Klage nr 2016153
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 26. april 2017. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 Oslo AS avd Sentrum
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klagerne kjøpte en leilighet formidlet av innklagede. Det oppstod en vannlekkasje i leiligheten mellom aksepttidspunktet og overtakelsen. Klagerne var misfornøyde med meglerens håndtering og rådgivning i forbindelse med dette. Klagerne reagerte også på meglerens håndtering av overtakelsen, hvor selgerens nabo utøvet en voldshandling mot klagerens mor. Megleren forlot stedet før klagerne hadde fått alle nøkler eller sett hvor garasjen var. Klagerne anfører at megleren har opptrådt i strid med etiske regler og god meglerskikk, og krever kompensasjon på kr 50 000. Innklagede bestrider at meglerens håndtering av oppdraget var i strid med god meglerskikk, og at det ikke er grunnlag for erstatning, samt at kravet er udokumentert.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda har fått alle sakens dokumenter. Nedenfor er partenes anførsler gjengitt i korte trekk, hvor det som er relevant for nemndas avgjørelse er tatt med.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klagerne kjøpte en leilighet formidlet av innklagede den 30. august 2016. Klagerne var på visning den 28. august, og kontraktsmøtet var den 5. september.
Det oppstod vannlekkasje i leiligheten etter at klagerne hadde fått aksept for sitt bud, men før kjøpekontrakten ble signert. Klagerne lurer på hvem som har ansvaret i slike situasjoner. Lekkasjen skjedde ifølge skaderapporten den 1. september, men klagerne fikk ikke kjennskap til denne før de kom på kontraktsmøtet.
Klagerne er misfornøyde med meglerens oppfølging av saken, og de mener de ikke fikk rådgivning og tilstrekkelig oppfølging i forbindelse med situasjonen som oppstod i forbindelse med vannlekkasjen.
Klagerne hørte ikke noe fra megleren etter kontraktsmøtet, selv om de allerede dagen etter purret på ham om mer informasjon om lekkasjen. Klagerne tok selv kontakt med megleren den 18. september. Megleren forklarte da at han hadde vanskeligheter med å komme i kontakt med styret i borettslaget. Klagerne hørte ikke noe før den 23. september. Klagerne mener de burde blitt løpende oppdatert om situasjonen. På dette tidspunktet visste de fremdeles ikke omfanget av vannskaden.
Klagerne var førstegangskjøpere, og var usikre på hva de skulle gjøre. Klagerne mener megleren løp fra ansvaret sitt og opptrådte i strid med god meglerskikk. Megleren sjekket ikke de forhold han sa at han skulle, han tok ikke kontakt med selgeren og informerte heller ikke klagerne underveis.
Klagerne ble oppringt av en skadeekspert som på oppdrag fra forsikringsselskapet skulle sjekke skadene den 20. september. Han hadde ikke sluppet inn i leiligheten som klagerne hadde kjøpt, men han hadde vært inne i leiligheten under som var totalskadd på grunn av lekkasjer fra leiligheten over.
Klagerne mener det var uakseptabelt at selgeren ikke slapp inn vedkommende, og stiller seg undrende til at megleren ikke fulgte opp dette.
Den 23. september fikk klagerne beskjed fra megleren om at han hadde snakket med skadeeksperten, at vedkommende hadde vært inne i leiligheten som klagerne hadde kjøpt, og at det ikke var noe fukt i leiligheten. Megleren informerte om at det ikke ville bli utarbeidet noe skriftlig, og at han var «ganske sikker på at det er ok». Klagerne ville gjerne hatt en rapport på at skadeeksperten hadde vært inne og sjekket, ettersom de ikke stolte på megler på dette tidspunktet.
Klagerne sa at det var uakseptabelt at det ikke ble utarbeidet noe skriftlig, ettersom leiligheten under hadde fått store skader. Megleren var unnvikende og virket lite villig til å hjelpe klagerne. Klagerne opplevde at megleren bagatelliserte lekkasjen og forsinket utredningen av tilstanden i leiligheten. Dette er brudd på NEFs etiske regelverk § 7 om Oppdatert kunnskap og korrekt atferd.
Naboen til selgeren var med på overtakelsen og opptrådte veldig dominerende. Selgeren holdt seg i bakgrunnen. Det ble et opptrinn med moren til en av klagerne, som var med på overtakelsen, og naboparet. Foranledningen var at klagerne etterspurte flere nøkler. De ble kun overrakt én nøkkel. Det ble munnhuggeri mellom klagerens mor og naboene, og nabokvinnen slo klagerens mor. Moren mistet bevisstheten i et par minutter. Midt oppi dette gikk megleren fra åstedet uten å sjekke at moren hadde det bra eller tilby hjelp. Klagerne hadde ikke fått oppklart om det fantes flere nøkler, og hadde heller ikke fått vite hvor garasjen lå. Politiet kom til stedet, og saken er under etterforskning.
