Klage nr 2016104

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 24. oktober 2016. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd Knarvik

 

Saken gjelder:               Meglers utlegg/vederlag/honorar

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede i desember 2015 for salg av boligen. Klageren ønsker at nemnda vurderer hvorvidt faktura fra innklagede er i tråd med oppdragsavtalen. Klageren hevder han uberettiget er fakturert for gebyr for innhenting av dokumenter fra forretningsfører, samt visningsgebyr for meglerens oppmøte på overtakelsen. Innklagede har tilbudt seg å innfri klagerens krav ved å tilbakebetale kr 5 275 i tillegg til saksbehandlingsgebyret for nemnda. Klageren har avslått dette.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda har fått alle sakens dokumenter. Nedenfor er partenes anførsler gjengitt i korte trekk, hvor det som er relevant for nemndas avgjørelse er tatt med.

 

Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:

Klageren er uenig i at det er fakturert for kr 3 000 til Infoland, som det ikke står noe om i oppdragsavtalen. Ifølge meglerpakken koster Infoland kr 3 651 + servitutter à kr 172.

 

Videre lurer klageren på om visningshonoraret for overtakelse på hans vegne, er en visning og dermed skal faktureres kr 2 275. I oppdragsavtalen står det ikke noen pris vedrørende overtakelse på klagerens vegne.

 

Klageren lurer på om visningshonorar skal faktureres for privatvisninger i arbeidstiden. Klageren og megleren ble enige om to fellesvisninger ved oppdragsinngåelse den 14. desember 2015. Klageren har i ettertid blitt varslet om visninger, men har ikke hatt mulighet til å påvirke antall fellesvisninger.

 

I oppdragsavtalen skulle gårds-, bruks- og seksjonsnummer vært med. Klageren tilbød seg å finne frem dette til megleren i forbindelse med salgsforberedelser.

 

Det står ikke noe om at det er et prisoverslag i oppdragsavtalen. Ekstra kostnader utover tilbudet skulle vært varslet og godkjent.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Innklagede har ikke fått noe konkret krav fra klageren før saken ble sendt til Reklamasjonsnemnda. På forespørsel fra nemnda har klageren oppgitt at han er uenig i å betale for utlegg til meglerbrev fra forretningsfører på kr 3 000, samt kr 2 275 som ble fakturert for oppmøte for selgeren på overtakelsen.

 

Innklagede valgte, etter å få fremlagt det konkrete kravet, å imøtekomme dette. Dette var for å komme til en minnelig løsning utenom nemnda. Først har innklagede tilbudt klageren beløpet på kr 5 275, og deretter også inkludert klagerens gebyr til nemnda på kr 500. Klageren har takket nei til dette tilbudet, og innklagede har nå frafalt dette.

 

Ved oppdragsinngåelse ble oppdragsskjemaet gjennomgått og akseptert av klageren. De antatte kostnader til innhenting av dokumentasjon fremgikk av skjemaets punkt 3. Klageren ble informert muntlig om at faktiske kostnader for innhenting av nødvendig informasjon ville bli belastet ham ved oppgjør etter faktiske utlegg, og at innklagede ville legge ut for denne kostnaden.

 

Klageren ble informert om at innklagede måtte innhente opplysninger om eiendommen i henhold til forskrift og lovverk før salg. Da megleren spurte ham om informasjon om boligen, kunne ikke klageren gi informasjon om noe av dette. Herunder eierforhold til tomt og gårds- og bruksnummer. Klageren kunne heller ikke gi informasjon om hvem som var forretningsfører eller gi informasjon om hva som var vedtatt på årsmøte. Megleren fant ut hvem som var forretningsfører, og det aktuelle boligbyggelaget oversendte nødvendige dokumenter til salgsarbeidet. Gebyret for dette var kr 3 000, og bestillingen skjedde via Infoland. Den faktiske kostnaden ble betalt av innklagede og ført inn på oppgjørsoppstillingen som meglerutlegg i henhold til avtalen. Det samme gjaldt for innhenting av servitutter og festeforhold som klageren ikke selv hadde opplyst om.

