Klage nr 2018002

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 9. april 2018. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      Aasen Eiendomsmegling AS

 

Saken gjelder:               Meglerens vederlag/utlegg/honorar

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede. Hun sa opp oppdraget etter litt over én måned. Klageren mener innklagede ikke har krav på fullt vederlag. Innklagede hevder det er avtalt at klageren må betale full provisjon ved oppsigelse av oppdraget.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:  

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede om salg av en borettslagsleilighet i november 2017. Klageren sa opp oppdraget i desember 2017. Salget ble ikke igangsatt. Klageren har blitt fakturert for informasjon fra forretningsfører, takst, fotograf. Det var avtalt fast provisjon på kr 39 000. I tillegg tilkom visninger med megleren til stede fastsatt til
kr 1 875 pr. visning, samt informasjon fra forretningsfører, sikringsobligasjon og eierskiftegebyr. Klageren har også betalt faktura for takst på kr 2 835. Klageren ba om å få tilsendt foto, men innklagede opplyste om at hun da måtte betale kr 39 000.

 

Innklagedes krav strider mot eiendomsmeglingsloven § 6-3 tredje ledd.

 

Klageren bestrider fakturaen fra innklagede på kr 43 541. Meglerens arbeidsinnsats estimeres til maksimum 3-4 timer. I og med at klageren allerede har betalt for takstmann og må betale for ny fotografering mm., mener klageren at disse utgiftene skal trekkes fra oppgjøret til

 

 

innklagede. Dette beløpet bør være langt lavere enn mottatte krav. Innklagede benyttet seg av forrige salgsoppgave fra et annet meglerforetak.

 

Et annet meglerforetak har solgt klagerens leilighet. De fikk ikke tilsendt noe av det bestilte materiale/foto eller opplysninger om boligen. Meglerforetaket er også en liten, sårbar bedrift med kun tre ansatte. Meglerprisen for dette oppdraget er en fastpris på kr 40 000, og dersom klageren skulle trukket seg fra oppdraget ville klageren måtte betale kr 9 900 og boligopplysninger, på til sammen kr 14 000.

 

Klageren er innstilt på å betale et rimelig vederlag i henhold til eiendomsmeglingsloven, men ikke full provisjon.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Det er korrekt at innklagede forbeholder seg fullt vederlag dersom oppdraget blir sagt opp.

 

Innklagede kan ikke se at det strider mot lov eller forskrift å avtale dette. Innklagede mener heller ikke at dette er å anse som en urimelig avtale etter avtaleloven.

 

Innklagede er en liten bedrift med to ansatte. Innklagede har et fast vederlag på kr 39 000. Dette anses i bransjen for å være nær et eksistensminimum. Dette gjør innklagede sårbare når de tegner oppdrag og arbeider med det, og innklagede må sikre at oppdragsgiveren står ved avtalen.

 

I dette oppdraget har innklagede lagt ned betydelig arbeidsinnsats og mange timer. Oppdraget var spesielt krevende da klageren ikke har tilgang til PC. Alt av papirer og dokumenter måtte derfor fylles ut og underskrives og innklagede måtte kjøre hjem til klageren. Egenerklæringen trengte klageren to forsøk på å fylle ut. FINN.no-annonsen og fotografiene måtte innklagede skrive ut på papir og levere hjemme hos klageren. Leiligheten var markedsføringsklar da klageren sa opp avtalen. Salgsoppgaven og FINN.no-annonsen var ferdig utarbeidet. Innklagede anslår at de har brukt 13-15 timer på oppdraget.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder meglerens krav på vederlag ved oppsigelse.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Oppdragstakerens krav på vederlag ved oppsigelse er regulert i eiendomsmeglingsloven § 6-5 tredje ledd:

 

«Oppdragstakeren har krav på et rimelig vederlag for utført arbeid dersom oppdraget sies opp av oppdragsgiveren. Dekning av utlegg kan kreves i samsvar med avtalen uten hensyn til oppsigelsen, jf. § 6-4.»

 

Etter eiendomsmeglingsloven § 6-4 første ledd nr. 7 skal det fremgå av oppdragsavtalen hva som gjelder ved oppsigelse av oppdraget. I oppdragsavtalen under punkt  «7.[o]ppdragets varighet» fremgår følgende om innklagedes krav på vederlag og dekning av utlegg:

 

«…[d]ersom oppdraget sies opp av oppdragsgiveren har oppdragstakeren krav på avtalt provisjon, utlegg og visninger.»

 

Det er klart at klageren må betale for de dokumenterte utleggene megleren har hatt i oppdragsperioden, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-5 tredje ledd og oppdragsavtalens punkt 7.

 

Spørsmålet er om meglerens krav på fullt vederlag ved oppsigelse av avtalen strider mot eiendomsmeglingsloven § 6-5 tredje ledd.

 

Klageren viser også til at hun måtte betale full provisjon for at megleren skulle oversende fotografier og informasjon om boligen til et annet meglerforetak.

 

Nemnda bemerker at eiendomsmeglingsloven § 6-5 er ufravikelig i forbrukerforhold, jf. § 1-3. Det følger av § 6-5 tredje ledd at oppdragstakeren har krav på «rimelig vederlag» ved oppsigelse fra oppdragsgivers side. I dette tilfellet følger det av oppdragsavtalen punkt 5 at det er avtalt fast provisjon kr 39 000. Etter punkt 7 fjerde punktum skal oppdragstaker ha krav på avtalt provisjon ved oppsigelse fra oppdragsgiver side.

 

Nemnda mener at denne bestemmelsen er i strid med eiendomsmeglingslovens ufravikelige bestemmelser. Dersom det som her er avtalt fast pris (provisjon), skal honoraret ved oppsigelse beregnes forholdsmessig ut fra medgått tid, jf. Bråthen, Eiendomsmeglingsloven Kommentarutgave, side 279.

 

En megler er forpliktet til å føre timer selv om det er avtalt fast pris, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-2 tredje ledd og eiendomsmeglingsforskriften § 7-2 første ledd. Megleren har ikke dokumentert timeforbruket på denne saken, men anslått at det har medgått 13 – 15 timer. Klager har til dette bemerket at det er brukt 3 – 4 timer.

 

Provisjonen må etter dette beregnes skjønnsmessig. Nemnda mener at vederlaget passende kan fastsettes til kr 15 000 inkl. mva. I tillegg må klageren dekke meglerens utlegg.

 

Nemnda nevner avslutningsvis at klageren også har måttet betale utlegg til forretningsfører m.m. på nytt, da innklagede nektet å oversende denne informasjonen til den nye megleren uten at klageren betalte full provisjon. Oppdragsavtalen punkt 8 er for øvrig ikke i henhold til eiendomsmeglingsloven § 6-4 første ledd nr. 6.

 

Klagen fører etter dette frem.

 

Beslutningen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Vederlaget til Aasen Eiendomsmegling AS reduseres fra 39 000 kroner inkl. mva til 15 000 kroner inkl. mva.