Klage nr 2017043
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 29. mai 2017. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Eie eiendomsmegling avd. Fredrikstad
JAL Eiendomsmegling AS
Saken gjelder: Oppgjør
Saksfremstilling:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede om salg av en eiendom. Klageren hevder innklagede har brutt en bestemmelse i oppdragsavtalen om at et omtvistet beløp skulle bli stående på sperret konto ved en eventuell tvist mellom partene inntil tvisten var løst. Han anfører også at innklagede har brutt eiendomsmeglingsloven § 7-4. Innklagede anfører at det var faren til klageren som kom med innsigelser. Det ble ikke oversendt formell fullmakt fra sønnen og innklagede forsto det slik at det i realiteten ikke var inngitt en reell klage, eller at det forelå noen tvist i forhold til deres oppdragsgiver. Innklagede avsluttet derfor salgsoppdraget på vanlig måte. Innklagede bestrider klagerens anførsler.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren solgte en eiendom via innklagede. Det fremgikk av oppdragsavtalen at ved en eventuell tvist mellom partene skulle omtvistet beløp bli stående på sperret konto inntil tvisten var løst. Dette med sikte på å få en hurtigere avklaring av eventuelle tvistespørsmål. Megleren aksepterte umiddelbart dette avtalevilkåret.
I og med at omtvistet beløp skulle bli stående på sperret konto inntil tvisten var løst, ville det være i begge parters interesse at tvisten ble løst innen rimelig tid. Det ble ikke avtalt noe spesifikt om hvordan en eventuell tvist skulle løses dersom det ikke ble oppnådd enighet.
I forbindelse med salget av eiendommen foresto klagerens far det praktiske med innhenting og evaluering av tilbud og den videre oppfølgningen av salgsprosessen. Klageren foresto underskrifter på alle rettslige avtaler og dokumenter i tilknytning til salgsoppdraget og salgsprosessen, herunder undertegning av overdragelsesdokumenter. De skriftlige henvendelsene til innklagede ble besvart på en slik måte at det ikke skulle være noe som helst grunnlag for tvil eller innsigelser om at klagerens far hadde fullmakt til å følge opp de praktiske spørsmål mv. i forbindelse med salget.
Innklagede brøt bestemmelsen i oppdragsavtalen om at et omtvistet beløp skulle bli stående på sperret konto inntil tvisten var løst. Innklagede har videre opptrådt i strid med eiendomsmeglingsloven § 7-4. Klagen omfatter ikke det materielle innholdet i selve tvistespørsmålet.
Innklagede har ikke vist en positiv holdning eller medvirkning til en seriøs behandling eller noe reelt forsøk på løsning av tvisten. Innklagede må dermed bære ansvaret for at saken ikke blir løst. Dette omfatter også ansvaret for at saken må forelegges Reklamasjonsnemnda, og de økonomiske konsekvensene dette medfører, herunder også kostnadene for eventuelle andre juridiske konsekvenser som følge av dette.
Klageren har nedlagt følgende påstand:
- Innklagede pålegges å følge avtalevilkåret i oppdragsavtalen ved å tilbakeføre det omtvistede beløpet til sperret konto
- Innklagede pålegges å tilbakeføre det omtvistede beløpet til sperret konto ihht. eiendomsmeglingsloven § 7-4
- Innklagede pålegges å innlede seriøse og reelle forhandlinger med klageren om en omforenet løsning i tvistespørsmålet. Forhandlingene baseres på at klageren og innklagede er å anse som likeverdige avtalepartnere.
- Alternativt at innklagede sier seg villig til å inngå avtale om frivillig voldgift.
Innklagede har i korte trekk anført:
Innklagede inngikk oppdragsavtale med klageren. Faren til klageren blandet seg inn og vanskeliggjorde salgsprosessen. Han påsto at han representerte sønnen. Innklagede ba om at det måtte fremlegges en fullmakt fra sønnen, men han mente at innklagede ikke hadde noe med en slik fullmakt. Det kom stadige nye innspill og ytringer. Han mistenkeliggjorde innklagedes arbeid og forlangte innledningsvis at innklagede måtte fjerne deler av teksten i standard kjøpekontrakten, samt å sette inn den omtvistede klausul i oppdragsskjemaet om at «ved eventuell tvist skal omtvistet beløp bli stående på sperret konto inn til tvisten er løst». En klausul som innklagede i ettertid mener setter megleren i en urimelig situasjon.
