Klage nr 2017151
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 15. januar 2018. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Sørmegleren Telemark AS avd. Porsgrunn
Saken gjelder: Meglerens vederlag/utlegg/honorar
Saksfremstilling:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede om salg av en eiendom i januar 2017. Eiendommen ble ikke solgt i oppdragstiden. Klageren solgte eiendommen privat i august 2017. Klageren inngikk avtale om at innklagede skulle utforme kjøpekontrakt og foreta oppgjør. Klageren hevder innklagede burde opplyst om at klageren måtte betale for utlegg innklagede hadde hatt i forbindelse med oppdragsavtalen som ble inngått i januar 2017 ved inngåelsen av oppgjørsavtalen. Klageren mener innklagede har fakturert mer enn avtalt og krever regningen redusert med kr 5 322,19. Innklagede innrømmer at opplysningene vedrørende dekning av utlegg burde vært håndtert på en annen måte og har trukket tilbake kravet om dekning av utlegg ved sitt tilsvar til nemnda. Klageren har imidlertid ikke akseptert tilbudet, og ønsker at nemnda skal ta stilling til saken.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede om salg av en eiendom i januar 2017. Med unntak av fotografen er ikke klageren kjent med at det er gjort noe arbeid på oppdraget. Naboen til klageren tok kontakt med klagerens barn sensommeren 2017 og ga beskjed om at det var noen bekjente av henne som var veldig interessert i leiligheten. Klageren ble raskt enig med interessentene om pris. Klagerens sønn tok kontakt med megleren om pris for å gjennomføre overdragelsen. Hun sa at det ville koste kr 20 000 + gebyr for overdragelse, dokumenter og lignende.
I møtet der oppdragsavtalen ble laget, gikk megleren i detalj gjennom kostnadene i punkt 11. Oppgjørsgebyret kom i tillegg til kr 20 000 megleren opprinnelig sa det kostet. Under møtet opplyste ikke megleren at det ville bli fakturert ytterligere i henhold til tidligere oppdragsavtale.
Under kontraktsmøtet ble kontrakten nøye gjennomgått og feil ble rettet underveis. Under § 12 presiserte megleren at det ikke var innhentet fullstendig dokumentasjon vedrørende overdragelsen. Megleren forklarte at det ikke var krav til dette ved overdragelser hvor kjøperen og selgeren selv hadde inngått avtale utenom megleren. Megleren sa at det eksempelvis gjaldt budsjett fra borettslaget.
Noen uker etter kontraktsmøtet, men før overdragelsen ringte megleren klagerens sønn og opplyste om at det ville påløpe ytterligere kostnader for arbeidet som var blitt gjort tidligere.
Oppdragsavtalen var over seks måneder gammel og var gått ut. Det ble ikke gjort forsøk på salg, laget salgsoppgave, annonser eller lignende, men det ble innhentet boligopplysninger i april. Klageren stiller spørsmål ved om innklagede har rett til oppgjør på grunnlag av avtalen når den ble fulgt opp av oppgjørsavtalen. Hvis det var innklagedes intensjon at klageren i tillegg skulle betale for tidligere arbeid måtte megleren informert om dette når oppgjørsavtalen ble inngått. Dersom det er korrekt at innklagede innhentet fullstendige opplysninger tidligere burde de laget en kjøpekontrakt med slike opplysninger.
Klageren avviser innklagedes forsøk på minnelig løsning. Klageren mener at det kom klart frem av e-poster og telefonsamtaler med ansvarlig megler og kopi til faglig leder at klageren ikke var fornøyd med tilleggsfaktureringen og ville ha kravet slettet. Ansvarlig megler bekrefter også at daglig leder er informert. Klageren mener innklagede hadde mulighet til å gripe inn og endre avgjørelsen under prosessen.
Klageren mener innklagede har fakturert mer enn avtalt og krever regningen redusert med kr 5 322,19.
Innklagede har i korte trekk anført:
Når det gjelder oppdragsavtalen om salg av eiendommen ble denne undertegnet av klageren i januar 2017. Megleren hadde hatt kontakt med klageren hos tidligere arbeidsgiver, og fulgte kunden opp etter at salgsavdelingen i meglerforetaket hun arbeidet i ble lagt ned. Megleren opplevde den videre kontakten som positiv, og at klageren fortsatt ville at megleren skulle arbeide med oppdraget. Det ble i mellomtiden innhentet opplysninger om eiendommen. Klageren og megleren hadde kontakt utover våren, og megleren kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen i klagen.
