Saksframstilling

Klagerne var budgivere på en eiendom som var til salgs gjennom innklagede som eiendomsmegler. Klagerne hevder at saksbehandleren ga dem uriktige opplysninger i budprosessen, noe som skal ha medført at de ga inn høyere bud enn nødvendig.

Klagernes bud ble akseptert 9. mai 2006 kl 1100. Overtakelse var 10. august 2006.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Prisantydning på huset var kr 2.800.000. Det var fellesvisning på huset mandag 8. mai 2006, hvor innklagede opplyste at det var kommet inn et bud på kr 3.100.000 som var gyldig til tirsdag 9. mai 2006 kl 1000. Klagernes forståelse av budrunden basert på muntlig informasjon fra innklagede til dem er som følger:

1. bud kr 3.100.000

2. bud kr 3.300.000 (klagernes første, sendt per telefaks tirsdag 9. mai kl 0909

3. bud kr 3.500.000

4. bud kr 3.600.000 (klagernes andre bud gitt muntlig per telefon kl 1023

Klagerne ble kontaktet av innlagede per telefon etter å ha gitt sitt første bud. Innklagede opplyste ifølge klagerne at det var kommet et bud på kr 3.500.000 med frist til kl 1100 samme dag. Etter at innklagede muntlig hadde bekreftet at beløpet var korrekt, ga klagerne inn sitt bud på kr 3.600.000. Det var kontraktsmøte den 16. mai, og klagerne ba der om å få se budjournalen. De ble svært overrasket da de så at budjournalen viste følgende:

1. bud kr 3.100.000

2. bud kr 3.110.000

3. bud kr 3.110.000

4. bud kr 3.100.000

5. bud kr 3.300.000 (klagernes første bud)

6. bud kr 3.350.000

7. bud kr 3.600.000 (klagernes andre bud)

Det nest siste budet var på kr 3.350.000 og ikke kr 3.500.000 som klagerne oppfattet det var, det vil si at de la inn et bud som var kr 250.000 høyere enn forrige bud og ikke kr 100.000 høyere. Klagerne konfronterte innklagede med dette på kontraktsmøte, men han hevdet at han hadde sagt at budet var kr 3.350.000. Videre skal innklagede ha sagt at han reagerte på klagernes høye bud og derfor ba klagerne bekrefte budet i telefonsamtalen. Klagerne oppfattet ingen unormal reaksjon fra innklagede da budet ble gitt. Innklagede hevdet på kontraktsmøtet at det ikke stemte at klagerne hadde bedt om bekreftelse på at budet som lå inne var kr 3.500.000 før bud på kr 3.600.000 ble gitt. Klagerne hevdet at innklagede burde reagert på den store budøkningen, særlig fordi den andre budgiveren bare hadde økt med kr 50.000. Innklagede hevdet ifølge klagerne at det ikke var uvanlig med høye «budhopp» i dagens boligmarked. Innklagede var ifølge klagerne oppfarende i møtet og var ikke interessert i å diskutere en løsning med dem.

Klagerne var bare informert av innklagede om det siste av de fire første budene. Det vil si at deres forståelse var at det var kommet inn totalt tre bud, og at alle disse hadde en økning på kr 200.000, før de la inn sitt siste bud. Klagerne mener at innklagede burde ha presisert for dem at de økte budet med kr 250.000 da de la inn sitt siste bud, for å sikre at de hadde oppfattet rett beløp over telefonen.

Basert på informasjonen fra budjournalen ville klagerne ikke godta en salgssum på kr 3.600.000 og de signerte derfor ikke kjøpekontrakten. De mente at deres bud på kr 3.600.000 var ugyldig da det var basert på feil informasjon fra innklagede. Basert på siste bud fra motparten ville klagerne mest sannsynlig ha lagt inn et bud på kr 100.000 over forrige bud, dvs. kr 3.450.000. Klagerne foreslo derfor ikontraktsmøtet at motparten i budprosessen skulle få anledning til å kjøpe huset for kr 3.500.000. Forslaget ble avvist av innklagedes saksbehandler. Saksbehandleren ville diskutere videre saksgang med sin faglige leder.

