Klage nr 2018027

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 30. april 2018. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      PrivatMegleren Kvadrat

Oppegård Eiendomsmegling AS

 

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandling

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede om salg av en leilighet. Klageren mener megleren presset klagerne til å selge under prisantydning til en nær bekjent av megleren, og krever at meglerens vederlag faller bort. Innklagede bestrider klagerens krav.

 

Innklagede er representert ved advokat fra sitt ansvarsforsikringsselskap.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:  

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede om salg av en leilighet. Prisantydningen ble satt til kr 3 980 000. Klageren og megleren ønsket å oppnå en pris på mellom kr 4 100 000 – 4 200 000. Megleren mente det var svært realistisk at boligen ble solgt for den prisen.

 

Umiddelbart etter at oppdraget ble inngått, presenterte megleren en nær bekjent som interessert. Det ble avtalt en privat visning. Megleren foreslo en pris på kr 3 900 000, som klagerne naturlig nok valgte å ikke akseptere.

 

Megleren avholdt to felles visninger. Det kom åtte interessenter på visning, og det var flere som hadde meldt sin interesse via innklagedes hjemmeside. Megleren mente at dette var svært positivt med tanke på budrunden.

 

Under budrunden opplyste megleren at han ville få inn bud fra minimum tre stykker fra visningen, samt en som hadde gitt bud pr. tlf. på kr 3 700 000. Megleren ga lite informasjon under budrunden før det kom bud på kr 3 900 000. Klageren valgte til slutt, etter råd fra megleren, å akseptere dette da han forklarte at klagerne måtte se på dette som positivt, samt at budgiveren hadde en annen bolig på hånden for eventuell aksept dagen etter. Megleren forklarte at dette var meglerens nære bekjent som han hadde presentert på et tidligere tidspunkt, og som han hadde forklart at hadde et pristak på kr 3 900 000. Umiddelbart etter budet ble akseptert, følte klageren at megleren burde overlatt avholdelse av budrunden til en meglerkollega på kontoret.

 

Megleren har solgt fire leiligheter i sameiet. To av leilighetene ble solgt før klagerens salg og to av leilighetene ble solgt etter klagerens salg. Samtlige er solgt til betydelige beløp over prisantydning. Leiligheten klageren solgte ble omtalt som sameiets peneste og mest vedlikeholdte.

 

Klageren hevder megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk og krever at meglerens vederlag på kr 58 500 bortfaller i sin helhet.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Megleren bor og er lokalkjent i område. Megleren har derfor et bredt nettverk. Dette er også en av grunnene til at klageren valgte megleren. Megleren har barn på samme skole som kjøperen, og hun er en tidligere nabo. Hun har også vært en del på visninger tidligere. Forbudet mot egenhandel omfatter ikke dette.

 

Innklagede kan ikke se at klageren ble presset til å akseptere budet. Klageren har gitt motbud på under kr 4 000 000 og har akseptert å selge boligen under denne prisen.

 

Megleren har hatt flere salg i området, og to andre av disse har hatt lik prisantydning som klageren. Markedet er i bevegelse, og det er normalt at det ikke oppnås nøyaktig samme pris.

 

Megleren har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk, og det foreligger ikke grunnlag for nedsettelse av meglerens vederlag.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsnedsettelse.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Meglers vederlag kan settes ned eller falle bort i de tilfeller der det foreligger en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse» fra meglerens side, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Denne bestemmelsen gjelder kun nedsettelse av vederlag og ikke dekning av utlegg.

 

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. Det er ikke sannsynliggjort for nemnda at megleren presset klagerne til å akseptere budet.

 

Nemnda bemerker at når megleren introduserte en nær bekjent som budgiver, kan dette svekke selgerens tillit til megleren. Dette gjelder enn mer når den bekjente budgiveren avgir et «forhåndsbud», som lå under prisantydningen, og hva megler hadde uttrykt forventning om vedrørende salgssummen. Det foreligger imidlertid ikke brudd på forbud mot egenhandel i eiendomsmeglingsloven § 5-3.

 

Nemnda mener at meglerens håndtering av dette oppdraget ikke er i strid med eiendomsmeglingsloven eller forskriftene. Megleren har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk. En annen sak er at det kunne vært en fordel om megleren i dette tilfellet hadde overlatt budrunden til en kollega ved kontoret for å unngå mistanke om kameraderi.

 

Klageren har vist til at megleren har oppnådd høyere pris på andre tilsvarende salgsobjekter i området. Det er imidlertid ofte tilfeldig hvilken pris man oppnår på det enkelte objekt. Dette vil avhenge av en rekke faktorer, og erfaringen tilsier at «like» objekter kan oppnå ulik pris.

 

Det er ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.

 

Klagen fører etter dette ikke frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.