Innklagede var imidlertid innstilt på å yte god service og gikk med på endringene, og regnet med at megleren også i dette oppdraget ville gjennomføre salgsarbeidet til kundens tilfredshet. Innklagede ser at de tok feil, og at klagerens far fra starten av hadde bestemt seg for å vanskeliggjøre oppdraget. Det kom stadig nye innspill og ytringer i alle retninger, som innklagede etter sitt beste evne forsøkte å besvare, men dessverre uten hell. Innklagede purret flere ganger på at han måtte fremlegge fullmakt fra sønnen som viste at han hadde rett til å representere ham. Klagerens far viste til en sameieavtale som innklagede ba om å få se, men det var ikke aktuelt å legge denne frem til innklagede.
Det ble ikke oversendt formell fullmakt fra sønnen og innklagede anså derfor det slik at det i ikke var en reell klage, eller forelå noen tvist i forhold til deres oppdragsgiver, og avsluttet derfor salgsoppdraget på vanlig måte.
Innklagede fortsatte å motta ytringer fra klagerens far uten at de forsto hva han egentlig mente var feil under oppdraget, annet enn at han signaliserte misnøye i nærmest alle retninger. Innklagede forsøkte etter sitt beste evne å besvare dette uten at det lykkes. Dette har medført mye unødvendig arbeid for innklagede.
Klageren sto fritt til å si opp oppdraget dersom han ønsket dette, men det ble ikke gjort. Innklagede fortsatte derfor sitt salgsoppdrag og bidro til at eiendommen ble solgt.
Det fremgår av oppdragsavtalens punkt 5.2 «Vederlag og utlegg forfaller til betaling ved inngåelse av handelen (aksept av bud)». Klageren aksepterte bud, overtakelse ble gjennomført og oppgjør mellom partene har funnet sted. Megleren hadde derfor krav på vederlag og utlegg i henhold til oppdraget. Innklagede anså det ikke slik at det forelå noen tvist med oppdragsgiveren (klageren), og avsluttet dermed saken på vanlig måte. De oppfordret imidlertid klageren til å bringe sin misnøye inn for Reklamasjonsnemnda.
Megleren utførte oppdraget etter vanlig praksis og god meglerskikk, og de har krav på avtalt dekning av utlegg og provisjon.
Reklamasjonsnemnda har ikke hjemmel for å pålegge innklagede å tilbakeføre utlegg og vederlag til sperret konto eller til deres klientkonto. Det vil uansett heller ikke medføre noen realitetsforskjell for klageren som fortsatt har alle sine misligholdsbeføyelser i behold.
Klagen gjelder ellers ikke meglerens generelle saksbehandling, men en useriøs påstand om tilbakeføring mv. som ikke får noen realitet.
Vilkåret om at det må foreligge en ikke ubetydelig pliktforsømmelse fra oppdragsgiverens side dersom vederlaget skal settes ned eller falle bort etter eiendomsmeglingsloven § 7-7 er ikke oppfylt eller dokumentert. Megleren har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk og er heller ikke erstatningsansvarlig.
Innklagedes prinsipale påstand er at klagen må avvises fordi klagerens far ikke er representert ved fullmakt overfor innklagede, og fordi innklagedes oppdragsgiver (klageren) ikke har forsøkt å løse saken direkte med innklagede, samt at klagen ellers er useriøs og grunnløs.
Subsidiært gis ikke klageren medhold fordi oppdraget er utført i henhold til god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Nemnda finner det klart at klagen ikke kan føre frem.
Klageren har i brev av 23. mars 2017 presisert at klagen «ikke omfatter det materielle innholdet i selve tvistespørsmålet». Som det fremgår, har klageren nedlagt følgende påstand:
- Innklagede pålegges å følge avtalevilkåret i oppdragsavtalen ved å tilbakeføre det omtvistede beløpet til sperret konto
- Innklagede pålegges å tilbakeføre det omtvistede beløpet til sperret konto ihht. Eiendomsmeglingsloven § 7-4
- Innklagede pålegges å innlede seriøse og reelle forhandlinger med klageren om en omforenet løsning i tvistespørsmålet. Forhandlingene baseres på at klageren og innklagede er å anse som likeverdige avtalepartnere.
- Alternativt at innklagede sier seg villig til å inngå avtale om frivillig voldgift.
Påstanden inneholder krav som nemnda under ingen omstendighet kan pålegge innklagede å følge.
Klagen fører etter dette ikke frem.
Ut fra det resultatet nemnda har kommet til, behøver nemnda ikke ta stilling til om klageren har fremlagt tilstrekkelig fullmakt til at faren kan representere ham i klagesaken.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.