Saksframstilling

Klageren kjøpte leilighet gjennom innklagede.

Klageren betalte resterende kjøpesum til innklagedes konto, men blir krevd for 10 dagers forsinkelsesrente.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Innklagede krever 10 dagers forsinkelsesrente for et beløp klageren betalte 14.12.05, og som gikk inn på innklagedes klientkonto 20.12.05.

Innbetalingen var merket med den aktuelle leilighetens adresse, samt klagerens adresse og navn.

I etterkant gjør innklagede klageren oppmerksom på at beløpet skulle merkes med oppdragsnummer, noe som ikke er nevnt i kjøpekontrakten.

Klageren mener det er rimelig å betale for en dags forsinkelse, 19.12.05, og ønsker de resterende kr 2.975 tilbakebetalt.

Overtakelse var satt til 17.12.05.

Innklagede anfører:

Innklagede tilbakeviser klagerens påstand om tilbakebetaling av forsinkelsesrenter (morarenter) fra innklagede. Innklagede anser dette som en sak mellom klagerens bank og klageren.

Klageren overførte den 14.12.05 kjøpesummen til innklagedes konto med giro. Overtakelse var 17.12.05. Den 16.12.05 var ikke pengene disponible på innklagedes konto. Overtakelse ble likevel gjennomført, da klageren presiserte at pengene var overført. Dette ble godtatt av innklagede og selgeren. Klageren hadde ingen kvittering å vise frem.

Innklagede kunne ikke se noen betaling påfølgende uke, og fikk heller ingen BBS-oppgave som kunne bekrefte dette.

Oppgjøret til selgeren måtte utsettes, og selgeren varslet at han ville kreve morarenter av klageren.

Ved kontakt med klagerens bank kunne de bekrefte at beløpet var overført, men kunne ikke fremskaffe kvittering. De antok at pengene var i BBS-systemet. Innklagede hadde registrert et ukjent beløp på sin konto, men dette stemte ikke overens med det klageren hadde overført.

Innklagede gjorde mye for å finne beløpet, men ingen kunne fremskaffe bevis for at pengene var overført. Den 30.12.05 fikk innklagede hånd om BBS-oppgaven. Det ukjente beløpet på innklagedes konto var en sammenslåing av innbetalinger fra to kunder, der den ene var klagerens.

Etter dette ble oppgjøret til selgeren foretatt, og klageren ble avkrevd forsinkelsesrenter for 10 dager. Forsinkelsen var i utgangspunktet på tre dager, men på grunn av manglende bevis, og gjenkjennelse av beløpet ble oppgjør til selger utsatt med 10 dager. Innklagede legger da til grunn at oppgjøret kunne foretas 19.12.05 dersom innbetalingen var disponibel 16.12.05.

Det er ikke tvil om at innbetalingen var på konto 20.12.05, men det var en umulig sak for oppgjørsmedarbeideren å vite hvem innbetalingen kom fra. Dette er forhold innklagede ikke kan belastes for.

Innklagede mener klageren må bevise sine innbetalinger i tvilstilfelle.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren vil gjøre oppmerksom på en feil i innklagedes tilsvar. Klageren hadde kvittering å vise frem. Denne ble vist frem til selgeren på overtakelsesmøtet den 17.12.05.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder krav om tilbakebetaling av forsinkelsesrenter.

Ifølge kjøpekontrakten § 2 skulle oppgjør være megleren «i hende innen» forfallsdato. Kjøpesummen skulle dermed ha vært på innklagedes klientkonto den 17.12.05. Når beløpet først gikk inn på innklagedes klientkonto den 20.12.05, er klageren ansvarlig for forsinkelsesrente for denne perioden.

Når det derimot gjelder perioden frem til innklagede klarte å identifisere beløpet den 30.12.05, skulle klageren ikke vært belastet forsinkelsesrenter. At innklagede ikke klarte å identifisere klagerens betaling, er noe innklagede selv må bære risikoen for. Klageren har dermed krav på at innklagede dekker forsinkelsesrenten for denne perioden.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren gis medhold.

Oslo, den 5. september 2006