Saksframstilling

Klagerne deltok i budrunde med en annen budgiver. Siste budfrist var på 10 minutter. Klagerne var ikke tilgjengelige i dette tidsrommet, og eiendommen ble solgt til den andre budgiveren.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagerne var med i en budrunde med én annen budgiver.

Klager hevder at nødvendig finansiering var på plass. Innklagede var likevel ikke tilfreds med klagernes finansielle situasjon. Klagerne gjorde derfor en avtale med innklagede om å fremskaffe lånetilsagn.

I mellomtiden la den andre budgiveren inn bud med en tidsfrist på 10 minutter. I denne perioden var ikke klagerne tilgjengelige på telefon. Klagerne mener det er uheldig at de ikke ble informert om utviklingen i budgivningen, især når det kun er to reelle budgivere. Klagerne mener de er blitt urettferdig behandlet, og opplever å ha blitt ekskludert fra budrunden.

Klager er uenig i innklagedes påstand om at så korte budfrister er vanlig på slutten av en budrunde.

Klagerne ringte selgeren, og fortalte hva de hadde erfart i budrunden. Selgeren opplyste at det ikke hadde vært noen hast med å få gjennomført salget. Selgeren skulle ringe til innklagede og forhøre seg om hva som hadde skjedd. I henhold til selger, hevdet innklagede at klagerne ikke hadde hatt noen avtaler i prosessen. Dette medfører ikke riktighet, da klagernes bank hadde bekreftet overfor innklagede at finansiering var i orden.

Klagerne anslår sitt økonomiske tap til mellom kr 300.000 og kr 400.000.

Innklagede anfører:

Kort tid etter at klagerne la inn sitt siste bud, kom det enda et bud fra den andre budgiveren. Det ble satt en kort akseptfrist på 10 minutter.

Innklagede gjorde i dette tidsrommet gjentatte forsøk på å komme i kontakt med klagerne, og forsøkte samtlige oppgitte telefonnumre.

På dette tidspunktet var ikke dokumentasjon på finansiering for klagerne kommet frem til innklagede. Innklagede var uttrykkelig instruert av selgeren om ikke å akseptere bud uten lånebekreftelse.

Innklagede har ikke opptrådt uaktsomt ved å akseptere budet fra den andre budgiveren. Innklagede gjorde alt de kunne innenfor akseptfristen for å komme i kontakt med klagerne.

Innklagede hadde i situasjonen to alternativer: Man kunne akseptere den andre interessentens bud, noe som ble gjort. Alternativt kunne man la akseptfristen løpe ut, og risikere at klagerne manglet finansiering, og dermed miste handelen.

Innklagede verken kunne eller burde handlet annerledes i denne situasjonen.

Det bestrides under enhver omstendighet at det er dokumentert et økonomisk tap, og i alle tilfelle at det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom tap og ansvarsgrunnlag.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder krav mot eiendomsmegler på grunn av fremgangsmåte i budrunde.

Når det gjelder uenighet om hva som er blitt sagt eller ikke, kan ikke Reklamasjonsnemnda ta stilling til udokumenterte påstander. Nemnda kan ikke tillegge den ene partens anførsler større vekt enn den andres.

Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk i denne saken. Som budgiver i en tilspisset budrunde, må man holde seg tilgjengelig. Budfrister på 10 minutter er verken ulovlig eller uvanlig helt mot slutten av en budrunde. For øvrig vil Reklamasjonsnemnda bemerke at det er budgiver som setter tidsfrister for aksept av sine bud, og at dette generelt ligger utenfor meglers kontroll. Det er selgeren som aksepterer et bud og som i denne forbindelse må ta stilling til om akseptfristen er for kort.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klagerne gis ikkemedhold.

Oslo, den 21. november 2006.