Klage nr 2017192
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 5. februar 2018. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Nordvik & Partners Eiendomsmegling Bygdøy Allé AS
Saken gjelder: Budgivning
Saksfremstilling:
Klageren ga bud på leilighet formidlet av innklagede. Klageren ønsket at selgeren skulle gi motbud til klageren på prisantydning. Selgeren gjorde imidlertid ikke det, og leiligheten ble solgt til en annen budgiver til en kjøpesum under prisantydning. Klageren hevder megleren opptrådte i strid med god meglerskikk og krever erstatning på differansen mellom leilighetens verdi på kr 4 100 000 og prisantydning på kr 3 900 000. Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren var budgiver på en leilighet formidlet av innklagede. Klageren hadde vært på to visninger og diskutert prisantydningen med megleren. Megleren opplyste at prisantydningen på kr 3 900 000 var den salgsprisen selgeren minimum ville selge til. Megleren viste til en lignende leilighet som ble solgt for kr 4 100 000, som klageren også visste om da han hadde deltatt i budrunden.
Klageren ga bud på kr 3 400 000. Budgiver 2 ga bud på kr 3 700 000 med frist til kl. 12:00. Klageren sendte SMS til megleren kl. 11:55 og opplyste at han foreløpig ikke ønsket å gi noe høyere bud. Klokken 12:11 sendte megleren en SMS til klageren hvor det sto at «selgeren vurderer motbud til den andre budgiveren, ønsker du å kjøpe denne leiligheten er det fint om du kommer på banen nå». Klokken 12:15 ringte klageren til megleren og sa at han kunne tilby
mer for leiligheten, men at han ønsket å gjøre det via et motbud. Megleren svarte at selgeren skulle gi et motbud til høystbydende først. Klageren ba om å bli kontaktet etterpå.
Klageren fikk ikke opplysninger om at selgerens motbud på kr 3 900 000 til den andre budgiveren ble avslått. Klokken 14:32 fikk klageren melding om at budgiveren ga et nytt bud på kr 3 750 000 med frist til kl. 14:45. Megleren skulle ikke ha akseptert en frist på bare 15 minutter da han på forhånd hadde satt minimumsfrist på 30 minutter. Klokken 14:35 snakket klageren med en annen megler som hadde tatt over budrunden. Klageren sa at han var villig til å gi prisantydningen på kr 3 900 000, hvis selgeren sendte et motbud. Megleren påsto at selgeren ikke var interessert i å gi motbud. Dette var uriktig, da klageren oppdaget etterpå at selgeren hadde gitt motbud 30 minutter før. Megleren mente også at klageren kunne få leiligheten hvis han ga bud på kr 3 900 000. Leiligheten ble solgt for kr 3 750 000 til den andre budgiveren.
Dagen etter sendte klageren en klage til daglig leder som avslo klagen. Klageren mener megleren har «løyet» og hindret klageren i å kjøpe leiligheten til prisantydningen. Klageren hevder megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk. Klageren krever erstatning på forskjellen mellom leilighetsverdien på kr 4 100 000 og prisantydningen på kr 3 900 000, som klageren tilbød å betale, og som selgeren ønsket å få.
Innklagede har i korte trekk anført:
Klageren hadde mange muligheter til å komme med høyere bud på leiligheten. Man kan på ingen måte kreve å få et motbud fra selgeren som en form for budforhøyelse, og det er vanlig at selgeren gir motbud til budgivere med det høyeste budet. Det er heller ikke krav om at man skal opplyse andre budgivere at motbud ikke blir akseptert.
I etterkant av at motbudet på kr 3 900 000 ble avslått, ble det lagt inn et nytt bud på
kr 3 750 000, hvor klageren igjen hadde mulighet til å gi et høyere bud. Dette ble klageren også oppfordret til av megleren. Klageren valgte likevel å ikke forhøye budet, og budet på kr 3 750 000 ble stående som siste og høyeste bud, som selgeren valgte å akseptere.
Innklagede kan ikke se at klageren har lidt et økonomisk tap og bestrider klagerens krav på erstatning. Megleren sørget for at klageren fikk opplysninger i hele prosessen. Megleren opptrådte i samsvar med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen klart ikke kan føre frem.
Det er selgeren som bestemmer om han ønsker å gi motbud eller ikke. Klageren kunne selv gitt høyere bud dersom han ønsket det. Megleren opplyste også klageren om at selgeren ønsket å gi motbud til den andre budgiveren fordi han hadde det høyeste budet. Dersom klageren ønsket å gi et høyere bud, burde han ha gjort dette umiddelbart for å ikke risikere å miste sjansen til å kjøpe leiligheten.
Når det gjelder fristen på budet til den andre budgiveren har megleren bare en plikt til å fraråde budgivere å sette en kort frist, men det er budgiver selv som velger om han ønsker å stå ved sitt bud, og hvilken frist han ønsker å sette.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.