2017122 – Meglerens utlegg/vederlag/honorar

Klage nr 2017122

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 11. desember 2017 og 15. januar 2018. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      Advokat Olaf Nygaard

 

Saken gjelder:               Meglerens utlegg/vederlag

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede for salg av en eiendom. Klageren er misfornøyd med innklagedes håndtering av oppdraget. Etter at klageren sa opp oppdraget mottok han en faktura på kr 35 000. Klageren bestrider fakturabeløpet og mener han bare er forpliktet til å betale for e-takst. Innklagede viser til oppdragsavtalen om hva som er avtalt ved oppsigelse av oppdraget og avviser klagerens krav.

 

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:

Klageren kontaktet en megler som hadde en leilighet til salgs som han ønsket å se på. I denne sammenhengen tilbød megleren å gi klageren en uforpliktet befaring av klagerens eiendom.

 

Megleren kom på befaring og ga klageren en oppdragsavtale som klageren underskrev i den tro at megleren arbeidet som megler for innklagede. Innklagede var oppført som firma på oppdragsavtalen.

 

Klageren sendte melding til megleren og spurte om han kunne sende egenerklæringsskjemaet og kopi av oppdragsavtalen på e-post, slik at han samtidig kunne få en e-postadresse å forholde seg til. Megleren ringte klageren og insisterte på at han heller kunne komme til klageren for å levere egenerklæringsskjema og oppdragsavtalen. Megleren leverte dette til klageren på jobb.

 

Klageren spurte megleren om fremgangsmåten for salgsprosessen. Dette tegnet han enkelt opp som en tidslinje på baksiden av klagerens kopi av oppdragsavtalen. Klageren spurte igjen etter en e-postadresse som megleren kunne kontaktes på. E-postadressen som ble oppgitt, ble forklart at var sjeldent i bruk, fordi han heller foretrakk å forholde seg til kommunikasjon gjennom telefon.

 

Megleren mente at kort annonseringstid ville gi best resultat, og mente at det skulle settes opp visning ca 4-5 dager etter at eiendommen var annonsert. Når det gjelder meglerens påstand om at klageren ønsket en tidligere visning er ikke dette korrekt, men det var avtalt at visning skulle avholdes tidlig i august. Klageren hadde derfor bestilt utvendig vindusvask, slik at huset skulle være klart til fotografering og visning.

 

Megleren ville også at klageren kunne se gjennom salgsoppgaven og eventuelt gi forslag til endringer etter at den ble publisert på FINN.no. Eiendommen ble ikke annonsert den dagen megleren hadde sagt at eiendommen skulle senest annonseres. Klageren ringte megleren, men fikk ikke svar. Kort tid etterpå sendte megleren en melding om at han satt i møte. Etter
ca 2 timer sendte klageren en melding til megleren hvor han opplyste om at han ikke skulle legge eiendommen ut på FINN.no. Klageren fikk en snarlig tilbakemelding på at det var satt på vent, og at han fortsatt var i møte.

 

Klageren fikk en fornemmelse av at alt arbeid for å klargjøre eiendommen for salg ikke var blitt gjort. Han tok kontakt med et annet meglerforetak. Dagen etterpå sa klageren opp oppdraget med innklagede og ba samtidig om at han skulle sende en oppstilling på utført arbeid. Klageren fikk til svar at ingen andre meglere kunne inngå avtale med klageren før deres avtale og betaling var avklart og oppgjort.

 

Fire dager etterpå sendte klageren en påminnelse til megleren om at han i henhold til oppdragsavtalen kunne betale kr 20 000 for arbeidet han hadde gjort. Klageren fikk svar samme dag sammen med en faktura på kr 35 000 fra XX AS.

 

To dager senere kontaktet klageren innklagede for å høre om han var kjent med klagerens oppsigelse. Samtidig sendte han enda en oppsigelse til innklagede for å forsikre seg om at alt skulle være i orden. Klageren fikk til svar at han hadde blitt informert fortløpende om saken av megleren, og at han hadde bedt megleren om å sende han en faktura.

 

Klageren bestrider fakturaen. Klageren forventet å få en faktura fra innklagede og ikke fra XX AS. Samtidig ønsket klageren en oppstilling på utført arbeid med tid og sted, da det han har mottatt ikke stemmer med den informasjonen som han har fått av megleren.

