Klage nr 2018004

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 19. mars 2018. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      EiendomsMegler 1 Oslo AS avd. Oslo Syd

 

Saken gjelder:               Budgivning

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kjøpte en leilighet formidlet av innklagede. Klageren mener megleren lurte han til å kjøpe leiligheten for kr 2 400 000, og at han ikke ble orientert om det høyeste budet som var gitt av en annen budgiver på kr 2 100 000. Klageren mener selgeren ville akseptert bud på

kr 2 300 000, og at megleren har lurt ham til å betale kr 100 000 for mye for leiligheten. Klageren hevder megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk og krever erstatning på
kr 50 000-100 000. Innklagede anfører at klageren er ansvarlig for sine handlingsvalg, og at megleren ikke har opptrådt i strid med god meglerskikk. Innklagede bestrider erstatningskravet.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:  

Klageren kjøpte en leilighet formidlet av innklagede. Klageren er funksjonshemmet.

 

Klageren fikk ikke vite summen på de andre budene som hadde blitt gitt på leiligheten. Megleren sa at klageren måtte gi bud på kr 2 400 000 for å kjøpe leiligheten. Klageren hevder megleren har lurt ham til å by kr 2 400 000. Budet, som klageren ga, var på kr 300 000 over takst. Dersom klageren hadde visst at det høyeste budet fra en annen budgiver var på
kr 2 100 000, og at eieren ønsket å selge til kr 2 300 000, kunne klageren gitt bud på
kr 2 300 000. Klageren mener megleren har lurt han til å betale kr 100 000 for mye for leiligheten.

 

Klageren har undersøkt med andre som bor i området som mener at leiligheten ikke er verdt kr 2 400 000.

 

Klageren fikk heller ikke mulighet til å se på leiligheten. Han trodde leiligheten var en
3-roms, men den er en 2-roms. En 3-roms leilighet i samme bygg ble solgt for samme pris som klageren kjøpte leiligheten for.

 

Klageren hevder megleren har opptrådt kritikkverdig og krever erstatning på mellom
kr 50 000-100 000.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Meglerens vurdering av leilighetens markedsverdi var på kr 2 350 000. Taksten ble satt til kr 2 300 000. Taksten var vedlagt salgsoppgaven.

 

Leiligheten ble annonsert på FINN.no med en prisantydning på kr 2 150 000. I salgsoppgaven angis totalprisen til kr 2 217 528 med tillegg av omkostninger.

 

Det kom tydelig frem av annonsen på FINN.no, salgsoppgaven og taksten at det er en 2-roms leilighet.

 

Klageren hevder at han ikke var på visning før han la inn bud. Innklagede har heller ikke funnet hans navn på visningslisten.

 

En annen budgiver ga bud på kr 1 850 000, kr 1 950 000 og kr 2 100 000. Interessentene ble orientert om budene.

 

Klageren ga bud på kr 2 400 000 med forbehold om at alle hvitevarer og sengen medfulgte. Etter forhandlinger mellom klageren og selgeren, ble forbeholdet om sengen strøket, og selgeren aksepterte budet.

 

Om megleren på salgstidspunktet var kjent med at klageren er invalid og funksjonshemmet er usikkert, men megleren skal uansett ha omsorg for og gi god rådgivning til interessenter og kunder.

 

Innklagede antar at megleren først møtte klageren på kontraktsmøtet, da han ikke var på visning. Klageren har ikke vært bistått ved fullmektig, verge eller fylkesmann, men klagerens mor har vært mye involvert i prosessen.

 

Klageren fikk informasjon om de tre første budene pr. SMS. Påstanden om at han ikke fikk orientering om at det høyeste budet var på kr 2 100 000, er ikke korrekt.

 

Klageren er selv ansvarlig for sine handlingsvalg, og han kan ikke senere laste megleren dersom han angrer.

 

Gjennomsnittsprisene for sammenlignbare objekter i perioden gir et riktig bilde av markedet på tidspunktet for kjøpet, og innklagede stiller seg tvilende til om undersøkelser som klageren har foretatt hos andre som bor i området, vil gi en kvalifisert vurdering av markedsprisen.

 

Eiendommen ble solgt til en pris som ligger 4,3 prosent over taksten og 2,1 prosent over meglerens prisvurdering. Det vil si ikke skyhøyt over det profesjonelle aktører vurderer som riktig markedspris, og heller ikke uvanlig høyt for det markedet som var på våren i 2016.

 

Megleren som hadde oppdraget har sluttet, og klagerens påstander om hva megleren har sagt muntlig kan ikke innklagede kommentere. Det er heller ikke dokumentert og kan derfor ikke tillegges vekt.

 

Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt om hvorvidt megleren har sagt at klageren måtte gi bud på kr 2 400 000 for å kjøpe leiligheten. På dette punktet reiser saken derfor bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under nemndas skriftlige behandling.

 

Det er dokumentert at innklagede har sendt budvarsel til klagerens/klagerens mors telefonnummer.

 

Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det er dokumentert at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk i budrunden. Det er ikke dokumentert at innklagede har utvist utilbørlig press eller har ført klageren bak lyset på noen måte. Det sikre utgangspunkt er at en interessent selv må vurdere om det skal legges inn et bud, og hvor høyt budet skal være.

Nemnda bemerker at det fremgår av salgsoppgaven på side 8 at eiendommen er en «2-roms leilighet».

 

Klagen fører etter dette ikke frem.

 

Beslutningen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.