Saksframstilling

Klagerne mener de er brukt til å presse prisen oppover i en budrunde. Dette fordi de, fra selgers side, aldri var aktuelle som kjøpere.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagerne hadde sett etter bolig i det aktuelle området i minst fem år, og var villige til å bruke mye penger på å få den aktuelle eiendommen da den ble lagt ut for salg i mai 2006.

Taksten var på kr 7,4 millioner, og klagerne la inn første bud på kr 7,5 millioner.

Da budet hadde kommet opp i kr 8,9 millioner, fikk klagerne beskjed om at det nå bare var dem og en annen budgiver igjen, og at denne hadde lagt inn bud på kr 9.050.000. Klagerne bød over, og innklagede ringte til slutt og sa at den andre budgiveren hadde lagt inn samme bud som klagerne, kr 9,6 millioner. Innklagede spurte om klagerne ønsket å løse dette ved å la selgerne bestemme hvem de ville selge til. Klagerne synes dette var rart og ville by mer.

Klagerne høynet budet sitt med kr 50.000. Innklagede ringte tilbake til klagerne og sa at de ikke kunne få huset. Grunnen var i følge innklagede at klagernes datter gikk i samme klasse som selgernes datter. Klagerne ble sjokkert over at dette ble brukt som begrunnelse så sent i budrunden. Innklagede hadde også opplyst selgerne at klagerne hadde mer penger.

Innklagede ringte tilbake igjen og sa at selgernes avgjørelse var endelig. Klagerne la likevel inn nytt bud på kr 9,8 millioner, og ba innklagede opplyse selgerne om at de ville gjøre situasjonen så god som mulig for døtrene.

Innklagede ringte senere tilbake og opplyste at eiendommen var solgt til de andre budgiverne for kr 9.650.000.

Det var en fiktiv budrunde fordi klagerne ble brukt til å høyne budene. Det var aldri meningen at de skulle få huset. Selgerne og innklagede satt på informasjon om at huset aldri skulle selges til klagerne, men brukte klagerne bevisst til å presse prisen oppover.

Selgerne hadde lenge vært klar over at klagerne ønsket å kjøpe huset. De hadde god tid til å informere om at de ikke ønsket å selge til klagerne.

Klagerne synes det er viktig at kjøperne får vite at huset ble kr 650.000 dyrere på grunn av manipulering.

Innklagede anfører:

Klagerne la inn bud allerede før første visning. I dialogen mellom innklagede og selgerne var det ingen antydninger eller informasjon om at selgerne ikke ville selge til klagerne.

Selgerne ville gjennomføre annonserte visninger, og klagerne måtte vente til etter disse med å få en avklaring. Den ene selgeren fortalte at hun hadde god dialog med den ene klageren og kjente henne fra skolen/nærmiljøet.

Innklagede tror at klagernes sterke signaler om å ville kjøpe boligen var grunnen til at selgerne tok sjansen på å vente til visningene var holdt, og ikke inngå avtale med klagerne allerede før helgen.

Om budrunden:

Frem til kr 9 millioner var selgerne sammen om prosessen. Etter dette gav den ene selgeren den andre fullmakt til å akseptere bud og inngå avtale.

Klagerne legger inn bud på kr 9,6 millioner, og det samme gjør den andre budgiveren. Det foreligger nå to bud av samme størrelse. Innklagede kontakter selgeren og hun er fornøyd med bud og betingelser. Hun sier at skilsmissen, som er bakgrunn for salget, er en belastning for barna, og at hun på ellers like betingelser ikke vil selge til klagerne, men til den andre budgiveren. Ved bud på likt nivå ønsker hun ikke at datteren skal overgi barnerommet sitt til en skolevenninne, og ønsker å selge utenfor sin bekjentskapskrets.

Disse opplysningene informeres til begge budgivere. Klagerne hever sitt bud med kr 50.000. Innklagede opplyser om selgerens ønske om å selge til noen utenfor bekjentskapskretsen, og sier de bør vurderer å gjøre forskjellen større. Klagerne fastholder en økning på kr 50.000. Den andre budgiveren gjør det samme.Selgeren informeres om dette, samt at klagerne har mer penger. Selgeren ønsker likevel å selge til den andre budgiveren.

Klagerne ble informert om at boligen var solgt, men fortsatte med stadige henvendelser utover ettermiddagen, og med økte bud. Innklagede informerte hele veien om at huset var solgt og at salget ikke kunne omgjøres.

Klagerens ytterligere anførsler:

Innklagede ringte og sa at den andre budgiveren hadde lagt inn bud på kr 9,6 millioner, og lurte på om selgeren skulle bestemme hvem som skulle få huset. Klagerne var overrasket over dette, og lurte på hva innklagede mente. Hvorfor skulle budrunden stoppes, når klagerne var villige til å gi mer?

I ettertid ser klagerne hva som var meningen. De prøvde å stoppe budrunden for å la selgeren bestemme hvem som skulle få huset, som aldri var ment til klagerne.

Etter at klagerne hadde lagt inn bud på kr 9.650.000 fikk de ikke beskjed om at den andre budgiveren hadde lagt inn motbud.

At huset ikke skulle selges til bekjentskapskretsen og at klagernes datter ikke skulle overta barnerommet, er ikke noe selgeren kommer på utpå ettermiddagen. Dette har selgeren vært oppmerksom på hele tiden.

Klagerne har blitt brukt til å presse prisen helt til den andre budgiveren ikke ville lenger. Da ble prosessen stoppet av selgeren/innklagede.

Klagernes sterke kjøpssignaler har gjort at selgerne har utnyttet de hele veien. At det var avgjørende hvem som skulle kjøpe huset, og ikke bare prisen kom bare frem i slutten av budrunden. Det er hårreisende at innklagede tillater noe slikt i sin praksis.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder påstander om brudd på god meglerskikk i budrunden.

Det er selgeren som aksepterer eller forkaster bud. I denne saken sto det mellom to budgivere, og selgerne valgte å akseptere den andre budgiveren ut fra personlige hensyn. Innklagede kan ikke klandres for den aksept selgerne har gitt. Innklagede opplyser også at han ikke visste noe om selgernes ønske om å ikke selge til klagerne, før budene var kommet opp i kr 9.600.000.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klagerne gis ikke medhold i klagen.

Oslo, den 14. november 2006.