Klage nr 2017165

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 5. februar 2018. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      Boa Eiendomsmegling Nordstrand AS

 

Saken gjelder:               Meglerens utlegg/vederlag/honorar

 

 

Saksfremstilling:

 

Klagerne inngikk oppdragsavtale med innklagede om salg av en leilighet. Klagerne sa opp oppdraget med innklagede og inngikk ny oppdragsavtale med et annet meglerforetak, som hadde formidlet en naboleilighet. Klagerne solgte leiligheten gjennom den nye megleren til en interessent som megleren hos innklagede hadde vært i kontakt med og avholdt privatvisning for. Etter salget sendte innklagede en faktura til klagerne med krav om provisjon og utlegg på totalt kr 105 269. Klagerne hevder at megleren hos innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og at de har fakturert mer enn avtalt. Klagerne mener det er urimelig at de skal betale provisjon og utlegg til innklagede. Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, og hevder at det fremgår av oppdragsavtalen at de har krav på provisjon og utlegg.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen førte delvis frem

 

Klageren har i korte trekk anført:  

Klagerne kontaktet innklagede og ba om tilbud på salg av en leilighet. Etter at de hadde akseptert tilbudet fra innklagede, ble de bedt om å møte i leiligheten for å gå igjennom og underskrive oppdragsavtalen. Megleren møtte opp med sin datter på ca. 1 år. Datteren opptok partenes oppmerksomhet, og oppdragsavtalen ble derfor ikke gjennomgått før klagerne underskrev. Klagerne fikk heller ingen kopi av avtalen. Megleren skulle fylle ut avtalen på kontoret og ettersende den til klagerne. På dette tidspunktet stolte klagerne på megleren, selv om de synes dette var noe underlig.

 

Klagerne fikk oppdragsavtalen i utfylt stand på e-post. Oppdragsavtalen er ikke datert.

I e-posten ble klagerne bedt om å gjennomgå oppdragsavtalen nøye for å forsikre seg om at avtalen var i henhold til avtale med megleren. Det vil si at oppdragsavtalen ikke ble gjennomgått tidligere. Dessverre leste klagerne ikke oppdragsavtalen, og hadde dermed ikke fått med seg hvilke konsekvenser en oppsigelse av avtalen ville gi.

 

Klagerne fikk tilbud om styling av hele leiligheten på kr 20 000 fra innklagede. Klagerne aksepterte dette, men det viste seg at prisen ble ca 50% dyrere. Dette var helt uakseptabel for klagerne, og de mistet tilliten til innklagede. Klagerne sa derfor opp oppdragsavtalen med innklagede.

 

Klagerne engasjerte et annet meglerforetak som noen uker tidligere hadde solgt en naboleilighet. Før oppdragsavtalen med den nye megleren var undertegnet, avholdt megleren hos innklagede en privatvisning av leiligheten. Interessenten hadde også bydd på leiligheten som den nye megleren hadde solgt tidligere. Klagerne solgte leiligheten til denne interessenten gjennom den nye megleren.

 

Etter at leiligheten var solgt mottok klagerne faktura fra innklagede for utlegg og provisjon på til sammen kr 105 269. Klagerne mener det er urimelig at de skal betale provisjon og utlegg til innklagede. Klagerne hevder at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og at de har fakturert mer enn avtalt. Klagerne krever også at meglerens vederlag faller bort.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Megleren var på befaring i leiligheten til klagerne. Han gikk nøye gjennom punkt for punkt i salgsprosessen, samt kom med innspill på hva som burde gjøres i forkant av salget. Megleren anbefalte blant annet styling. Klagerne var enig i at styling hørtes ut som en god idé, men ønsket i utgangspunktet bare styling i enkelte deler av leiligheten. Møtet varte i drøyt to timer.

 

Megleren sendte salgstilbud med tilbud om delstyling på e-post dagen etter. Prisen for delstyling ble i tilbudet fra innklagede anslått til ca kr 20 000. Klagerne ble også informert om at et eksakt beløp fikk de først etter at stylistene hadde vært på befaring da stylingfirmaet er et frittstående selskap, og at styling varierer litt i pris fra oppdrag til oppdrag etter hva selgeren og stylist blir enig om.

 

Salgstilbudet ble akseptert pr. telefon, og det ble avtalt et møte for underskrift av oppdragsavtalen. Det er dette møtet klagerne viser til. Det ble også avtalt visning senere samme dag med en interessent. Under møtet ble hele oppdragsavtalen gjennomgått og utfylt.

 

Klagerne fikk beskjed om at oppdragsnummeret ikke ble fylt ut av megleren før han var tilbake på kontoret fordi oppdraget må føres inn i meglersystemet først etter at partene er blitt enige. Oppdraget ble registrert i meglersystemet dagen etter og tildelt oppdragsnummer.

