Klage nr 2016091
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 26. september 2016. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Oslo Storo
Saken gjelder: Feil/ manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en bolig som innklagede formidlet i 2012. Klageren anfører at innklagede ga ham et feilaktig råd om å ikke tegne kjøperforsikring. Han krever erstatning for kostnadene en kjøperforsikring ville dekket.
Innklagede hevder at de ikke tilbød kjøperforsikring på det tidspunktet klageren kjøpte eiendommen og avviser derfor klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda har fått alle sakens dokumenter. Nedenfor er partenes anførsler gjengitt i korte trekk, hvor det som er relevant for nemndas avgjørelse er tatt med.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren kjøpte en eiendom for kr 11 100 000 gjennom innklagede i 2012. Han ønsket å tegne kjøperforsikring og formidlet dette til eiendomsmegleren. Eiendomsmegleren ga klageren råd om å ikke tegne forsikring og skrev at «Generelt er kjøper beskyttet av loven og får ikke noen fler rettigheter gjennom forsikringen». Dette er en negativ og feilaktig fremstilling av hva en kjøperforsikring er, og dette fikk klageren til å avstå fra å tegne en slik forsikring før kontraktsmøtet. Etter kontraktsmøtet var det for sent, noe heller ikke eiendomsmegleren opplyste om.
Eiendommen hadde mangler etter avhendingsloven § 3-7 og 3-8. Selgerens eierskifteforsikring tilbød ikke å dekke utgiftene til retting eller heving av kjøpet. En kjøperforsikring ville dekket både kostnaden til å forfølge saken rettslig og risikoen for motpartens prosessutgifter. Klageren ville vært tjent med å tegne forsikring. Da eiendomsmegleren ga rådet om å ikke tegne forsikring, hadde innklagede startet arbeidet med å få på plass en kjøperforsikring – noe de fortsatt tilbyr. Klageren mener dette beviser at rådet om å ikke tegne forsikring var feil. Eiendomsmeglerens opptreden var klar i strid med eiendomsmeglingsloven.
Eiendomsmegleren har en plikt til å gi råd til kjøperen og selgeren. Eiendomsmegleren burde opplyst klageren om muligheten til å tegne kjøperforsikring for kontraktsmøtet andre steder, og at denne ville dekket kostnader ved en eventuell rettstvist.
Konsekvensen av eiendomsmeglerens råd er at klageren i dag står uten forsikring som dekker kostnadene til den rettsprosessen de er i. Eiendomsmegleren sørget for at selgeren er forsikret, både mot selve kravet (inntil 5 millioner) og saksomkostningene. Eiendomsmegleren har skapt en ubalanse i maktforholdet mellom kjøper og selger i klagerens disfavør fordi han sørget for at selgeren har forsikring. Hovedforhandlingene er berammet i 2017, og det er satt av fire dager til forhandlinger. Skadeomfanget er så stort at saksomkostningene med sikkerhet vil bli store.
Det at klageren i dag står uten forsikring er et direkte resultat av eiendomsmeglerens råd, og gir klageren både en risiko for betydelige prosesskostnader, samt en risiko for å tape hele eller deler av et rettmessig krav. Med forsikring tror klageren at han ville fått profesjonell hjelp til å heve kjøpet allerede i 2012/2013. Klageren krevde heving i 2013, men til tross for purringer har selgerens eierskifteforsikringsselskap fortsatt ikke svart på dette.
Klageren krever dekket kostnadene en kjøperforsikring normalt ville dekket, herunder påløpte prosesskostnader, rettsgebyr, samt kommende prosesskostnader og motpartenes prosesskostnader dersom klageren blir pådømt å betale disse.
Innklagede har i korte trekk anført:
På det tidspunkt handelen fant sted, tilbød ikke innklagede kundene å tegne kjøperforsikring. Dette opplyste eiendomsmegleren i e-post til klageren der det heter: «Når det gjelder boligkjøperforsikring er ikke dette noe vi i [innklagede foretak] tilbyr. Generelt er en kjøper beskyttet av loven og får ikke noen fler rettigheter gjennom denne forsikringen, så dette er noe [innklagede foretak] har valgt å ikke ha.»
Det er med andre ord ikke korrekt at innklagede frarådet klageren å tegne en slik forsikring. Det fremkommer heller ikke av klagen hvilke konsekvenser manglende tegning av slik forsikring har hatt for kunden, men dette synes irrelevant for klagen da det altså ikke var mulig å tilby klageren forsikring.
Innklagede avviser kravet.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på rådgivningsplikten og krav om erstatning.
Nemnda legger til grunn at boligkjøperforsikring kun kan tegnes gjennom meglerforetak som har avtale med forsikringsselskap som selger slike forsikringer, for eksempel HELP Forsikring. På kjøpstidspunktet hadde ikke innklagede et slikt tilbud og hadde følgelig ikke mulighet til å formidle en boligkjøperforsikring, Klagen kan derfor ikke føre frem på dette punkt.
Nemnda vil imidlertid bemerke at det er direkte feil når megleren i sin e-post av 8. mars 2012 skriver at «[g]enerelt er en kjøper beskyttet av loven og får ikke fler rettigheter gjennom denne forsikringen ,,,». Blant annet dekker boligkjøperforsikringen egne og motpartens saksomkostninger hvis disse blir idømt. Dette er en klar fordel. Hvis forsikringsselskapet bestemmer at saken må avgjøres i domstolene, koster det ikke noe ekstra for kjøper. En slik feilopplysning fra meglerens side er kritikkverdig.
Klagen har etter dette ikke ført frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.