Tidlig i august ble megleren kontaktet av klagerens sønn, som nå var fullmektig for klageren. Klagerens sønn opplyste at boligen var solgt, og ville innhente pris på oppgjørsoppdrag. Klagerens sønn opplyste at prisen på oppgjørsoppdraget var viktig. Han underskrev oppgjørsoppdrag med megleren den 15. august 2017. Etter dette ringte megleren til klagerens sønn og opplyste om at det var utlegg for innhenting av opplysninger i henhold til den gamle oppdragsavtalen. Han besvarte denne samtalen med å legge på.
Når det gjelder oppdragsperioden, medfører det riktighet at oppdraget for salget var gått ut i juli 2017. Men i oppdragsavtalen punkt 5 står det at megleren har krav på å få dekket utlegg ved oppsigelse av oppdraget. Siden eiendommen ble solgt privat, er dette å anse som en oppsigelse.
Innklagede forstår at det kan misforståes at beløpene for utleggene ikke ble presentert ved oppdragsinngåelsen av oppgjørsoppdraget og senere på kontraktsmøtet. Her gjorde megleren en feil, som innklagede forsøkte å rette opp ved tidligere omtalte telefonsamtale.
Når selgeren selger boligen selv, skal ikke megleren involveres i «avtalen» som er laget mellom partene. Ved privat salg er selgeren selv ansvarlig for å gi opplysninger til kjøperen.
Innklagede har sett på sine rutiner vedrørende sakens anledning. Innklagede innser at opplysningene vedrørende utleggene kunne ha vært håndtert på en annen måte slik at man hadde unngått misforståelser rundt dette. Innklagede ønsker derfor å trekke tilbake kravet om dekning av utlegg, og at partene kan ende oppdraget i minnelighet.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstand om at innklagede har fakturert mer enn det som er avtalt og krav om at regningen reduseres.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Spørsmålet er om innklagede har rett til dekning av utlegg når handel ikke kom i stand i oppdragstiden. Nemnda bemerker at innklagede først tilbød seg å frafalle utlegget på
kr 5 322,19 i tilsvaret, og saken må derfor behandles i nemnda.
Etter eiendomsmeglingsloven § 6-4 første ledd nr. 5 fremgår at oppdragsavtalen skal inneholde opplysninger om hva som er avtalt om oppdragstakerens rett til å kreve dekning av utlegg.
Det fremgår av oppdragsavtalen inngått 24. januar 2017 under punkt 4.2 hva innklagede har krav på dersom handel ikke kommer i stand:
«[…] har også i disse tilfellene rett til å få dekket sine kostnader påløpt i forbindelse med oppdraget, slik som tilretteleggingshonorar, markedsføringskostnader og alle meglers utlegg på saken mv».
I utgangspunktet har derfor innklagede rett til å kreve dekning av utleggene som de hadde under oppdraget.
Klageren mener at innklagede skulle ha presisert at klageren også måtte betale utlegg innklagede hadde hatt i forbindelse med det første oppdraget ved inngåelsen av oppgjørsavtalen. Innklagede innrømmer at megleren burde opplyst om dette og har derfor trukket tilbake sitt krav på dekning av utlegg.
Nemnda finner at innklagede ikke kan kreve klageren for beløpet på kr 5 322,19, som var utlegg i forbindelse med det første oppdraget. En forutsetning for å kunne kreve dette dekket, er at det hadde blitt opplyst i forbindelse med inngåelsen av den siste oppdragsavtalen – noe innklagede ikke gjorde. Innklagede måtte her etter at klageren hadde spurt om hva oppdrag nr. 2 ville koste, gjort uttrykkelig oppmerksom på at de kostnadene som var påløpt i første omgang, ville komme i tillegg. Det gjorde ikke megleren. Innklagede har som nevnt nå også frafalt kravet om dekning av dette utlegget.
Klagen fører etter dette frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Sørmegleren Telemark AS, avdeling Porsgrunn har ikke krav på dekning av utlegg på 5 322,19 kroner, og må refundere klageren beløpet hvis klageren har betalt det.