Klage nr 2016096
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 19. desember 2016. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Sandefjord
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede for salg av sin bolig. Hun mener salgsprosessen ble unødvendig lang og vanskelig, og at verken interessenter eller klageren selv ble fulgt opp på tilstrekkelig måte. Oppdragsavtalen utløp uten at boligen var solgt, og klageren forlenget ikke avtalen. Klageren krever at fakturaen fra innklagede bortfaller i sin helhet. Hun mener håndteringen av salgsoppdraget var i strid med god meglerskikk fordi ingen som ønsket å legge inn bud, ble fulgt opp. Innklagede bestrider kravet. Innklagede mener at en for høy prisantydning var årsaken til at boligen ikke ble solgt.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda har fått alle sakens dokumenter. Nedenfor er partenes anførsler gjengitt i korte trekk, hvor det som er relevant for nemndas avgjørelse er tatt med.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede, og boligen ble lagt ut for salg i juni 2015 med prisantydning kr 3 200 000.
Det ble avtalt to annonsepakker á kr 10 000, som inkluderte både hel- og halvsides annonser.
Ved minst ett tilfelle måtte klageren gjøre megleren oppmerksom på at avtalt visningsdato ikke var registrert på FINN. Det var da satt inn en helsides annonse i avisen. Visningsdato kom på FINN ettermiddagen før visningen. Klageren ba om tilbakemelding etter visning. I de fleste tilfeller måtte hun selv ringe megleren for å få en tilbakemelding.
På grunn av manglende bud ble prisen på boligen etter hvert satt ned med 7 % etter anbefaling fra megleren. Etter hvert aksepterte klageren å holde private visninger fordi megleren var opptatt. En interessent hadde avtalt visning med megleren, men kunne ikke komme grunnet sykdom. Megleren fulgte ikke opp interessenten i ettertid.
I møte med megleren i desember fikk klageren beskjed om at det ikke var noe interesse for boligen, og at prisen måtte reduseres vesentlig, langt under 2 800 000, eller at klageren kunne trekke salget ettersom boligen var å anse som et oppussingsobjekt. Hun fikk også beskjed om muligheten for å bytte megler. Oppdragsavtalen var også gått ut i oktober uten at hun var informert om det.
Klageren ønsket ikke å forlenge avtalen med innklagede. Da fortalte megleren at en tidligere interessent hadde tatt kontakt på ny og vist interesse. Klageren lurte på om megleren hadde fulgt opp. Det hadde han ikke, men han skulle ringe med det samme. Da han fikk tak i dem, var de med i en budrunde på et annet hus, ettersom de ikke hadde hørt noe mer fra megleren.
Boligen ble fjernet fra FINN og lagt ut igjen via ny megler på nyåret 2016. På tre visninger tidlig i januar, med kun én liten annonse i avisen før siste visning, var det ti interessenter på visning.
Den nye megleren fikk en telefon fra en familie som var interessert, og som også hadde vært på visning med innklagede og med klageren. De hadde bedt om å bli registrert hos innklagede for videre oppfølging. Tilbakemeldingen fra innklagede til klageren hadde imidlertid vært at de ikke var interessert i huset fordi det var for mye å gjøre med det. Familien fortalte klageren at de ikke hadde hørt noe mer fra megleren hos innklagede, selv etter at de hadde prøvd å få tak i ham på telefon flere ganger. De trodde huset var solgt da det ble fjernet fra FINN i forbindelse med meglerbytte. Familien fikk etter noe forhandling kjøpt boligen for kr 2 800 000 i slutten av januar 2016. Med en normal oppfølging fra innklagede ville huset blitt solgt i november/desember.
Bytte av megler burde vært unødvendig, og det ga klageren en ekstra unødvendig kostnad. Hun mener håndteringen av salgsprosessen var så dårlig at det hun krever at fakturaen fra innklagede kanselleres. Klageren bestrider innklagedes påstand om at hun skal ha akseptert å bli fakturert for de utlegg som innklagede hadde i forbindelse med oppdraget.