Under samme møte påpekte klagerne at de gjerne også ville ha et tilbud på både delsstyling og fullstyling for å kunne sammenligne prisforskjellene når stylistene skulle komme på befaring. Megleren sendte kopi av oppdragsavtalen tre dager etter møtet.

 

To dager etter møtet var klagerne villige til å selge leiligheten for kr 8 000 000 til en interessent, men interessenten ville først se an budrunde på naboleiligheten. Naboleiligheten var nyoppusset og var priset til kr 8 500 000. Interessenten var med i budrunden på naboleiligheten sammen med én annen budgiver. Naboleiligheten ble solgt for kr 9 750 000 til den andre budgiveren. Klagerne sa at interessenten kunne få leiligheten for kr 9 100 000, men interessenten ønsket bare å gi kr 8 500 000, og partene ble ikke enige om pris.

 

To dager etter dette var stylisten på befaring og sendte tilbud om styling. Det ble satt opp tre forskjellige tilbud. Klagerne synes det var litt dyrt med styling og ga beskjed om at de hadde gått til innkjøp av terrassemøbler selv. Megleren ga på nytt uttrykk for at leiligheten burde styles og tilbød å dekke kostnaden utover kr 20 000 fra egen provisjon dersom klagerne fortsatt ønsket styling.

 

Klagerne ønsket å si opp oppdraget og få tilsendt en oversikt over påløpte kostnader. Megleren opplyste om konsekvensene ved oppsigelse og sendte oversikt over kostnader samme kveld.

 

Klagerne inngikk oppdragsavtale med meglerforetaket som hadde solgt den andre leiligheten. Den nye megleren ga også uttrykkelig beskjed til klagerne om konsekvensene ved å si opp oppdraget med innklagede.

 

Innklagede opplyste tydelig flere ganger, både muntlig og skriftlig, hva som gjaldt ved oppsigelse av oppdraget, og det fremgår også klart av oppdragsavtalen som klagerne har underskrevet.

 

Innklagede oversendte faktura til klagerne og den nye megleren for dekning av utlegg og provisjon etter avtale som ble inngått etter avtalt pr. telefon med klagerne. Innklagede forstod det slik at innklagedes tilgodehavende skulle dekkes i klagernes oppgjør etter salget gjennom den nye megleren. Dette har klagerne i ettertid bestridt.

 

Innklagede krever at klagerne dekker innklagedes utlegg og godtgjørelse for medgått tid.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om at innklagedes krav om dekning av utlegg og vederlag bortfaller.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt om oppdragsavtalen ble gjennomgått på møtet. På dette punktet reiser saken derfor bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under nemndas skriftlige behandling.

 

Nemnda nevner innledningsvis at det er flere feil ved utformingen av oppdragsavtalen. Oppdragsavtalen er ikke datert, og det fremgår derfor ikke nærmere hva som er oppdragets varighet utover at det i punkt 10 fremgår at varigheten ikke er lenger enn seks måneder. Det fremgår heller ikke et samlet, spesifisert kostnadsoverslag over det totale vederlaget og de samlede utlegg, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-4 første ledd nr. 6. Oppdragsavtalen punkt 7.1.1. og punkt 7.2 er også uklart utformet, og det kan ikke forventes at en forbruker skal forstå hva som egentlig fremgår av disse bestemmelsene. Utformingen av oppdragsavtalen er derfor i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.

 

Det første spørsmålet er om innklagede har krav på dekning av utlegg. Nemnda mener at innklagede har krav på å få dekket dokumenterte utlegg.

 

Det neste spørsmålet er om innklagede har krav på provisjon. Nemnda nevner innledningsvis at det følger av eiendomsmeglingsloven § 7-3 andre ledd at megler har krav på provisjon dersom handel kommer i stand innen tre måneder etter at oppdraget er utgått, med noen oppdragstageren har forhandlet med i oppdragstiden. Dette er tilfellet her.

 

Det følger av eiendomsmeglingsloven § 7-7 at vederlaget kan settes ned eller falle bort hvis det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse fra meglers side. I dette tilfellet mener nemnda at uklarheten rundt forståelsen av oppdragsavtalen punkt 7.1.1 sammenholdt med punkt 7.2, og manglende utfylling av avtalen utgjør en ikke ubetydelig pliktforsømmelse. Nemnda mener derfor at vederlaget inkludert tilrettelegging (kr 95 500) må halveres.

 

Klagen fører etter dette delvis frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Boa Eiendomsmegling Nordstrand AS har opptrådt i strid med god meglerskikk, og må kreditere klagerne halvparten av vederlaget, 47 750 kroner.