Megleren opptrådt uansvarlig og i strid med god meglerskikk.
Klagerne har klaget til meglerens nærmeste leder uten å få noe imøtekommende svar. Klage har også blitt sendt til kvalitetsansvarlig hos innklagede.
Klagerne har fremdeles ikke fått svar på hvem som har ansvaret når det skjer vannlekkasje i tiden mellom visning og overtakelse. Klagerne fikk også beskjed om at megleren ikke behøvde å være med på visningen. Men hvis megleren er tilstede, er det vel i rollen som megler og ikke som privatperson. Klagerne spør om det er god moral å gå fra en dame som har blitt slått ned i forbindelse med en overtakelse som megleren er med på. Megleren tok ikke kontakt i ettertid for å spørre om det var noe han kunne gjøre.
Klagerne oppfattet videre at megleren muligens hadde rasistiske holdninger mot den ene klagerens etnisitet, ettersom megleren i all hovedsak kun besvarte den andre klageren i all mailkorrespondanse.
I ettertid har klagerne fått opplyst at selgeren hadde flere nøkler. Klagerne har ikke fått nøkkel til garasje, postkasse eller port. Dette koster kr 350 pr stk. Sammen med det faktum at megleren ikke visste hvor garasjeplassen til leiligheten var, mener klagerne at megleren ikke har satt seg inn i eiendommen han solgte.
Klagerne ønsker at nemnda vurdere om megleren har opptrådt i strid med Etiske regler for Norges Eiendomsmeglerforbund, særlig § 1 og § 7. Videre ønsker klagerne en kompensasjon på kr 50 000 fra innklagede, samt at megleren fratas retten til å utføre megleroppdrag.
Innklagede har i korte trekk anført:
Innklagede har ikke besvart klagernes anførsler om brudd på det etiske regelverket, ettersom det er etisk nemnd i Norges Eiendomsmeglerforbund som er første instans for vurdering av brudd på disse. Det er Finanstilsynet som vurderer egnethet og som kan trekke tilbake meglerbrev. Reklamasjonsnemnda er feil instans for begge spørsmål.
Innklagede formidlet et ordinært salg, og hadde ikke tilgang til boligen eller påtatt seg noen form for praktisk eller juridisk ansvar for boligen i tidspunktet fra aksept frem til overtakelse. Det er selgeren som har ansvaret for boligen fra visning, aksept og frem til boligen er overlevert til kjøperne.
Om selgerens og meglerens opplysningsplikt når det er oppstått skade i boligen, er innklagede enige i at de har en plikt til å informere om kjente skader som oppstår fra aksept og frem til overtakelse. Megleren ble kjent med vannlekkasjen rett før kontraktsmøtet den 5. september, og informerte klagerne så raskt han kunne samme dag.
Klagerne mener megleren burde gitt informasjon om valg eller mulighet for å utsette signering av kjøpekontrakten. Innklagede ser ikke hvilke valg megleren skulle gitt klagerne, all den tid bindende avtale var inngått ved aksept av bud. En utsettelse av kontraktsignering ville ikke gitt klagerne mulighet til å gå ifra handelen.
Når det gjelder spørsmålet om selgeren hadde adgang til å nekte noen å komme inn for å gjøre en skaderapport, er innklagede usikker på hvordan dette angår meglerens rolle. Selgeren disponerte over egen andel og verken megleren eller klagerne kunne kreve adgang. Etter borettslagets vedtekter skal andelseiere gi adgang til borettslaget, eller den borettslaget bestemmer, slik at denne kan utføre ettersyn, reparasjon eller utskifting.
Både megleren og takstmannen hadde problemer med å få kontakt med selgeren, noe klagerne var kjent med. Innklagede er uenig i at megleren kan lastes for at selgeren var utilgjengelig, og at det dermed tok lang tid før man fikk konkrete opplysninger om skadeomfanget.
Klagerne synes å mene at megleren hadde ansvar for skaderapporten som ble utferdiget. Skaden oppstod i borettslagets eiendom og borettslagets forsikringsselskap er oppdragsgiver for skadetakseringsfirma og håndverkerfirma. Det er ikke meglerens ansvar å fremskaffe en skriftlig rapport som klagerne var fornøyd med. Megleren holdt likevel dialogen mellom klagerne og skadetakstmannen.
Forut for overtakelsen ble det konstatert at borettslagets forsikring dekket skadene etter vannlekkasjen. Det var ikke naturlig for megleren å anbefale et tilbakehold så lenge skaden var dekket av forsikringen. Klagerne hadde tegnet boligkjøperforsikring og fikk bistand og veiledning derfra.
Det ble avholdt to overtakelsesmøter. Den første gangen ble det konstatert fra klagernes side at det ikke var vasket godt nok, og at det var vannskader på kjøkkeninnredningen. Moren til den ene av klagerne var med, i tillegg til megleren, selger og klagerne. Det ble enighet om at det skulle vaskes på ny, og at overtakelsen skulle utsettes. Denne utsettelsen var ingen fordel for selgeren og ikke noe selgeren måtte akseptere. Det kunne vært løst med tilbakehold av deler av kjøpesummen.
