Klage nr 2016080

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 26. september 2016. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      DnB Eiendom AS Skien

 

Saken gjelder:               Meglers utlegg/vederlag/honorar

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede for frivillig salg av sin bolig etter at tvangssalg var begjært i boligen. Klageren og hans kone var ikke fornøyd med verdivurderingen som ble lagt til grunn for det frivillige salget, og sa opp oppdraget med innklagede. Klageren ønsker at nemnda vurderer om meglerens regning er i samsvar med inngått oppdragsavtale.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda har fått alle sakens dokumenter. Nedenfor er partenes anførsler gjengitt i korte trekk, hvor det som er relevant for nemndas avgjørelse er tatt med.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:

Klageren tok kontakt med innklagede for frivillig salg av sin bolig etter at denne ble begjært tvangssolgt, og det ble inngått oppdragsavtale med foretaket den 16. februar 2016.

 

Alle kreditorene måtte samtykke til frivillig salg før de kunne gå videre med salgsprosessen, og megleren sendte brev til kreditorene med forespørsel om dette.

 

Megleren og takstmannen kom på befaring den 21. april 2016. Megleren opplyste da at han fortsatt ikke hadde fått bekreftet fra klagerens største kreditor at det var i orden med frivillig salg. Klageren ringte til den største kreditoren og spurte hvorfor de ikke hadde sagt ja til frivillig salg. De informerte om at de hadde mottatt informasjon fra megleren om frivillig salg, men ikke oppdragsbekreftelse. Dersom de hadde mottatt den, ville de tatt kontakt med tingretten slik at vedtaket om tvangssalg ble stilt i bero. Klageren lurer på hvorfor megleren ikke sendte oppdragsbekreftelsen til kreditoren, slik at tvangssalget kunne stilles i bero.

 

Den 22. april 2016 fikk klageren kopi av tilstandsrapporten fra takstmannen oversendt fra megleren. Klageren og hans kone ble overrasket over det de mente var en for lav verdi. De hadde kjøpt boligen for kr 1 580 000 i 2009, og verdien var nå satt til kr 1 680 000. Klageren tok kontakt med megler og informerte om at han ikke var fornøyd med verditaksten. Megler forklarte at han hadde solgt boliger for høyere summer enn takstmannens antydning flere ganger. Klager var imidlertid kjent med at han som selger måtte være villig til å akseptere en pris lik prisantydning.

 

Klager og hans kone bestemte seg for å finne en annen megler. Den nye megleren vurderte boligen til kr 1 900 000. Klageren informerte ham om situasjonen, og den nye megleren sa at han kunne overta oppdraget. Senere bekreftet den nye megleren at tingretten hadde godtatt at han tok over oppdraget. Han skulle også sende e-post til den opprinnelige megleren (innklagede). Noen dager senere informerte megleren om at han hadde fått tilbakemelding fra innklagede megler om at han forholdt seg til oppdragsavtalen inntil han mottok skriftlig oppsigelse.

 

Megleren hos innklagede ringte til klageren og opplyste om at han gjerne ville fortsette oppdraget. Klageren sa at han ikke kunne selge boligen med den prisantydningen, hvorpå megleren sa at klageren kunne innhente sin egen takst dersom han ønsket det. Klageren forstår ikke hvorfor innklagede megler ikke informerte om dette allerede den dagen klageren ytret misnøye med taksten.

 

Innklagede informerte om at han ville fakturere for jobben som hittil var gjort. Klageren samtykket til dette. Den 29. april 2016 sendte klageren skriftlig oppsigelse til innklagede. Han mottok tilbakemelding med faktura den 6. mai 2016. Fakturabeløpet var totalt kr 25 400, hvorav kr 9 900 for tilrettelegging, kr 5 500 for henvendelser til kreditorer og kr 10 000 for oppsigelse. Når det gjelder henvendelser til kreditorene, mener klageren at megleren gjorde en dårlig jobb idet oppdragsbekreftelse ikke ble sendt til den største kreditoren, slik at tvangssalgsprosessen ble stilt i bero. Han forstår ikke hvordan megleren kunne sette i gang boligsalg uten at kreditor hadde satt tvangssalgsprosessen på vent.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Klageren valgte å si opp oppdraget med innklagede i forbindelse med frivillig salg. Eiendommen var markedsført over lengre tid, og er fortsatt til salgs. Innklagede har fortsatt løpende et tvangssalg på eiendommen, for en ideell andel tilhørende klagerens kone. Tvangssalget er stilt i bero.

 

Årsaken til at klageren sa opp oppdragsavtalen, var at han og kona var uenige i verdien som takstmannen hadde satt. Innklagede syntes det var unødvendig å si oppdragsavtalen, men forholdt seg til at selgerne syntes taksten var for lav i forhold til sine forventninger. Innklagede mener at dette ikke er noen god grunn til å si opp en avtale, da det til slutt er markedet som bestemmer hva eventuelle budgivere er villig til å betale for eiendommen.

 

Etter at klageren hadde signert oppdragsavtale i forbindelse med frivillig salg, og alle panthavere var tilskrevet, mottok innklagede et tvangssalgsoppdrag fra tingretten. Innklagende innhentet skriftlig tilbakemelding fra 11 panthavere, da eiendommen var overbeheftet. Innklagede startet forberedende salgsarbeid, boligsalgsrapport ble bestilt og utarbeidet, foto ble bestilt, og befaring og møter ble avholdt med klageren.

 

Da klageren var i en vanskelig økonomisk situasjon og fordi et tvangssalg ikke var utelukket, er det god meglerskikk å innhente en grundig boligsalgsrapport med tanke på eventuelle reklamasjoner på boligen. Takstmannen vurderte selvsagt boligen på egen grunnlag.

Innklagede skulle gjerne ha fortsatt oppdraget som forutsatt, og syntes ikke selgerne hadde noen god grunn til å si opp avtalen fordi taksten var for lav.

 

Klageren fikk klar beskjed om at det ville påløpe kostnader i henhold til punktene i oppdragsavtalen før avtalen ble sagt opp av klageren. I e-posten der oppdraget sies opp, gir klageren uttrykk for at han vet at det vil bli fakturert et honorar. Det er kun fakturert i henhold til avtalens punkter.

 

Innklagede har fakturert det som ble avtalt i den skriftlige oppdragsavtalen, og ønsker at klageren og hans kone betaler det beløp de forpliktet seg til gjennom oppdragsavtalen.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder klage på fakturakrav fra megler etter at oppdrag ble sagt opp uten at salg hadde kommet i stand.

 

Nemnda finner at klagen klart ikke kan føre frem. Fakturaen som innklagede sendte etter at klageren sa opp oppdraget, er i henhold til oppdragsavtalen. Det er ikke grunnlag for å kritisere meglerens håndtering av dette oppdraget. Tingretten oppnevnte megleren som medhjelper til å forestå tvangssalget. Det er ikke i strid med god meglerskikk at det først forsøkes frivillig salg i samråd med tingretten og kreditorene. Dette gjelder selv om oppdragsavtalen ble inngått før megleren ble oppnevnt som medhjelper, men etter at tvangssalg var begjært.

 

Klagen fører etter dette ikke frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.