 

Når det gjelder manglende påtegning av gårds-, bruks- og seksjonsnummer i oppdragsavtalen, var sameiet nylig ommatrikulert, og verken megleren eller selgeren hadde den nye informasjonen på tidspunktet for befaring/oppdragsinngåelse.

 

Klageren flyttet fra eiendommen under salgsprosessen og hadde ikke mulighet til selv å vise eiendommen til interessenter. Megleren fikk nøkler, og det ble avtalt at han skulle vise boligen til interessenter. Klageren ble informert om de private visningene. I oppdragsavtalen ble det avtalt et visningshonorar på kr 2 275 pr gang. Klageren ble belastet for åtte visninger. I tillegg ble klageren belastet for at megleren møtte i hans sted på overtakelsen. Det fremgår ikke av oppdragsavtalen at megleren kan fakturere for fremmøte på overtakelse, og det ble ikke særskilt avtalt med klageren, da dette dukket opp på kontraktsmøtet. Innklagede vil derfor refundere klageren for fakturert beløp kr 2 275.

 

Innklagede mener alle kostnader som klageren er uenig i, som er fakturert i henhold til oppgjørsoppstillingen, ble gjort for å få gjennomført salget på en omsorgsfull og forsvarlig måte ved innhenting av lovpålagt og relevant informasjon.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder spørsmål om innklagedes oppgjørsoppstilling er i tråd med det som ble avtalt i oppdragsavtalen.

 

Det er en forutsetning for behandling i nemnda at partene først har forsøkt å komme til en minnelig løsning. I dette tilfellet har innklagede imøtekommet klagerens krav, og tilbudt ham reduksjon i fakturabeløpet på kr 5 275, samt tilbakeføring av klagerens saksbehandlingsgebyr. Klageren valgte å avslå dette og likevel fremme saken for nemnda.

 

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt om hvorvidt klageren tilbød seg å fremlegge gnr. og bnr. ved oppdragsinngåelse. På dette punktet reiser saken derfor bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under nemndas skriftlige behandling.

 

Det fremgår ikke av oppdragsavtalen at meglerens fremmøte ved overtakelse ville bli fakturert som en visning. Nemnda bemerker derfor at megleren ikke hadde krav på honorar for overtakelsesforretningen. Innklagede har imidlertid opplyst at de vil tilbakeføre dette beløpet (kr 2 275) til klageren. Nemnda legger derfor til grunn at dette spørsmålet er løst.

 

Det fremgår ikke av oppdragsavtalen at klageren vil bli belastet kr 3 000 for opplysninger fra forretningsfører via Infoland. Nemnda finner derfor at innklagede må refundere klageren dette beløpet.

 

Nemnda bemerker for øvrig at postene i oppgjørsoppstillingen til dels vanskelig kan kontrolleres mot postene i oppdragsavtalen. Dette kan virke noe forvirrende for oppdragsgiveren, men nemnda legger til grunn at det er innhentet de utskrifter fra grunnboken som oppgjørsoppstillingen viser. Oppdragsavtalen mangler en summering av totale kostnader inkludert provisjon på grunnlag av en estimert salgssum. Nemnda bemerker at dette er et krav som følger av loven, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-4 første ledd nr. 6.

 

Når det gjelder visninger i arbeidstiden, fremgår det av oppdragsavtalen at megleren har krav på kr 2 275 pr. gang. Det er ikke nærmere avtalt når visningene skal finne sted, og om det er felles visninger eller enkeltvisninger. Nemnda finner derfor at megleren har krav på visningshonorar i henhold til oppgjørsoppstillingen.

 

Det resultat som nemnda har kommet til, tilsvarer innklagedes opprinnelige tilbud med unntak for betaling av gebyret til nemnda. Innklagede har imidlertid ikke fastholdt det opprinnelige tilbudet, og nemnda finner derfor at klagen har ført frem. Nemnda reiser imidlertid spørsmål om hvorfor klageren valgte å gå videre med saken, da innklagede i det opprinnelige tilbudet fullt ut etterkom klagerens krav.

 

Klagen har etter dette delvis ført frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis delvis medhold, og DNB Eiendom AS, avdeling Knarvik, må refundere klageren 3 000 kroner.