Innklagede har i korte trekk anført:
Megleren mente at eiendommen burde legges ut i markedet for kr 2 800 000. Klageren ønsket selv at prisantydningen skulle være kr 3 190 000. Dette kan ikke innklagede dokumentere.
Klageren inngikk avtale om to annonsepakker. Pakkene inneholdt to halvsider og én helside i lokalavisen. Hun fikk til sammen syv helsider fordelt på ti innrykk. Dette var langt mer enn det hun ble fakturert i annonsekostander.
Eiendommen ble avertert én gang hvor visningstidspunktet på FINN ikke ble lagt ut før samme dag som visning skulle avholdes. Dette ble beklaget fra innklagedes side, og klageren ble kompensert med ny annonse og visning uten av dette ble fakturert.
Klageren har anført at megleren ikke ga tilstrekkelig tilbakemelding uten oppfordring vedrørende avholdte visninger. Etter visning tok megleren primært kontakt via telefon. Det ble også gitt tilbakemeldinger via SMS. Megleren avholdt til sammen åtte fellesvisninger. Det ble avtalt at klageren kunne ha privatvisninger på egenhånd.
Klageren har vist til at én interessent ikke skal ha blitt fulgt opp i forbindelse med at interessenten måtte avlyse avtalt visning. Innklagede kan dokumentere at interessenten ble fulgt opp av megleren både via telefonkontakt og SMS.
Etter at boligen hadde vært i markedet i fem måneder, innkalte megleren klageren til et møte for å snakke om videre fremdrift og vurdering av prisreduksjon. Megleren formidlet i møtet interessenters synspunkter på eiendommen. Den generelle tilbakemeldingen fra disse var at eiendommen var priset for høyt i forhold til dens beskaffenhet og tilstand.
Klageren valgte på dette tidspunkt å ikke fornye avtalen med innklagede, men heller gå til en annen meglerkjede. Megleren informerte henne om at innklagede ville fakturere for utlegg og påløpte kostnader i forbindelse med oppdraget. Hun aksepterte dette. Megleren sendte all innhentet offentlig dokumentasjon samt bilder til den nye megleren slik at klageren skulle slippe unødvendige kostnader.
Eiendommen ble lagt ut for salg igjen med ny megler til kr 2 990 000. Eiendommen ble raskt solgt for kr 2 800 000. Kjøperne hadde tidligere vist interesse for eiendommen. Ifølge klageren var det meglerens slette oppfølging som var årsaken til at eiendommen ikke ble solgt til disse interessentene på et tidligere tidspunkt. Innklagede bestrider dette.
Til megleren ga interessentene tilbakemelding om at det ville bli en for stor jobb i forhold til prisen å oppgradere eiendommen og informerte om at de kom til å lete videre. Denne tilbakemeldingen ble formidlet til klageren på det nevnte møtet. Interessentene tok kontakt på ny et par uker senere. De ønsket da å få beskjed om når det kom inn bud på eiendommen. Megleren svarte at de stod på listen og ville bli orientert. Videre foreslo megleren at de kunne prøve å legge inn bud. Interessentene tok kontakt på nyåret igjen, og de ønsket da å legge inn bud. Megleren informerte om at innklagede ikke lenger hadde oppdraget, men at ny megler måtte kontaktes for budgivning.
Megleren fulgte opp interessenter og klageren på en god og aktiv måte, og som salgsprisen på eiendommen viser, var det dette som var årsaken til at boligen ikke ble solgt på et tidligere tidspunkt.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav om bortfall av faktura fra innklagede. Klager byttet megler på grunn av misnøye med innklagedes håndtering av oppdraget, herunder påstått manglende oppfølging av interessenter.
Nemnda finner ikke at megler kan kritiseres for hans håndtering av dette oppdraget. Slik saken er opplyst av partene, er det ikke grunnlag for å redusere meglerens vederlag, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Fakturabeløpet er i henhold til oppdragsavtalen.
Klagen har etter dette ikke ført frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.