Klage nr 2016130

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 21. november 2016. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      Eie Eiendomsmegling avd Fredensborg

Fredensborg Eiendomsmegling AS

 

Saken gjelder:               Meglers utlegg/vederlag/honorar

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren solgte sin leilighet gjennom innklagede, og mener at hun er fakturert for mye i henhold til hva som ble avtalt i oppdragsavtalen. Uenigheten knytter seg til visningshonorar og provisjonssats. Klageren ønsker vederlagsreduksjon. Innklagede bestrider at det er grunnlag for vederlagsreduksjon, men har erkjent at klageren ble trukket kr 5 333 for mye i oppgjøret for felleskostnader etter overtakelse. Dette beløpet vil innklagede tilbakeføre til klageren.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda har fått alle sakens dokumenter. Nedenfor er partenes anførsler gjengitt i korte trekk, hvor det som er relevant for nemndas avgjørelse er tatt med.

 

Nemnda kom til at klagen førte delvis frem

 

Klageren har i korte trekk anført:

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede for salg av leilighet sin den 13. mai 2015. Salgsprosessen tok lang tid, og det var få interessenter. Klageren mener dette skyldtes at megleren var lite rutinert og lite dyktig.

 

Klageren mener det ble avtalt en fast provisjon på kr 30 000, og 1,2 % av salgssummen over et visst beløp, for at megleren skulle få ekstra motivasjon. Hun godtok dette under forutsetning av at det ikke ville utgjøre mer enn ca. kr 1 000 pr. hundre tusen.

 

Prisantydningen ble redusert to ganger, og leiligheten ble også fjernet fra FINN for å legges ut på ny.

 

Ved fornyelse av oppdragsavtalen fikk klageren bekreftet at det totale beløpet hun skulle betale var kr 71 980. Dette var grunnen til at hun valgte å fornye avtalen.

 

Det ble avholdt mange visninger, noe som var problematisk for klageren som er alenemor med hund. Megleren sa at han ikke skulle fakturere henne kr 2 000 pr. visning. På oppgjørsoppstillingen var imidlertid dette den neste største posten.

 

Etter at avtale om kjøp var inngått, kontaktet megleren klageren og informerte om at kjøperne hadde sagt at hun kunne kaste en skapdør og en skuffefront som var løs på kjøkkenet. På overtakelsen sa kjøperne at de ikke hadde bedt om at skapdøren skulle kastes, men de skrev likevel under protokollen uten kommentarer. I ettertid holdt klagerne tilbake penger for de manglende skapdørene. Megleren sa at det ikke var noe han kunne gjøre med dette. Klageren mener dette må være meglerens oppgave. Klageren får ikke kontakt med kjøperne og står derfor fast.

 

Klageren var usikker på hvordan felleskostnadene skulle fordeles i forbindelse med overtakelsen og ba megleren sjekke dette med forretningsføreren. Megleren opplyste at de var betalt for augus, og at man derfor var á jour. På oppgjørsoppstillingen så klageren at forretningsfører hadde fått betalt for september også. Overtakelsen var tidlig i september. Klageren ble derfor trukket for dette. Dette burde megleren ha visst, slik at summen kunne holdes tilbake.

 

Klageren har også anført at misforståelser og uklarheter har vært en del av prosessen hele veien, og viser til budjournalen, herunder bud på kr 3 000 000 ble trukket og et annet bud på kr 3 150 000 som hun ble anbefalt å ikke godta.

 

Klageren ønsker reduksjon av meglerens provisjon og minimum en halvering av visningsutgiftene. Hun mener innklagede også må ha et visst ansvar når salgsprosessen tar så lang tid. Megleren hadde før oppdragsinngåelsen markedsført seg som god kjent i området og med gode resultater. Klageren mener det er urimelig at hun skal bære hele byrden.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Klageren mener hun er fakturert kr 34 110 for mye i henhold til inngått oppdragsavtale. Avtalen ble inngått den 13. mai 2015, og ble senere forlenget på like vilkår. Innklagede kjenner seg ikke igjen i de forhold som er anført av klageren.

 

Megleren vurderte boligens verdi til kr 2 540 000 ved første gangs befaring den 18. august 2014. Det fremkommer av oppdragsavtalens pkt. 4 at kostnadsoverslaget på kr 71 980 baserte seg på forventet salgssum ved provisjon/fastprisbasert vederlag. Klageren valgte provisjonsbasert vederlag. Innklagede kjenner seg ikke igjen i påstanden om at megleren presenterte tilbud om kr 30 000 i provisjon, pluss 1,2 % av overskytende kr 2 900 000, såkalt progressiv provisjon. Dette tar innklagede sterk avstand fra ved alle forbrukeroppdrag, ettersom det er forbudt å presentere eller inngå avtale om slik form for vederlag.

