle få i betaling når eiendommen var solgt. I tillegg skulle klageren få 1/3 av et eventuelt overskudd. Det ble også inngått en avtale med innklagede om at de skulle stå for markedsføring og salg av de fire leilighetene for kr 200 000.

Etter at prosjektet startet opp og arbeidene var kommet i gang, ble man usikker på om man ville få solgt ut leilighetene til priser som ville gjøre prosjektet regningssvarende. Det ble derfor snakk om at deltakerne i prosjektet skulle kjøpe leilighetene selv. Klageren inngikk i 2004 avtale om at han skulle kjøpe en av leilighetene, nr 2A. Kjøpesummen skulle være fult oppgjør for kjøpesummen for eiendommen. Klageren frafalt krav på bonus mot at kjøpesummen ble redusert med kr 50 000.

Det anføres fra klagerens side at hans kjøp av en av leilighetene lettet salgsprosessen for de øvrige leilighetene. Ved avtaleinngåelses var Aktiv Eiendom, klageren og innklagede involvert. Klageren mener at det var enighet med innklagede om at det ikke skulle påløpe utgifter ved et eventuelt videresalg fra ham av andelen. Kort tid etter, den 12.01.05, ga klageren innklagede oppdrag å selge leiligheten for han. Klageren påpekte overfor innklagede at det var en muntlig avtale om at det ikke skulle kreves vederlag. Innklagede krevde imidlertid vederlag i tilfelle klageren skulle ha fortjeneste av salget. Klageren mente han ikke hadde noe valg selv om han gjorde innklagede oppmerksom på at han mente dette var helt urimelig.

Leiligheten ble annonsert for salg og den ble etter hvert solgt. Klageren stod ikke oppført som selger, da han aldri hadde fått eiendommen overført til seg. Reelt sett er leiligheten solgt en gang på samme måte som de andre.

Når innklagede krever provisjon for salg av leilighet 2A, krever han derfor provisjon nummer to for samme salg. Han har allerede avtalt, og etter det som vites, fått betaling fra Aktiv Eiendom for salg av alle leilighetene. I tillegg til avtalte kr 200 000 skal det være utbetalt en ikke ubetydelig bonus i denne sammenheng. Klageren mener det er uetisk og urimelig at innklagede skal kreve han for provisjon på nytt, selv om det gjøres i medhold av oppdrag gitt av klageren.

Det anføres at innklagedes krav på provisjon er i strid med emgll § 3-1, da det åpenbart er i strid med god meglerskikk å ta betalt for samme salg to ganger. Det vises til § 2 i Etiske regler for Norges Eiendomsmeglerforbund om at megleren ikke skal påta seg oppdrag som er strid med etiske regler og god meglerskikk. Innklagede skulle avvist å tatt på seg oppdrag for klageren å selge en leilighet på provisjonsbasis som han allerede hadde påtatt seg å selge til avtalt betaling.

Det nedlegges påstand om at innklagede ikke kan kreve vederlag fra klageren i henhold til oppdrag av 12.01.05. Innklagede må betale klageren kr 5.500 i saksomkostninger.

Innklagede anfører:

Tvistetema er hvorvidt innklagede er berettiget provisjon fra salget av 12.01.05. Det anføres fra klageren at det var en slags enighet mellom innklagede og klageren at «det ikke skulle påløpe kostnader ved et eventuelt videresalg av leiligheten».Anførselen må karakteriseres som absurd. For det aktuelle salget ble det tegnet et eget oppdragsskjema. Klagerens fremstilling har av den grunn formodningen mot seg. Klageren ble innrømmet rabatt hva gjelder det avtalte vederlag.

Innklagede har forholdt seg til signert oppdragsskjema og er dermed berettiget til provisjon i henhold til dette. Videre representerer det nevnte ikke noe brudd på emgll § 3-1.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder krav om frafall av honorar.

Eiendommen er kjøpt som en investering med tanke på fortjeneste ved videresalg. Klageren kommer således ikke innunder Reklamasjonsnemndas forbrukerbegrep og har dermed ikke krav på behandling i Reklamasjonsnemnda.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Saken avvises.

Oslo, den 22. august 2006.