Klage nr 2017159

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 15. januar 2018. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      PrivatMegleren Première

Première Eiendomsmegling AS

 

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede om salg av en eiendom. Eiendommen ble først annonsert med en prisantydning på kr 10 200 000. Etter at det ikke kom inn bud ble prisantydningen redusert til kr 9 995 000. Klageren hevder at megleren utøvde utilbørlig press mot han for å akseptere bud på kr 9 000 000. Klageren krever at megleren betaler erstatning på kr 500 000, og at meglerens vederlag settes ned med kr 120 000. Innklagede bestrider klagerens krav.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede om salg av en eiendom. Eiendommen ble annonsert på www.FINN.no med en prisantydning på kr 10 200 000, som samsvarte med e-taksten. Det kom ikke inn bud etter annonserte fellesvisninger. Prisantydningen ble derfor satt ned til kr 9 995 000.

 

Det kom inn bud på kr 9 000 000 ca. en måned etter at eiendommen ble annonsert. Klageren ga et motbud på kr 9 500 000 som ble avslått av budgiveren. Klageren sende e-post til megleren og ba han avvente til det kom inn ytterligere bud og flere budgivere da klageren etter erfaring anså at det ville melde seg flere interessenter med nye bud utover høsten og vinteren.

 

Omtrent 11 dager etter dette sendte megleren en e-post til klageren i strid med klagerens instruks. Klageren opplevde at megleren utøvde utilbørlig press mot ham for å akseptere tidligere bud på kr 9 000 000 ved å gjøre det vanskelig og dyrt å avvente salg. Han hevdet ubegrunnet at det var behov for vask, fare for frostskader, krevde betaling for visning m.m.

I en telefonsamtale etterpå hevdet megleren at salget måtte utsettes og tas opp til våren grunnet at klageren ikke hadde noen til å ordne med snømåking fordi klageren bodde i utlandet. Klageren ble forledet og presset til å akseptere åpning av bud fra tidligere budgiver på kr 9 000 000.

 

Klageren ønsker fastslått at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk. Klageren krever erstatning på kr 500 000, og at meglerens vederlag settes ned med kr 120 000.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

E-taksten ble satt til kr 10 200 000 og var basert på visuell befaring, samt informasjon fra klageren. Tilstandsrapporten ga et mer negativt bilde enn hva selgeren selv ga uttrykk for ovenfor megleren på befaring. Prisfall på bruktbolig startet på vårparten. Megleren kunne ikke forutse disse prisdempende forholdene på det tidspunktet befaringen ble gjennomført.

 

Etter at det ikke kom inn bud etter to fellesvisninger, informerte megleren selgeren om dette, og klageren spurte hvordan megleren ønsket å fortsette prosessen. Megleren anbefalte å gjennomføre fellesvisninger. Klageren ønsket ikke dette fordi det kostet kr 1 800 pr. visning. Klageren ønsket at det derfor kun skulle holdes privatvisninger.

 

Etter fellesvisninger ble det avholdt seks privatvisninger uten at noen av interessentene ønsket å legge inn bud. Til sammen var det 16 interessenter etter visningene. Megleren sendte en status til klageren. Klageren ringte megleren umiddelbart hvor innholdet i e-posten ble diskutert. Megleren opplyste klageren om at dersom han ønsket det, kunne megleren kontakte budgiveren som hadde lagt inn budet på kr 9 000 000 for å høre om han fortsatt var interessert. Klageren ønsket at megleren kontaktet budgiveren. Megleren ba derfor klageren bekrefte dette pr. e-post. Megleren kontaktet budgiveren som ønsket å åpne budet sitt på kr 9 000 000. Budvarsel ble sendt til alle interessentene, men ingen av interessentene la inn bud. Budet ble akseptert av klageren.

 

Da selgeren reiste fra boligen, slo han også av strømmen. Megleren var innom boligen etter at selgeren hadde reist fra Norge og før en privatvisning som skulle avholdes dagen etter. Megleren oppdaget at gulvet på kjøkkenet var fullt av vann ved kjøleskapet som følge av at klageren hadde slått av strømmen. Megleren tørket opp vannet. Megleren brukte også ca. 45 minutter i boligen for å feie gulv etter at klageren hadde forlatt boligen i alt annet enn presentabel stand. Megleren valgte å slå på strømmen igjen på kjøkkenet for å unngå at det kom mer vann på gulvet. Megleren opplyste klageren om dette pr. telefon.

 

På grunn av dårlig renhold i eiendommen før klageren reiste, dannet det seg larver og fluer på kjøkkenet. Megleren opplyste om dette i en e-post til klageren. Megleren opplyste også om at det nærmet seg en årstid hvor det kan bli nattefrost og spurte klageren om hva han tenkte vedrørende varme i boligen for å unngå at vannrør fryser. Megleren tar også opp spørsmål om hvordan klageren tenkte i forhold til renhold og snømåking, dersom de skulle fortsette å avholde visninger utover høsten og vinteren. Klageren svarte at megleren kunne gjøre dette for klageren. Megleren opplyste om at det er noe klageren selv har ansvar for, men at megleren eventuelt kunne låse et vaskebyrå inn og ut av boligen. Dette var kun informasjon som klageren måtte få og ta stilling til. Det ble ikke på noen som helst måte utøvd press på klageren.

 

Megleren har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk. Megleren viste stor omsorg både ovenfor selgeren og objektet han skulle selge. Megleren rengjorde eiendommen for at boligen skulle fremstå best mulig til visningene. At eiendommen var i dårligere forfatning enn hva klageren ga inntrykk av til megleren før e-taksen ble skrevet, samt at markedet skulle gå nedover, er forhold megleren ikke kan lastes for.

 

Megleren bestrider klagerens krav på erstatning og vederlagsnedsettelse.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk, krav om vederlagsnedsettelse og erstatning.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

For at meglerens vederlag kan settes ned må det foreligge en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse» fra meglerens side, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.

 

Hvor mye en eiendom er verdt beror på hvilken pris markedet er villig til å gi for eiendommen. Det er selgeren selv som vurderer om han ønsker å akseptere bud. Det er ikke dokumentert at megleren har utøvd utilbørlig press ovenfor klageren i dette tilfellet.

 

Nemnda finner det klart at det ikke er grunnlag for hverken erstatning eller vederlagsnedsettelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.

 

Klagen fører etter dette ikke frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.