Saksframstilling

Klageren kjøpte leilighet gjennom innklagede. Klageren fikk ikke opplysninger om råte og dårlig lydisolering før handel ble sluttet.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren kjøpte leilighet i november 2005. I januar 2006 fikk klageren vite av naboene i 1. etasje at de hadde en avtale med selgeren om å dele utgiftene til utskiftning av bærebjelker, som var angrepet av råte. Disse utgiftene viste seg etter hvert å være større enn først antatt.

Den 10. februar tar klageren kontakt med innklagede. Klageren vil vite hvorfor informasjon om råten ikke ble formidlet henne ved salget, og hvorfor det ikke ble foretatt ny taksering av eiendommen etter at råte ble oppdaget. Innklagede benektet kjennskap til skadene.

Den 16. februar var klageren i møte med innklagede. Selgeren møtte ikke opp etter anbefaling fra innklagede. På direkte spørsmål fra klageren om de visste om skadene, sier innklagede at de ikke husker alle detaljene ved salget.

Naboene i 1. etasje sier at de gjorde innklagede oppmerksom på skadene under visningen, og bedt om at dette ble videreformidlet til interessenter.

I tillegg til skadene gjorde naboene innklagede oppmerksom på at det var svært lytt i huset og at lydisolering var helt nødvendig. Heller ikke dette fikk klageren opplyst om på visning eller ved kontraktsinngåelse.

I selgerens egenerklæring er det opplyst at det er «noe lytt». Faktum er at det er veldig lytt. Klageren kan følge samtaler i 1.etasje. Naboene i 1. etasje ble bedt om å skru ned musikken under visningen, for å skjule at lydisoleringen var kritikkverdig.

Klageren ville ikke gitt bud på leiligheten hvis hun visste om skadene og den mangelfulle lydisoleringen på forhånd. Verken egenerklæring eller tilstandsrapport sier noe om råteskadene. Innklagede visste om dette, men unnlot å informere om det. Innklagede har klart oppnådd høyere pris for eiendommen ved å holde opplysninger tilbake.

Klageren ønsker at innklagede får skriftlig advarsel om uetisk oppførsel, erstatning for tilstandsrapport, ny taksering, ny lydisolering, og eventuelt å annullere kjøpet, hvis dette ikke blir innfridd.

Innklagede anfører:

Det er feil at selgeren ikke møtte på møtet 16. februar etter anbefaling fra innklagede. Innklagede tok kontakt med selgeren, som ikke ønsket å møte fordi hun hadde tegnet eierskifteforsikring. Hun sa likevel at hun kunne møte om dette var et sterkt ønske fra klageren, og innklagede skulle høre med klageren hva møtet var om, og kontakte selgeren ved behov.

Grunnen til at innklagede svarte vagt på spørsmål om skaden og ikke husket detaljer var at salget skjedde tre måneder tidligere, og man ikke kan sitte inne med alle detaljer om alle salg så lenge etter.

Det stemmer at naboen i 1. etasje tok kontakt under tredje visning. Innklagede måtte fortelle naboen at han forstyrret under visningen og at de heller kunne ta en prat etter denne. Det gjorde de. Naboen var veldig opptatt av bruksretten til hagen og samtalen gikk i hovedsak ut på dette. Naboen nevnte også at det var lytt mellom leilighetene og at selgeren ikke burde skrevet «noen lytt» i egenerklæringen. Innklagede fikk ingen informasjon om råteskadene.

Innklagede har ingen kjennskap til at naboene ble bedt om å skru ned musikken under visningen. Det kan være at naboen en av de første visningene er blitt kontaktet av visningsassistent. I så fall vil innklagede legge til at dette ikke er noen unormal praksis.

Innklagede kjente ikke til råteskadene før klageren ble gjort kjent med dem. Dette kan selgeren også bekrefte.

At det er lytt i huset er gjort kjent gjennom selgerens egenerklæringsskjema.

Innklagede opplyser også om at klageren brukte svært kort tid på å besiktige boligen på visning.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder påstander om manglende opplysninger om råteskader og manglende opplysninger om dårlig lydisolering. Feil og mangler som nevnt er som utgangspunkt et forhold mellom kjøper og selger. Spørsmålet her er om innklagede kan ha forsømt sin undersøkelsesplikt eller opplysningsplikt vedrørende de nevnte forhold.

Når det gjelder råteskadene, hevder eieren av naboleiligheten at de har opplyst innklagede om dette. Innklagede kan ikke huske å ha mottatt denne informasjonen. Reklamasjonsnemnda kan ikke tillegge den ene partens anførsler større vekt enn den andres, og kan derfor ikke ta stilling til anførselen.

Råteskadene fremkommer verken av tilstandsrapport eller av selgers egenerklæringsskjema. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede her hadde noen særlig oppfordring til å undersøke det nevnte forhold nærmere. Innklagede kan derfor ikke være ansvarlig for dette forhold.

Det er opplyst om den dårlige lydisoleringen i selgers egenerklæringsskjema. Videre står det i tilstandsrapporten at lydisoleringen er fra byggeåret (1911). Disse forhold har klageren akseptert ved kjøp av boligen. Innklagede kan ikke anses å ha brutt sin undersøkelses- eller opplysningsplikt i denne forbindelse.

Reklamasjonsnemnda har ikke vurdert klagernes krav mot selgeren da slike forhold ligger utenfor Reklamasjonsnemndas kompetanse.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 14. november 2006.