Saksframstilling

Krav om erstatning som følge av manglende/ uriktige opplysninger om fellesgjeld og soverom.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren kjøpte leilighet hvor innklagede var megler. Kjøpekontrakten ble undertegnet den 14.november 2001. I både salgsprospekt og i kjøpekontrakten fremgår det at andel fellesgjeld er på kr 395 277. Riktignok står det i kjøpekontrakten at dette er pr 01.januar 2001, men dette ble presentert i øyeblikket kontrakten ble skrevet under, og det kan ikke forventes at en førstegangskjøper er erfaren nok til å spørre hva fellesgjelden virkelig er. I salgsprospektets side 2 står det: «husleie: kr 5086. Månedlig husleie inkluderer nedbetaling av fellesgjeld, forsikringer etc. Andel fellesgjeld kr 395 277». Dette er altså faktisk feil. Husleien inkluderte nedbetaling av en andel fellesgjeld som var på kr 483 583 på salgstidspunktet. På side 2 står det også: «Nyoppussede fasader og oppganger, dette har medført låneopptak, men vil ikke medføre husleieøkning grunnet forlengelse av nedbetalingstid».

Fellesgjelden ble sagt å være kr 395 277 av alle parter, og dette var en årsak til at klageren fikk lån i banken. Den forrige kjøperen var også førstegangskjøper og trodde også at fellesgjelden var på kr 395 277. Den høye fellesgjelden vil ha mye å si for salgsprisen når klageren selv skal selge boligen.

Klageren regnet med at ettersom innklagede hadde fått med seg at fasadene var nyoppussede, så var det innbakt i fellesgjelden. Klageren trodde på opplysningen om fellesgjelden inntil han fikk se «ligningsopplysninger 2002 for borettslagsboliger» med avsender USBL datert den 31.januar 2003 (dette oppdaget ikke klageren på ligningsåret forut). Klageren tok så kontakt med regnskapsansvarlig i USBL. Hun syntes dette var merkelig og fant ut at det var tatt opp et større lån tidlig i 2001, ca 9 måneder før prospektet ble laget.

Klageren krever å få differansen tilbakebetalt og tapte renter i perioden, samt en beklagelse fra innklagede for at klageren nå er eier av en bolig som er langt mindre attraktiv grunnet langt høyere fellesgjeld.

Klageren ønsker også å reklamere på soverommet. På det største soverommet står det tre klesskap. Da klageren skulle pusse opp soverommet og flytte skapene, viste det seg at det var et gammelt teppe under skapet, og ikke vinyl som det står i prospektet at det skal være. På veggene bak skapet er det gammel tapet og ikke malt strie, som det står opplyst i salgsprospektet at det skal være.

Innklagede anfører:

Saken har vært til behandling hos innklagede gjennom samtaler, e-mailer og besvarelser pr. brev over lengre tid. Klageren mener at han har fått uriktige opplysninger om fellesgjelden på leiligheten han kjøpte. Innklagede besvarer påstanden med at klageren har fått oppgitt den fellesgjelden som var registrert i regnskapene på det tidspunkt salgsoppgaven ble skrevet den 8. oktober 2001. Det var regnskapet for 2000 innklagede forholdt seg til. Dato for aksept av bud var 12.november 2001. Da var fremdeles fellegjelden på kr 395 277 (regnskapet for 2000). I tillegg var det varslet i salgsoppgaven at «nyoppussede fasader og oppganger har medført låneopptak, men vil ikke medføre husleieøkning grunnet forlengelse av nedbetalingstid». Først i regnskapet og ligningsopplysningene for 2002 ble det fastsatt og offentliggjort en ny og økt fellesgjeld hvor klageren fikk en fellesgjeld på kr 478 748. Innklagede mener derfor at de ikke her har unnlatt åivareta sin opplysningsplikt.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder krav om erstatning som følge av manglende/ uriktige opplysninger om fellesgjeld og soverom.

Reklamasjonsnemnda behandler bare krav mot eiendomsmegler og ikke krav som gjelder forholdet mellom selger og kjøper av fast eiendom. Kravet som gjelder soverommet, er et forhold mellom kjøper og selger, og det faller dermed utenfor Reklamasjonsnemndas kompetanse.

Når det gjelder påstand om manglende opplysing om fellesgjelden, er kravet mot innklagede foreldet, jf. foreldelsesloven § 9. Foreldelsesfristen er tre år fra klageren «fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige». Reklamasjonsnemnda legger til grunn at klageren fikk kunnskap om fellesgjelden i brev av 31.01.03, mens klagen kom inn til Reklamasjonsnemnda pr. e-mail av 03.02.06.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klagen avvises.

Oslo, den 5. september 2006