Saksframstilling

Klageren kjøpte eiendom gjennom innklagede.

Klageren mener innklagede har tillatt en fiktiv budgiver i budrunden.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Salget ble gjennomført sommeren 2004.

Saken har tidligere gått for Tingretten og Lagmannsretten, men da mot selgeren.

Klageren mener at innklagede har tillatt en fiktiv budgiver å delta i budrunden, selv om selgeren ikke ønsket dette. Selgeren ba innklagede om å fjerne budgiver X fra listen. Dette ble likevel altså ikke gjort.

Selger ville ikke selge til X, på grunn av tidligere krangler. Selgeren og budgiver X har påpekt at X selv valgte å trekke seg før det ble oppgitt at han ikke ville få kjøpt huset. Innklagede hevder selgeren valgte å stoppe budrunden fordi han var fornøyd med prisen, og ville ta risikoen for de ekstra pengene han kunne fått ved å selge til X.

Innklagede anfører:

Innklagede avviser på det sterkeste at de angivelig skal ha tillatt en fiktiv budgiver.

Etter at budrunden hadde vart en stund møtte selgerens nabo, X, opp på innklagedes kontor og la inn sitt første bud.

Selgerens sønn, som opptrådte som hennes fullmektig, ble varslet, og ingenting tydet på at X var uaktuell å selge til.

Klageren la inn bud på kr 3,3 millioner og selgeren ble varslet om dette. Selgerens sønn skulle da konferere med henne om dette. Selgeren ville ikke, av respekt for sin avdøde mann, selge til X, på grunn av tidligere krangler. Innklagede oppfattet at de var villige til å ikke gjøre dette fordi de var fornøyde med prisen.

X ble informert og klagerens bud ble akseptert.

Klagerens ytterligere anførsler:

Innklagedes versjon stemmer ikke overens med verken X ellers selgerens, slik disse fremkom i retten. Selgeren skulle ha all mulig grunn til å ha samme forklaring som innklagede, men sier likevel at X trakk seg fra budrunden på eget initiativ, og at selgeren ikke stoppet budrunden.

Innklagede skulle ha informert X om at han ikke fikk by mer, men sier ikke noe til klageren.

Dette har kostet klageren over kr 750.000 ekstra, og kan ikke være god meglerskikk.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder krav om erstatning på grunnlag av påstander om fiktiv budgivning.

Reklamasjonsnemnda baserer seg kun på hva som kan dokumenteres skriftlig. Der det er påstand mot påstand, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens saksfremstilling større vekt enn den andres.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 14. november 2006.