 

Innklagede er enig med klageren i at det var en lang og tung salgsprosess. Det var mye kommunikasjon mellom partene vedrørende dette, som ikke kan dokumenteres skriftlig. Det var aldri aktuelt for innklagede å legge ut boligen i markedet til en lavere pris enn hva klageren var villig til å akseptere.

 

Det fremkommer av oppdragsavtalen at beløpet pr. visning er kr 2 200, og det må kunne forventes at en oppdragsgiver har lest gjennom og forstår at beløpet på kr 71 980 vil stige i takt med antall visninger. Innklagede bestrider at megleren skal ha sagt at klageren ikke ville bli belastet denne summen pr. visning.

 

Underveis i prosessen mottok innklagede SMS fra klageren med forespørsel om en oppstilling over påløpte kostnader dersom avtalen ikke ble forlenget. Dette ble sendt samme dag, og det var i oppstillingen spesifisert 11 visinger med totalkostnad kr 24 200. Innklagede mottok ingen reaksjoner på beløpet på daværende tidspunkt.

 

Kravet om nedsettelse av innklagedes faktura med kr 34 110 avvises. Kravet er i henhold til inngått oppdragsavtale.

 

Når det gjelder klagerens anførsel som knytter seg til budjournalen, hadde budet på 3 000 000 et forbehold om finansiering som budgiver ikke kunne innfri. Påstand om et øvrig bud på kr 3 150 000 kjenner ikke innklagede seg igjen i å ha mottatt.

 

Vedrørende klagerens krav om tilbakebetaling fra innklagede på grunn av manglende fordeling av fellesutgifter ved overtakelse, erkjenner innklagede at det ble mottatt informasjon fra forretningsføreren den 11. august 2016, som ved en glipp ikke ble videreformidlet til klageren i tide. Innklagede erkjenner ansvar for at opplysningene ikke kom klageren i hende i tide. Innklagede vil derfor tilbakebetale kr 5 333 til klager etter sakens behandling i nemnda.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder krav om reduksjon i meglers vederlag. Klageren mener at hun ikke er fakturert i henhold til det som ble avtalt når det gjelder visninger og provisjon.

 

Når det gjelder visninger, fremgår det av oppdragsavtalen pkt. 4 at visninger skal g betales med kr 2 200 pr. gan. Det er ikke satt noe tak på antall visninger, men klageren er fakturert med kr 28 600 som utgjør 13 visninger a kr 2 200. Klageren mener at dette beløpet minst må halveres, men megleren kan ikke være ansvarlig for markedssituasjonen, og at salget tok lang tid. Nemnda bemerker imidlertid at det av oppgjørsoppstillingen ikke fremgår hvor mange visninger klageren er belastet for, bare en total sum på kr. 28 600. Nemnda har derfor forståelse for at klageren synes differansen mellom totale kostnader ved salget og beløpet som fremgår av oppdragsavtalen, er høyt. Dette understøttes av e-post av 25. november 2015 hvor megleren bekreftet at det totale beløpet klageren skal betale utgjør kr. 71 980.

 

Når det gjelder provisjonen, fremgår det av oppdragsavtalen at den skal være 1,2 prosent av salgssummen kr 2 900 000 pluss andel eventuell fellesgjeld. Det fremgår ikke av de fremlagte dokumenter, herunder oppgjørsoppstillingen, at det var andel fellesgjeld, Av selve salgssummen utgjør provisjonen kr 34 800, mens klageren er fakturert for kr 37 510,15 i provisjon. Nemnda finner derfor at innklagede må refundere klageren differansen på kr 2 710, med mindre innklagede kan dokumentere at differansen skyldes andel fellesgjeld. Nemnda bemerker for øvrig at i e-post av 1. juni 2016 fra megleren til klageren er provisjonen opplyst å være kr 19 000. Her synes megleren å ha opptrådt uryddig, og at det var egnet til å villede klageren.

 

Til tross for de uklarheter som nemnda har påpekt, synes oppgjørsoppstillingen med unntak for provisjonen å være i samsvar med oppdragsavtalen. Nemnda finner imidlertid at de uklarheter megleren har skapt i forbindelse med oppdragsavtalen og underveis i prosessen, gjør at klageren har krav på vederlagsnedsettelse etter eiendomsmeglingsloven § 7-7. Det foreligger her en ikke ubetydelig pliktforsømmelse. Vederlaget nedsettes skjønnsmessig med kr 15 000. I tillegg kommer eventuelt feil beregnet provisjon med beløpet kr 2 710.

 

Nemnda forutsetter også at innklagede refunderer klageren fellesutgifter kr 5 333, som opplyst i tilsvaret. Det totale beløp å betale utgjør etter dette kr 23 043.

 

Klagen har etter dette ført delvis frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Eie Eiendomsmegling avd. Fredensborg, Fredensborg Eiendomsmegling AS, betaler 23 043 kroner til klageren.