Saksframstilling

Klageren kjøpte leilighet gjennom innklagede.

Klageren ble gjennom salgsoppgave forespeilet bad med fliser og i dusjnisje. Dette stemte ikke.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Innklagede hadde før salget utarbeidet salgsoppgave hvor det fremgikk at leiligheten hadde bad med fliser på badegulv og i dusjnisje. Det er bilde av badet på salgsoppgavens forside. Taksten som fulgte med salgsoppgaven, beskriver badet på samme måte.

Klageren var på visning i en annen leilighet i prosjektet forut for kjøpet. Klageren ytret ønske om å få se den aktuelle seksjonen. Innklagede uttalte da at leilighetene var tilnærmet like, og at dette ikke var nødvendig. Samtidig hadde klageren salgsoppgave og takst, og kunne ut i fra disse se hvordan leiligheten var. I korrespondanse mellom klageren og innklagede er det ikke bestridt at den aktuelle leiligheten ikke ble fremvist til klageren.

Innklagede hevder det ikke er gitt informasjon om fliser på badet i den aktuelle leiligheten, og at klagerens opptreden på overtakelse beviser dette. Når innklagede hevder dette, viser de at de har vært kjent med at salgsoppgaven og taksten er direkte feil, og at de på tross av dette ikke har utbedret feilen. Dette fremstår som meget besynderlig.

En må falle tilbake på det skriftlige materialet i saken, som klart støtter klagerens fremstilling av faktum. Klageren har undertegnet overtakelseserklæring uten å anmerke mangelen. Grunnen til dette er at klageren ikke ble oppmerksom på mangelen før etter undertegningen.

Innklagede har plikt til å fremstille et objekt korrekt. Av salgsoppgave og faktum er det klart at dette ikke er gjort. Enten har innklagede opptrådt uaktsomt ved å ikke befare leiligheten før salgsoppgave ble utarbeidet, eller så har innklagede opptrådt uaktsomt ved å publisere feilinformasjon. Innklagede har åpenbart opptrådt uaktsomt.

Dersom innklagede skulle ha gitt klageren muntlig informasjon forut for aksept, er det i alle fall den profesjonelle parten, innklagede, som måtte sikret seg dokumentasjon for dette. Innklagede kunne for eksempel korrigert informasjonen i kjøpekontrakten.

Det fremstår som underlig at innklagede mener klageren skal ha godtatt en så graverende mangel ved å undertegne overtakelsesprotokoll, uten å samtidig redusere kontraktssummen. Innklagede kan etter juridisk teori og rettspraksis ikke høres med en slik påstand.

Klageren har reklamert innen rimelig tid etter overtakelse.

Det økonomiske tapet vil svare til hva det koster å få badet i samsvar med det klageren var forespeilet. Dette beløper seg til om lag 40000 kroner.

Innklagede anfører:

Innklagede hevder å ha gitt klageren muntlig beskjed om avviket fra salgsoppgaven. En muntlig informasjon er like bindende som en skriftlig. Bevismessig vil imidlertid det skriftlige nødvendigvis slå igjennom. I denne saken foreligger det skriftlig bevis i form av overtakelsesprotokollen, hvor klageren har akseptert leiligheten etter besiktigelse. Klageren har overtatt og akseptert hva han faktisk hadde forventet.

Klageren kan vanskelig høres med at han rett og slett ikke var klar over mangelen før undertegnelse. Leiligheten er på 21 kvm. Det er således forbausende at klageren har oversett en «så vidt graverende mangel» som det heter i klagen.

Det avvises at innklagede har opptrådt uaktsomt, idet klageren har fått varen som forespeilet.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder krav om erstatning som følge av feil i salgsoppgaven.

Salgsoppgaven for prosjektet sier at badet og flatene i dusjen skal være belagt med fliser, noe som har vist seg å være feil. Innklagede hevder at disse opplysningene er korrigert muntlig overfor klageren. Klageren benekter dette. Reklamasjonsnemnda bygger sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. For at Reklamasjonsnemnda skal kunne legge til grunn at opplysningene er korrigert, måtte korreksjonen derfor vært foretatt skriftlig.

Spørsmålet er om de feilaktige opplysningene er ansvarsbetingende for innklagede. Normalt vil mangler vedrørende fliser på baderom være et forhold mellom kjøper og selger. Klageren må imidlertid som utgangspunkt kunne stole på at det som fremkommer i salgsoppgaven, er korrekt. Dette gjelder spesielt når salgsoppgaven er det eneste kjøperen kunne legge til grunn for inngåelse av avtalen om kjøp ettersom han ikke hadde fått anledning til å se på den aktuelle leiligheten før kjøpet. Det kan ikke være avgjørende at klageren ikke har skrevet noen bemerkninger i overtakelsesprotokollen.

Innklagede blir dermed ansvarlig for det tap som den feilaktige salgsoppgaven har påført klageren. Klageren har krav på å få dekket utgiftene til å sette badet i kontraktsmessig stand i henhold til salgsoppgaven.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren gis medhold.

Oslo, den 5. september 2006