Da partene møttes på ny, hadde den ene av klagerne med seg både mor og stefar. Moren var også denne gangen misfornøyd med vasken og hevdet at selgeren hadde forsøkt å skjule riper i gulvet under et teppe. Overtakelsesprotokollen ble likevel underskrevet.
Når det gjelder klammeriet som klagerens mor og naboen havnet i, var dette veldig uventet og leit, men innklagede forstår ikke hva klagerne mener var meglerens ansvar i denne sammenheng. Megleren forlot stedet først da han mente det var riktig, og han hadde ikke anledning til å bli lenger fordi han var alene med et mindreårig barn som var alene hjemme. Megleren har siden forklart seg til politiet om det han så. Innklagede er selvsagt enig i at naboens opptreden og angrep var et overtramp og brudd på vanlig folkeskikk.
Dagen etter overtakelse fikk megleren melding fra klagernes advokat om at de ville heve kjøpet. Megleren opplyste at innklagede ikke kunne ta stilling til dette ettersom de ikke var kontraktspart.
Klagerne reklamerte på meglertjenesten og ønsket et møte. Innklagede oppfattet situasjonen slik at klagerne ønsket bistand til å få hevet avtalen. Innklagede informerte om at det ikke var nødvendig med noe møte ettersom megleren etter budaksept representerer begge parter og dermed ikke har anledning til å gi slik bistand.
Klagerne mener en av klagerne har blitt utsatt for rasisme ettersom megleren enkelte ganger kun har sendt svar på e-post til samboeren, og ikke til begge to. Påstanden er uriktig, og det finnes ikke antydninger eller bevis.
Kravet om at megleren gis yrkesforbud og fratas sin rett til å drive eiendomsmegling, er en reaksjonsform helt ut av proporsjoner. Hele saken bærer preg av at klagerne ikke forstår meglerens oppdrag og er villfarne med hensyn til meglerens plikter og ansvar.
Det fremsatte erstatningskravet på kr 50 000 er udokumentert, og innklagede forstår ikke hva som skal være grunnlaget for dette. Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, brutt de etiske reglene for bransjen, eller opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstand om at megleren har opptrådt i strid med § 1 og § 7 i Etiske regler for Norges Eiendomsmeglerforbund, at megleren fratas retten til å utføre megleroppdrag og krav om erstatning.
Nemnda bemerker at det er Finanstilsynet som utsteder eiendomsmeglerbrev, jf. eiendomsmeglingsloven § 4-2. Det er følgelig Finanstilsynet som eventuelt må ta stilling til om megleren skal fratas retten til å utføre megleroppdrag, Dette spørsmålet kan derfor under ingen omstendighet behandles av Reklamasjonsnemnda. Det faller også utenfor nemndas mandat å ta stilling til eventuelt brudd på de etiske regler for Norges Eiendomsmeglerforbund. Disse delene av klagen kan derfor nemnda ikke behandle.
Reklamasjonsnemnda behandler tvister mellom forbrukere og eiendomsmeglerforetak om meglerens plikter etter eiendomsmeglingsloven. En klage kan angå alle sider ved utøvelsen av virksomheten. Sentralt her står om megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Nemnda behandler imidlertid ikke tvister mellom kjøperne og selgeren, eller mot takstmannen m.m.
Når det gjelder det fremsatte erstatningskravet på kr 50 000, er det udokumentert og ikke nærmere begrunnet. Nemnda bemerker imidlertid at dersom klagerne her sikter til erstatning for «tort og svie» (oppreisning), er det ikke noe rettslig grunnlag for det.
Når det gjelder spørsmålet om megleren kanskje hadde rasistiske holdninger mot én av klagernes etnisitet og hudfarge, reiser dette bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under nemndas skriftlige behandling av klagen. Dette klagepunktet må derfor avvises. Det samme gjelder hva som nærmere skjedde på overtagelsesdagen 4. oktober 2016. Dette er for øvrig politianmeldt og under etterforskning.
Når det gjelder innholdet i klagen for øvrig, mener nemnda at dette først og fremst er et forhold mellom kjøperne (klagerne) og selgeren/borettslaget. Som nevnt behandler ikke nemnda forholdet til selgeren.
I et tilfelle som dette, hvor det oppstår en vannskade etter budaksept (bindende avtale) men før kontraktsmøte, er det noe selgeren/borettslaget har ansvaret for. Megleren skal være en nøytral mellommann. Slik saken er opplyst for nemnda, finner ikke nemnda at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk. Klagerne har heller ikke hatt bemerkninger til innklagedes tilsvar.
Klagen har etter dette ikke ført frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klagerne gis ikke medhold.