 

Klageren har videre en sterk mistanke om at megleren ikke var i stand til å legge ut eiendommen for salg. I senere tid har klageren funnet ut at relevant informasjon om eiendommen må være klart før salg, blant annet må megleren innhente kommunale dokumenter. Klageren tok kontakt med kommunen som bekrefter at innklagede ikke har innhentet informasjon om eiendommen selv om det står oppført på fakturaen.

 

Det er urimelig å bli fakturert for meglerens arbeidsmetode der han blant annet leverte og hentet egenerklæringsskjemaet på eget initiativ. Samtidig har han påført urimelig tid for kundeoppfølging på fakturaen, blant annet på oppmøte og telefonsamtaler.

 

Klageren føler seg ført bak lyset av at det ble gitt mangelfull informasjon i oppdragsavtalen, og lite trygghet på at dette skulle være en ryddig prosess.

 

Klageren mener han bare er forpliktet til å betale utgifter til e-takst.

 

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Klagen inneholder en del feil når det gjelder fremstillingen av saksgangen.

 

Klageren ønsket en tidligere visning som følge av at to andre eiendommer i nærområdet kom ut i markedet. På denne bakgrunn ble nøkkelinformasjon innhentet fra kommunen pr. telefon.

 

Klageren ga uttrykkelig beskjed på SMS om at huset ikke skulle legges ut på www.FINN.no, og meglerpakken ble derfor ikke bestilt av kommunen.

 

Innklagede viser til oppdragsavtalen. Det fremgår i punkt 5 hva innklagede har krav på ved oppsigelse fra oppdragsgiver. Første regning som ble sendt til klageren hadde et nøye oppsett over tidsbruken i tillegg til et fratrekk for å ikke overskride maksbeløpet som er nevnt i punkt 8. Fakturaen ble sendt fra XX AS fordi det hastet veldig for klageren. Senere ble denne erstattet med en faktura fra innklagede.

 

Innklagede forstår «klagerens innledende vilje» til å betale kr 20 000 for å komme seg ut av kontrakten dithen at han feiltolker oppdragsavtalen og vektlegger punkt 14, som gjelder hvis eiendommen ikke er solgt innen utløpet av oppdragstiden.

 

Innklagede bestrider klagen.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder krav på vederlag og utlegg etter oppsigelse av oppdrag.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda legger til grunn som en vesentlig forutsetning at megleren som utførte oppdraget er ansatt i innklagedes advokatfirma. Det vises til e-post av 27. desember 2017 fra sekretariatet til innklagede, som er ubesvart. Hvis det skulle vise seg at megleren ikke er ansatt hos innklagede, vil situasjonen være en annen, og det kan da reises spørsmål om innklagede overhodet har krav på honorar.

Ut fra forutsetningen om at megleren er ansatt hos innklagede, er fakturaen i henhold til oppdragsavtalen punkt 5 vedrørende oppsigelse av oppdraget, selv om oppdragsavtalen kunne vært klarere utformet.

Nemnda vil dog bemerke: For det første er det kritikkverdig at den første fakturaen ble utstedt fra XX AS, og ikke innklagede. Dette fremstår som uryddig. For det andre kan det stilles spørsmålstegn ved at innklagede har beregnet seg et honorar på kr 7 000 (1 time) for faglig ledelse, da det fremgår av oppdragsavtalen punkt 13 at megleren var oppdragsansvarlig. Det er også megleren og ikke innklagede advokat som har skrevet under oppdragsavtalen. For det tredje fremstår meglerens uvilje til å bruke e-post noe uvanlig i 2017. Dette eller saksbehandlingen for øvrig er et forhold som innklagede ikke har kommentert, utover at klagen inneholder en del faktafeil når det gjelder fremstillingen av saken. For det fjerde er oppdragsavtalen ikke i henhold til eiendomsmeglingsloven § 6-4 første ledd nr. 6, som bestemmer at oppdragsavtalen skal inneholde et samlet, spesifisert kostnadsoverslag over det totale vederlaget og de samlede utlegg.

Selv om innklagede kan kritiseres, er nemnda kommet til at klagen ikke fører frem, da fakturaen som nevnt er i samsvar med oppdragsavtalen punkt 5.

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.

 

Kommentarer er stengt.