Klage nr 2017070
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 28. august 2017. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 Oslo AS avd. Strømmen
Saken gjelder: Meglerens vederlag/utlegg/honorar
Saksfremstilling:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede for salg av en leilighet i 2013. Leiligheten ble ikke solgt, og det ble inngått avtale med innklagede om å utsette betalingen inntil leiligheten skulle selges på nytt. Leiligheten ble solgt i 2016 via innklagede. Klageren mener innklagede har trukket dobbel provisjon, og at det ikke ble informert om at det både skulle betales provisjon for forsøk på salg i 2013 samt salget i 2016. Innklagede er uenig i at megleren har frasagt seg krav på betaling av utlegg og vederlag for salgsoppdraget fra 2013.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren forsøkte å selge en leilighet via innklagede i 2013, men den ble ikke solgt. Det ble inngått avtale om å sette betaling av vederlaget på hold inntil leiligheten skulle selges på nytt. Klageren forsto det slik at vederlaget var for salgsoppdraget innklagede gjorde eller skulle gjøre.
Leiligheten ble solgt i 2016 gjennom innklagede. Klageren mener megleren har tatt dobbel provisjon. Megleren viste hele tiden til at klageren gjennom flere år hadde fått forlenget avtalen, og da klageren nå skulle selge var det plutselig et nytt oppdrag. Dette ble det ikke informert om. Klageren forsto dette først etter at oppgjøret var utbetalt.
Innklagede har i korte trekk anført:
Innklagede mottok salgsoppdrag på oppdragsgivers andelsleilighet i mars 2013. I april 2013 ble det innhentet lovpålagte opplysninger, utferdiget salgsoppgave og avholdt visninger. Prisantydningen for leiligheten ble satt til kr 1 990 000. Etter budrunden var avsluttet var høyeste bud på kr 1 925 000. Budet ble ikke akseptert.
Etter tilbakemelding fra interessenter ble det avtalt at klageren skulle engasjere håndverkere for lettere oppussing av leiligheten. Etter oppussingen skulle leiligheten legges ut på nytt. Megleren hadde brukt 23,5 time på oppdraget.
Oppdraget utløp, og megleren fikk ikke tak i selgeren. I februar 2014 sendte megleren faktura til klagerens fullmektig. Klageren meldte tilbake at oppussingen hadde tatt lengre tid enn forventet, og at klageren ikke hadde penger til å betale fakturaen.
I august 2014 samtykket innklagede til opplåning av andelen, og skrev samtidig til klageren at de måtte få skriftlig forlenget oppdraget for å kunne gi ytterliggere henstand med betalingen. Klageren bekreftet at han kunne underskrive på ny oppdragsavtale etter at han var kommet tilbake fra utenlandsreise. Oppdraget ble først fornyet i november 2014.
I februar 2015 fikk innklagede enda en henvendelse om samtykke til opplåning. Innklagede samtykket. Den ett år gamle fakturaen på vederlag og utlegg ble ikke betalt, men de hadde et gyldig salgsoppdrag. På tross av fornyelse av oppdraget kom det ingen tilbakemelding fra klageren om ønsker eller planer for salget.
I februar 2016 sendte innklagede på nytt fakturaen på utlegg og vederlag. Fakturaen dekker grunnpakke markedsføring på kr 8 450, visningshonorar på kr 3 750, utlegg til forretningsfører, tinglysning mm. på kr 6 124, samt kr 15 000 i vederlag. Vederlagssummen var i henhold til oppdragsavtalen satt til et fast beløp og dekker etter innklagedes syn et rimelig vederlag for den arbeidsinnsatsen og timebruken som var nedlagt.
Dagen etter svarte klageren at det ikke var avklart om boligen skulle selges, og det var da klart at forutsetningen for betalingsutsettelsen ikke lenger var til stede. Økonomiavdelingen hos innklagede sendte derfor saken til inkassoforetaket i juni for inndrivelse.
