Klage nr 2016103
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 19. desember 2016. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, Stjørdal
Saken gjelder: Meglers utlegg/vederlag/honorar
Saksfremstilling:
Klageren inngikk oppdragsavtale med salgsgaranti med innklagede for salg av sin eiendom. Klageren mener megleren tvang ham til å akseptere bud på prisantydning. Klageren hevder videre at megleren foretok seg lite, og at vederlaget derfor er for høyt. Innklagede anfører at de ikke har opptrådt i strid med god meglerskikk, og at det er fakturert i henhold til oppdragsavtalen.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda har fått alle sakens dokumenter. Nedenfor er partenes anførsler gjengitt i korte trekk, hvor det som er relevant for nemndas avgjørelse er tatt med.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Det ble fastsatt en garantisum på klagerens eiendom på kr 5 990 000. Dette innebar at han unngikk eventuelle kostnader dersom boligen ikke skulle bli solgt til denne prisen. Klageren hadde selv lagt ut eiendommen på www.facebook.no og fikk fort mange henvendelser. En av henvendelsene var fra vedkommende som kjøpte eiendommen. Klageren avholdt privat visning for vedkommende.
Etter annen gangs visning la interessenten inn bud. Klageren ble fortalt av megler at det var en annen interessent også, men at vedkommende ønsket å være anonym. Vedkommende
virket interessert, men ville ikke foreta seg noe uten at samboeren var til stede. Megleren ga råd om å akseptere budet fra budgiveren som hadde vært på privatvisning. Innklagede skrev til klageren at budgiveren «…har ikke mer å gå på og jeg mener at du burde akseptere budet og slippe å gjennomføre visning for din del».
Dette virket veldig forvirrende, og klageren aksepterte budet. I ettertid følte klageren seg lurt og tvunget til å selge eiendommen. Klageren er uforstående til at megleren mener at han ikke la noen form for press på klageren. Det er også feil at klageren ønsket å selge utenfor markedet, da realiteten var at han ønsket høyest mulig pris.
Det ble også presset frem en klausul i kontrakten om at noe av inventaret skulle medfølge i salget. I ettertid angret klageren på dette, men mener det skyldtes at budgivningen skjedde meget fort og uten kyndige råd.
Klageren mener at megler innrømmet overfor ham at de ville vært bedre tjent med å gjennomføre visning, ettersom man da kunne komme i kontakt med flere potensielle kjøpere.
Klageren mener at megleren har foretatt seg lite, og at vederlaget derfor ikke står i sammenheng med arbeidet. Klageren krever at vederlaget må settes ned i forhold til den reelle arbeidsmengden som ble lagt ned i prosessen med å selge klagerens bolig.
Innklagede har i korte trekk anført:
Innklagede har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk.
Oppdragsavtalen regulerer hva som er avtalt av vederlag og kostnader. Det er avtalt at det skal betales provisjon på 1,2 % av kjøpesummen, og det er også vist hva dette utgjør ved kjøpesum på prisantydning, nemlig kr 71 880 inkl. mva.
Det ble inngått tilleggsavtale med 100% salgsgaranti. Det fremgår av denne at: «Selger er innforstått med at dersom selger velger å akseptere et bud, uansett størrelse, belastes vederlag og kostnader, iht. «Oppdragsavtale om eiendomsmegling».»
Klageren aksepterte budet på prisantydning pålydende kr 5 990 000. Megleren ga råd om å akseptere budet, da han mente risikoen for å miste kjøperen var større enn å oppnå høyere pris. Det var meglerens ærlige og faglige råd der og da. Det er selvfølgelig selgeren alene som foretar det endelig valget.
Klageren har selv gitt oppdrag til foretaket på de vilkår som fremgår av oppdragsavtalen. Klageren er fakturert i henhold til oppdragsavtalen.
Avtaler skal holdes, og klageren er forpliktet til å betale vederlaget på kr 81 880.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav om nedsettelse av vederlag.
Slik saken er opplyst for nemnda, finner nemnda ikke at det er grunnlag å kritisere megleren for at han ga klageren råd om å akseptere et bud på prisantydning. Det samme gjelder at det ble inntatt en klausul i kontrakten om at noe av innboet skulle medfølge.
Klagen kan etter dette ikke føre frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.