Klagerne ble kontaktet av innklagede ved faglig leder torsdag 18. mai. Han sa at både innklagede og selgeren forholdt seg til et salg på kr 3.600.000 og avviste klagernes forslag til løsning.

Klagerne kontaktet Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester og Forbrukerombudet og fikk forståelse for at saken kunne behandles i Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester som har flere måneders saksbehandlingstid. De forsto at det ikke ville gjøre noen forskjell på videre saksgang om de signerte kontrakten da avtalen ble inngått ved aksept av bud. De forsto også at de hadde et økonomisk ansvar for kostnadene til resalg og differanse i kjøpesum. Basert på dette valgte de å signere kjøpekontrakten.

Klagerne anfører at innklagede i henhold til eiendomsmeglingsloven har en viktig omsorgsplikt for både kjøper og selger. Han skal gi råd og opplysninger av betydning for handelen og gjennomføringen av denne. Klagerne mener at innklagede ikke har gitt klare opplysninger, men vært utydelig i sin kommunikasjon ovenfor dem under gjennomføring av budprosessen. Det ble ikke gitt informasjon eller råd under budprosessen om at klagerne hadde gitt en unormal høy økning av budet slik innklagede opprinnelig hevdet. Innklagede hevdet senere at økning på kr 250.000 var helt normalt i dagens boligmarked og at han ikke hadde reagert på klagernes økning under budprosessen. Forholdene på kontraktsmøtet ble på det tidspunktet opplevd som uklare fra klagernes side og de ønsket derfor å avklare forholdet nærmere før kontrakten ble signert. Innklagede prøvde å presse klagerne til å signere kjøpekontrakten i møtet og sa ifølge klagerne at de ikke hadde andre alternativer enn å signere og at handelen var inngått ved aksept av bud.

Klagerne ønsker å oppnå en kompensasjon fra innklagede på kr 150.000.

Innklagede anfører:

Innklagede er enig i at det her er oppstått en misforståelse mellom saksbehandleren og klagerne. Innklagedes saksbehandler har muntlig opplyst at det var innkommet et bud på kr 3.350.000 som resulterte i at klagerne innga et bud på kr 3.600.000. I ettertid har innklagede forstått at klagerne oppfattet dette som at innklagede har oppgitt kr 3.500.000. Innklagede kan likevel ikke se at han er å bebreide for denne misforståelsen. Prisantydningen var kr 2.800.000 og klagerne la inn sitt første bud kr 200.000 over forrige bud. Da var budene allerede kr 300.000 over prisantydningen. At innklagede så oppfattet at klagerne i neste omgang gikk kr 250.000 over underliggende bud, ga ingen signaler til innklagede om at klagerne hadde misforstått noen ting. Innklagedes saksbehandler forsikret seg på vanlig måte om at han hadde hørt riktig ved å gjenta budet på kr 3.600.000 og klagerne bekreftet dette.

Innklagede bestrider at saksbehandleren har bekreftet at budet var på kr 3.500.000. Ved et forsøk på å lure noen, noe innklagede anfører at han selvsagt aldri gjør, ville han heller ikke lagt frem budjournalen i etterkant hvor kr 3.350.000 fremkom som nest høyeste bud.

Videre vet man ikke hvordan budrunden videre ville forløpt dersom klagerne hadde gitt inn bud på kr 3.450.000. Klagerne har uansett ment at det var forsvarlig å gi inn bud på kr 3.600.000 for eiendommen og det er det innklagede forholder seg til.

Klagernes krav avvises.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Saken gjelder budgivning.

Klagerne hevder at innklagede har oppgitt til dem at høyeste bud var kr 3.500.000, og at dette har forledet dem til å legge inn forhøyt bud. Innklagede på sin side anfører at han har oppgitt at høyeste bud var kr 3.350.000. Hvor det er påstand mot påstand som i denne saken kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens påstand større vekt enn den andres. Saken må derfor avvises.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Saken avvises.

Oslo, den 14. november 2006.