Saksframstilling

Klageren kjøpte leilighet gjennom innklagede.

På visning er det umulig å se at et soveromsvindu er limt igjen, og ikke kan åpnes, slik at rommet ikke er godkjent som soverom. Det er ikke opplyst om mangelen ved vinduet i salgsoppgaven eller på annen måte.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren kjøpte leilighet sommeren 2005. I prospekt og på tegning ble leiligheten oppgitt å ha to soverom.

Etter overtakelsen viser det seg at vinduet på det ene soverommet ikke kan åpnes. Det har vært et lukkevindu, men tidligere eier har tettet vinduet igjen med silikon rundt hele åpningen, og glattet fugen. Vinduet er dermed fastlimt, og dette er umulig å oppdage før man prøver å åpne det.

I følge kommunen kan rommet dermed ikke kalles et soverom, pga. manglende luftemuligheter. Klageren leier ut rommet og har måttet redusere leieprisen på grunn av mangelen.

Innklagede har innrømmet å ha visst om forholdet, uten at det ble presisert i salgsoppgave eller på annen måte.

Klageren ber om kompensasjon. Et nytt vindu vil koste ca. kr. 10000.

Innklagede husket først at forhold rundt gamle og defekte vinduer ble nevnt under visning, på generell basis ut fra bygningens type og alder. Dette er bekreftet over telefon av faglig leder hos innklagede i januar 2006. Innklagede ble konfrontert med at selger har nevnt mangelen og at klageren også husker at slike problemer ble nevnt under visning. Etter dette har innklagede hatt saken til vurdering i over en måned. Innklagede husker nå plutselig ikke detaljer rundt dette.

Innklagede anfører:

Klageren hevder innklagede var informert om mangelen av selgeren, og at selgeren hadde avtale med innklagede om at dette skulle nevnes for klageren. Dette blir bestemt avvist av innklagede.

Det er lite sannsynlig at forholdet er avtalt med innklagede, når selgeren ikke har nevnt forholdet i egenerklæringen og heller ikke ved inngåelse av kjøpekontrakt. Klageren sier selv at hun husker at noe om vinduene ble nevnt på visning. Dette burde i så fall være en oppfordring for kjøperen til å undersøke nærmere.

Angående telefonsamtalen mellom klageren og faglig leder gjaldt dette forhold knyttet til generell standard på leiligheten som er fra 1952 og hvor faglig leder opplyste at megleren i denne sammenheng mente å ha uttalt at det vil være naturlig at vinduer generelt kan være dårlige og må påregnes å måtte skiftes ut etter hvert.

Klageren har ikke fulgt opp saken med eierskifteforsikringsselskapet.

Innklagede kan ikke se å ha opptrådt klanderverdig.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder påstand om manglende opplysning om «fastlimt» vindu i salgsoppgaven.

Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester behandler bare klager mot eiendomsmegler og ikke krav som gjelder forholdet mellom selger og kjøper.

Eiendomsmeglerens viktigste kilde til opplysninger om eiendommen er selgeren, jf. NOU 1987:14 s. 75. Eiendomsmegleren skal dermed videreformidle opplysninger om eiendommen gitt av selger. En eiendomsmegler har imidlertid også en selvstendig undersøkelsesplikt etter emgl. § 3-7. Det «fastlimte» vinduet er et forhold som skulle vært opplyst om av selger, og det kan ikke lastes innklagede for ikke å ha oppdaget forholdet. Det kan ikke forventes at eiendomsmegler kontrollerer om vinduene lar seg åpne. Dette er i tilfelle en sak mellom kjøper og selger. Klageren må heller eventuelt fremme sitt krav overfor selgeren.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klagen gis ikke medhold.

Oslo, den 29. september 2006