Inkassoselskapet sendte betalingsoppfordring i midten av juni 2016 og purring i slutten av juni og varsel om rettslige skritt i slutten av august. I september tok de ut forliksklage og i november ble utlegg tinglyst. Det ble etter hvert begjært tvangssalg av andelen. Prosesser med inkassoselskapet blir ivaretatt av administrasjonen sentralt og ikke av hver enkelt megler.
Etter at andelen ble begjært tvangssolgt oppnevnte tingretten en medhjelper. Klageren ønsket i stedet er frivillig salg av andelen, og på bakgrunn av henvendelse fra klageren ble saken stilt i bero av innklagede i slutten av oktober 2016. E-posten bekreftet at tvangssalget hos inkassoselskapet var satt i bero, det ble ikke bekreftet at megleren frasa seg det opprinnelige kravet på vederlag og utlegg.
I oktober 2016 ble det inngått nytt salgsoppdrag. Boliglånet hadde da gått til inkasso, og det var tinglyst to utlegg på andelen.
Boligen ble solgt for kr 2 450 000 i desember 2016. Klagerens fullmektig undertegnet på vegne av klageren kjøpekontrakt og oppgjørsskjema, hvor hun samtykket i at avtalt vederlag og utlegg ble trukket.
Etter at hjemmel var overført til kjøperen, ble boliglånet og utleggene innfridd. Innklagedes utlegg som var ivaretatt av inkassoselskapet ble innfridd nærmere fire år etter at de forskutterte de første utleggene.
En forutsetning for betalingsutsettelsen var at innklagede fikk salgsoppdrag på boligen. Uten en slik avtale ville det ikke vært noen grunn for innklagede for å gi flere års henstand med betaling av utlegg og vederlag. Det er kun innklagede som har overholdt og fulgt avtalene som ble inngått. Innklagede har gjentatte ganger utsatt fristene i påvente av tilbakemelding fra klageren uten at tilbakemeldingene har kommet slik som lovet.
Innklagede har strukket seg langt i denne saken, og de har gitt mange utsettelser over flere år. De har tilbudt klageren en nedbetalingsordning, samt to ganger medvirket til opplåning som har frigjort midler for klageren. Opplåningen har ikke medført noen betaling av vederlag eller utlegg til innklagede.
Innklagede har gitt henstand med betaling og stoppet gjennomføring av tvangssalg av leiligheten, men ikke på noe tidspunkt frasagt seg retten til vederlag og betaling av utlegg i henhold til den første oppdragsavtalen.
Det var selvfølgelig opp til klageren å akseptere eller avslå det høyeste budet i 2013, men innklagede har ikke inngått noen avtaler om «no cure, no pay». Det ble nedlagt et betydelig antall timer på oppdraget i 2013, men denne arbeidsinnsatsen var verdiløs i 2016 fordi det var gått mer enn tre år. All informasjon måtte innhentes på nytt, og det måtte utarbeides helt nye salgsdokumenter.
I tillegg har det første oppdraget pådratt seg svært mange ekstra arbeidstimer på grunn av forsøk på fornyelse, utstedelse av fakturaer, purremailer, fornyelsesmailer, samtykker til opplåning, tinglysning av prioritetsvikelser med sikringen og oppfølgning.
Innklagedes vederlag for salgsoppdraget fra 2013 ble avtalt til en fast sum på kr 15 000. Ut ifra timesprisen anser innklagede dette for å være et rimelig vederlag for det arbeidet som ble nedlagt.
Innklagede er uenig i at megleren har frasagt seg krav på betaling av utlegg og vederlag for salgsoppdraget fra 2013. Klageren har ikke fremlagt bevis for at det er inngått slik avtale. Det er derimot bevist at klageren har fått henstand med betaling, men ikke fulgt opp forutsetningene for denne.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder meglerens vederlag.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda finner det klart at klagen ikke kan føre frem. Det er klageren som har bevisbyrden for at det ble avtalt at det ikke skulle beregnes vederlag for ikke-salget i 2013. I oppdragsavtalen for det andre salget og i den fremlagt korrespondansen er det ingen indikasjoner på at det ble inngått en slik avtale. Derimot har klageren her fått en lengre betalingsutsettelse.
Klagen fører etter dette ikke frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.